Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 22-årige historie. I dag: Kjærligheten sjekker ut.

Kjærligheten sjekker ut

Minken Tveitan og Maren Bergem Owe har i lange perioder spilt Norges mest sette lesbepar. Det mener de heterofile skuespillerne at de har vokst på. I mars kan du se dem avslutte Ellen og Vildes kjærlighetshistorie i «Hotell Cæsar».

Fra Blikk nr. 3, 2007.
Tekst: Kjersti Eidem Dyrhaug. Foto: Edvard Troy Bruheim.

Maren: Ellen har vært borte en stund. Det ble jo slutt mellom dem da Vilde hadde vært utro med en mann slik at de kunne få barn sammen.
Minken: Så nå kommer Ellen tilbake og er ordentlig lesbisk med rockestjernekjæreste, og Vilde må forholde seg til det. Det blir litt sårt.

Minken har spilt Vilde i «Hotel Cæsar» fra august 2004. Maren begynte innspillingen av rollen som Ellen i januar 2005.

Maren: Ellen kommer inn som en eksperimentell råtass. Hun er veldig opptatt av seksuell utfoldelse i alle farger og fasonger, og bruker Vilde som prøveklut.
Minken: Vilde selv skjønner ikke den udefinerbare tiltrekningen og prøver å kjempe i mot. Men hun ville ha nærheten til Ellen, og gjennom den blir hun tvunget inn i Ellens eksperimenter med lesbisk sex, gruppesex, sex med ukjente par og eldre menn.

Vanskelig å bli lesbisk
Minken forteller at hun syntes det var vanskelig å spille Vilde da Ellen første gang kom inn i serien.

Minken: Jeg sleit mye den perioden. Jeg hadde akkurat fylt 19 år. Plutselig skulle jeg leve meg inn i alt dette. Jeg måtte gå over mange grenser og det påvirket meg veldig privat. Jeg var ikke noe flink til å skille meg selv fra karakteren og ble med på alle Vildes krumspring. Ikke er jeg lesbisk heller, så det ble plutselig jævlig vanskelig å skulle stå der i studio og ha følelser for ei jente. Så jeg fikk all dritten på en gang. Lesbisk var bare en del av kaka.

Blikk: Så det var dritt å være lesbisk?
Minken: Ja, det var faktisk det. Men synes ikke alle det er litt dritt å oppdage at de er homo i begynnelsen? Jeg tror ikke så mange tenker, «juhuuuuuu I’m gay». Så selv om det bare var karakteren min som var det, syntes jeg det var litt vanskelig å være homo. Men andre gangen Ellen kom tilbake i serien, og vi faktisk blir kjærester, ble det veldig fint. Når jeg ser på det etterpå, synes jeg det er perfekt.

Vokste på kjærligheten
Maren: Jeg syntes ikke det var så traumatisk, men så slapp jeg mye billigere unna siden det var Minken som måtte spille i alle de kvalme sexscenene. Det eneste jeg virkelig hadde problemer med var at jeg skulle spille aggressiv, nærmest overgripende, i de intime scenene med Minken.
Minken: Det ekleste var da jeg skulle ha sex med et par, og jeg driter i om han leser dette, men den gamle ufyselige mannen skulle klå på meg og stønne. Det er den kjipeste opplevelsen jeg har hatt i Cæsar.
Maren: Legg merke til at den kjipeste opplevelsen i din lesbiske historie er å kline med en mann. Haha …

Etter den første perioden hvor Ellen er råtass, blir hun borte en stund før hun kommer tilbake i serien. Og denne gangen blir det god gammeldags kjærlighet.

Maren: Det var så godt at vi kunne forelske oss siden det hadde vært så overseksualisert første gangen. Ellen skjønte at hun hadde vært en stut, og at hun innerst inne var fryktelig glad i Vilde. De møttes på gata mens Ellen hadde en fryktelig dårlig betalt jobb som marihøne. Hehe … det var litt kleint ja, men etter det ble det bare dem.
Minken: Måten de finner tilbake til hverandre på og at Vilde klarer å tilgi – det har personlig lært meg mye om å tilgi. Jeg vokste på det.

Kysset i garderoben
Blikk: Hvordan var det å skulle spille forelsket i ei jente?
Maren: Jeg syntes ikke det var vanskelig. Det jeg syntes var litt trøblete i begynnelsen var det kroppslige. For meg stopper det liksom med pupper. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av hendene mine.
Minken: Det gikk veldig fint. Jeg bare … kom igjen! (Minken slår ut med armene og skyter brystet fram).
Blikk: Var «Hotel Cæsar»-gjengen litt sånn ekstra opptatt av deres romanse, fordi dere er to jenter?
Minken: Du kan vel si at videoer der vi kysser har blitt vist mange ganger på julebord og sånn. Grisene.
Blikk: Ja, hvordan var det å kysse?
Maren: I begynnelsen tenkte vi ikke så mye på at det var en jente vi skulle kysse. Det var mer det å skulle kysse noen du ikke kjente. Så vi øvde oss i garderoben.
Minken: Ja, det er en regel uansett. Skal man kysse på film eller tv, kyss på forhånd. Få det unnagjort.
Blikk: Tenkte dere mye på om dere spilte kjærligheten deres troverdig?
Minken: Ja. Jeg tenkte, «kan noen i det hele tatt tro at vi er lesbiske?».
Maren: Jeg begynte plutselig å lure på … hvordan kysser jenter egentlig? Er det annerledes? En annen oppskrift? Det var så viktig for meg at kjærligheten mellom Ellen og Vilde så ekte ut.

Homofob pappa
Minken kaller Vilde for Ellenofil. Hun tror ikke Vilde egentlig er lesbisk, og heller ikke at det kunne vært andre kvinner enn Ellen for Vilde. Som privatpersoner og kolleger er Minken litt Marenofil også.

Minken: Jeg kunne ikke gått gjennom alle de rundene, eller spilt så intimt med en annen kvinne enn Maren. I perioder har hun tatt litt ekstra vare på meg. Hun gir meg trygghet.
Maren: Selv om vi ikke ser hverandre så ofte, så har vi fått et nært forhold. Vi er knyttet til hverandre.

I serien har Ellen en pappa som er ekstremt homofob og som tar fullstendig avstand fra Ellen når hun forteller at hun er lesbisk.

Maren: Det har faktisk vært ganske vanskelig å takle. Jeg har liksom ikke klart å tro at noen foreldre velger ikke å godta barna sine. Det verste er at jeg har pratet med mennesker som har opplevd noe liknende, og det provoserer meg ekstremt mye. Jeg har helt klart blitt mer opptatt av homofobi og komme ut-problematikk etter at jeg spilte Ellen. Jeg må innrømme at jeg faktisk nesten er glad for at jeg ikke er lesbisk. At jeg har sluppet å oppleve sånne ting.

«Jævla lesbehore»
Minken: Jeg har faktisk fått tilbakemeldinger fra homovenner av meg, som sier at vi er tøffe og synlige
Maren: Jeg får mailer fra jenter som sier at det har betydd mye å se oss, og at det har gjort at de tør å bli sammen med ei jente selv. Eller i det minste turt å snakke om det.
Blikk: Føler dere at dere gjort en forskjell?
Minken: Der og da tenkte jeg ikke noe på det. Men når jeg vet at det har sittet unge jenter der ute som kanskje har tvilt eller lurt på om de er lesbiske, så synes jeg det er fint at de har kunnet se en lesbisk kjærlighetshistorie på tv.
Blikk: Hvilke andre tilbakemeldinger har dere fått?
Maren: «Jævla lesbehore», har jeg blitt kalt. Da tenker jeg, «vel vel … jeg er ikke Ellen, jeg er ikke lesbisk, så du kan si og tenke hva du vil». Det har gitt meg den avstanden jeg har trengt.
Minken: Jeg får sånn … «er ikke du hun som kler av seg på tv? Hun lesbiske og bla bla bla». Det er ikke alltid så veldig hyggelig. Jeg er ikke Vilde.

Støtter lesbiske foreldre
Minken forteller at hun stadig blir forsøkt sjekket opp av både jenter og gutter som har sett Vilde på tv.

Maren: Jeg har ikke lagt merke til så mye sjekking. Det er mer at folk, særlig jenter, har behov for å prate. Sånn «jeg tror jeg kanskje er bifil». Da trenger ikke jeg si noen ting. De står for all snakkinga.
Blikk: Vilde og Ellen vil ha barn. Det viser seg ikke å bli så lett. Har dere tenkt mer over hvor vanskelig det er for lesbiske å få barn etter det?
Maren: Dette er faktisk ingen ny tanke. Men hallo, hvem som helst kan få barn. Ja , heterofile altså. Du kan være psykopat, alkis og så videre, men barn er det bare å skaffe. Og så skal det være så vanskelig for ressurssterke lesbiske, bare fordi de er lesbiske! Jeg synes det er trist.
Minken: Og når man hører argumenter om at barn blir mobbet fordi de har lesbiske foreldre, tenker jeg … Herregud! Unger finner jo alltid noe å mobbe hverandre for uansett.
Blikk: Har dere tenkt på hvor politisk aktuell den problemstillingen er med diskusjonen rundt felles ekteskapslov?
Maren: Jøss, det har jeg ikke tenkt på. Vi burde nok følge bedre med.
Minken: Noen burde fortelle oss det. Vi kan jo ikke ha oversikten over alt vi spiller.
Maren: Jeg har blitt mer følelsesmessig involvert i homospørsmål av å spille Ellen. Om jeg har blitt mer politisk engasjert … det vet jeg ikke. Jeg går ikke i tog for å si det sånn … men egentlig … hvorfor ikke?