Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 22-årige historie. I dag: Legenden lever. Legenden lever
Slemmere enn Sex Pistols og lekrere enn David Bowie. Wayne County er dronninga som opplevde Stonewall på nært hold, festet med Andy Warhol og overlevde pønkere som Johnny Thunders og Sid Vicious. Fra Blikk nr. 11, 2005.Tekst: Reidar Engesbak. Foto: Halvor Haldorsen. Wayne har blitt Jayne og sammen med bandet The Electric Chairs gjestet hun nylig rockeklubben Elm Street i Oslo. Legender kommer og går. Andy Warhol sa at alle skulle få sine tilmålte femten minutter i rampelyset. Jayne er på overtid i så måte.
– Du er vel enig i at du er en legende?
– Å, jeg vet ikke jeg. Jeg er veldig ydmyk egentlig. Jeg er nok mer en som har overlevd, men jeg vet ikke hvordan jeg har klart det. Jeg har en sterk vilje. Og så er det musikken selvfølgelig. Musikken holder meg i gang, forteller Jayne County til Blikk før punkdraglegenden gikk på scenen liggende på gulvet foran et fullsatt hus – vrælende på gamle gode hits.
– Hva synes du om at det er så mange unge kids på konsertene dine?
– Joda, publikum blir bare yngre og yngre for hvert år. Men det er bare morsomt. Spesielt publikum i London er veldig unge.
– Hvor ser du på deg selv i dagens musikkmiljø?
– Jeg har aldri passet inn noe sted og har vel alltid vært min egen sjanger. Folk har prøvd å plassere meg som punk, og som glamrock, men jeg har ikke passet i noen av dem. Men jeg likte punken veldig godt fordi den var passe trashy og vulgær.
– Hører du mer hjemme i den moderne queerbevegelsen, da?
– Jeg lever det livet som folk nå studerer i lesesalene. Jeg gjør bare det som faller seg naturlig for meg. Jeg vil ikke passe inn noen steder. men det er vel det som er queer, ikke sant?
Sammen med Warhol-transene
Jayne startet livet som Wayne i en småby i Georgia, USA. En småby der religionen styrte alt. Likevel oppdaget Jayne magiske saker som The Beatles og horrorfilmer. Da hun flyttet til Atlanta, oppdaget hun omsider dragdronninger og skjønte at hun måtte kjøpe seg en bussbillett og komme seg av gårde til San Francisco. Men Jayne nådde aldri fram. Hun glemte å skifte buss, og endeholdeplassen ble New York i stedet. Her tok det ikke lang tid før Jayne ble en del av byens dragmiljø. Hun opplevde Stonewall-opprøret på nært hold i juni 1969. Politiet stormet homoklubben Stonewall In i Christopher Street i New York den gangen homoklubber var forbudt. I et opprør som varte i tre døgn, ble politiets spesialtropper jaget på dør av illsinte homser, lesber, transer og dragdronninger. En stund etter begynte Jayne å vanke med favorittransene til Andy Warhol: Candy Darling, Holly Woodlawn og Jackie Curties. Hun spilte etter hvert også i Warhols teateroppsetninger, blant annet i «Pork». Men det var rock'n roll som var den store lidenskapen, og snart hun en karriere som dj på New Yorks rockescene. Der vanket hun med David Bowie, Patti Smith, Kiss og The Ramones før hun omsider fikk stablet sine egne band på beina: Wayne County & The Backstreet Boys og Wayne County & The Electric Chairs. Med låter som «Fuck Off», «Toilet Love» og «Paranoia Paradise» var bandet drøyere enn Sex Pistols.
Flere selvbiografier
I dag kan Jayne County kan se tilbake på en broket karriere med flere nedturer enn oppturer. Opphold i Berlin og London, filmrolle i Derek Jarmans «Jubilee», neseoperasjon og hormonkur er bare en brøkdel av historien. Historien hennes kan du lese i hennes selvbiografi «Man Enough To Be A Woman». Jayne County anno 2005 minner om en blanding av Sossen Krogh og Patti Smith. Glamouren, sminken, håret og tennene sitter ikke der de skal ennå, så Blikks fotograf blir sendt på dør. Etterpå forteller Jayne at hun allerede har begynt å skrive på en ny bok om sitt liv.– Mye av handlingen er fra den tida jeg dro hjem til sørstatene til min mor. Sørstatene er et fascinerende sted. De lever fortsatt som de gjorde under borgerkrigen. De er for så vidt hyggelige mennesker, men de dolker deg i ryggen før du vet ordet av det. Jeg har et fantastisk kapittel om begravelsen til tanta mi. Hun ligger i kisten og alle står rundt og hyler om hvor mye de elsket henne. Og så ville de plutselig at jeg skal kysse henne. Kan du tro det? Aldri i livet! Og de synes vi er rare? Nei, fuck den dritten! hyler hun.
Elsker Courtney Love
Jayne er som legender flest. Det vil si: legender som har levd et liv vi vanlig dødelige bare kan lese om. Hun er slørete i blikket, vimsete og vrøvlete. Men at hun er en legende merkes når hun snakker. Alt som kommer ut av munnen er «matter of facts». Som for eksempel at hennes første band, ironiske nok, hadde navnet Backstreet Boys. – Ja gud, har de ikke kommet langt syns du? Jeg er veldig stolt av dem, ler Jayne med hes latter. Backingbandet hennes heter nå Electric Chairs og sammen farter de Europa rundt for å glede stadig yngre punkqueers og andre rock'n roll-hjerter. Rykter vil ha det til at selvbiografien hennes «Man Enough To be A Woman» skal filmes. Selv vi hun ikke ut med noen detaljer.
– Men hvem vil du skal spille hovedrollen?
– Vet du? Først ville jeg at Lady Bunny skulle spille meg. Men ikke nå lenger. Vi er midt i en kjempekrangel. Jeg hater henne! Jeg mener, hun går rundt i mine gamle klær fra 1973! Jeg synes at Courtney Love hadde passet perfekt til rollen. Jeg har alltid elsket henne, men jeg har aldri skjønt den greia hennes med heroin. Jeg elsker piller og alt sånt. Men nåler og heroin har jeg aldri skjønt meg på. Jeg vil ikke dø. Så enkelt er det.
