Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 22-årige historie. I dag: Yrke: Prostituert.

Yrke: Prostituert

I Norge ble kjøp av sex forbudt fra og med 1. januar i år. Men den unge eks-politikeren «Jonas» har ingen planer om å slutte å prostituere seg.

Fra Blikk nr. 2, 2009.
Tekst og foto: Hege Olsen.

«Jonas» synes at det er veldig trist at politikerne nå har kriminalisert frivillig prostitusjon mellom voksne mennesker.
– Jeg synes det umyndiggjør mennesker og tar fra dem retten til å bestemme over egen kropp. I tillegg tror jeg kriminalisering vil føre til enda mer sosial utestenging av prostituerte, og det vil sannsynligvis føre til at kriminelle får et enda større grep om prostitusjonsmarkedet. Det er veldig leit, for det trenger ikke å være slik, sier «Jonas» som er i begynnelsen av 20-årene.

Han har vært partipolitisk aktiv og hatt diverse verv i organisasjoner. Han har jobbet i helt vanlige yrker, men har også solgt sex omtrent en gang i uka i flere år. Han begynte å selge sex – nærmest ved en tilfeldighet.
– Jeg var 19 år og satt og chattet på et nettsted for homofile. Der var det en mann i 40-årene som tok kontakt. Først sa jeg at han nok dessverre var over den aldersgruppen jeg søkte. Da tilbød han meg 2500 kroner for å ha sex. Jeg ble veldig overrasket, men gikk jeg med på det. Det angrer jeg ikke på. Vi møttes hjemme hos meg, vi hadde helt grei sex og jeg ble 2500 kroner rikere.

En håndfull menn
«Jonas» ønsker ikke å stå fram med fullt navn og ansikt – selv om det ikke er hemmelig for hans nærmeste venner at han selger sex.

– Hvordan går du fram for å få kunder?
– Jeg kjenner en håndfull menn som jeg har sex med jevnlig, og det tror jeg er det mest vanlige. Jeg har funnet de fleste på nettet og jeg holder kontakten med dem via nettet.

– Hva slags kunder har du?
– Den typiske kunden min er en gift bifil mann i 50-årene. Men jeg har solgt sex til mange i forskjellige aldre. Alt fra menn over 60 til under 30, og fra menn i rullestol til d som har spesielle fantasier de ikke tør dele med partneren sin. Noen er veldig bevisste på hva de vil ha, mens andre ønsker bare noen de kan være intime med.

«Jonas» hevder at han har så sikker sex som mulig med kundene sine.
– Jeg suger dem med kondom til og med. For mer penger ville jeg nok ha sugd uten kondom, men dersom du mener analsex uten kondom, så er det uaktuelt.

Han innrømmer at han likevel er redd for å bli smittet av hiv eller andre seksuelt overførbare sykdommer, men tviler på at han er mer utsatt enn andre homofile.
– Betaling øker jo ikke smittefaren. Jeg har færre partnere enn mange ikke-prostituerte, jeg beskytter meg og jeg tester meg jevnlig for sykdommer.

Redd farlige kunder
Til tross for den at den nye loven både kan gi bøter og fengsel i opp til seks måneder, eller begge deler, kommer ikke «Jonas» til å slutte å selge sex.
– Men jeg merker to ting; at færre nye menn tør ta kontakt, og at de jeg allerede har god kontakt med knytter seg enda sterkere til meg. Forbudet gjør det også farlig å kontakte nye. Det kan jo være en politimann som gjemmer seg back et nickname i et chatterom eller som møter en på avtalt gatehjørne. Nå framover blir etablerte forhold gull verdt, tror «Jonas».

– Er det mange andre homser på din alder som selger sex?
– Det kommer an på hva du mener med å selge sex. Hvis du tenker at å selge sex er å ha sex for å få materielle ting, så tror jeg det er veldig mange. Gutter som har sex i gjengjeld for ferier og klær selger i så fall sex, og det samme gjør gutter som tjener penger på å spille i pornofilmer. Rocco for eksempel, selger sex, men få vil tenke på han som prostituert. Uansett hvordan du definerer sexsalg, er det vanskelig å si hvor mange som gjør det. Det meste er veldig skjult. Det eneste som er helt sikkert, er at langt flere selger sex enn de som henger utenfor London og på saunaene.

– Er det mer frykt blant kundene nå som sexkjøp er straffbart?
– Ja, de er mer nervøse, og nervøse kunder er ikke bra. Det jeg frykter mest, derimot, er at sexkjøpere fra nå av i større grad kommer til å være farlige mennesker. Før var det mange genuint snille mennesker som kjøpte sex. Nå er det bare de som er villige til å bryte loven som vil kjøpe. Det gjør livet mye farligere for oss prostituerte. Politikerne aner ikke hva de har gjort.

Frivillig byttehandel
Ifølge «Jonas» er homoprostitusjon et eksempel på at prostitusjon kan være en frivillig byttehandel.
– Men mangelen på oppmerksomhet og kunnskap om homoprostitusjon er med på å opprettholde fordommene om at prostituerte er «svake» og at vi er en form for ofre. Jeg er ikke et offer.

– Hvorfor får menn som selger sex så lite oppmerksomhet, tror du?
– En grunn kan selvsagt være at kvinnelige prostituerte er mye mer synlige. Mannlige prostituerte henger ikke på gata. En annen grunn kan være at kulturen og kjønnsrollemønsteret vi er oppvokst med dessverre har gjort det mest naturlig å tenke på kvinner som prostituerte.

«Jonas» føler ikke at han har tatt noen skade av å selge sex, men han kjenner andre som sliter med selvfølelsen i etterkant.
– Jeg kjenner noen som føler at de har solgt sitt indre, og som sliter med skyldfølelse i lang tid etterpå. Men jeg har aldri tenkt at jeg selger mitt «indre» når jeg selger sex. Sex trenger ikke å handle om noe «indre». Hvis man kaster et blikk på homomiljøet i Oslo, ser det ut til at jeg ikke er alene om å mene at det er greit å ha sex uten altfor dype følelser. Jeg ville aldri ha solgt følelsene mine, men jeg selger gjerne sex.

– Hva føler du etter at du har solgt sex?
– Da føler jeg at jeg har gjort en ærlig jobb.