Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 22-årige historie. I dag: – Et samfunnsproblem.

– Et samfunnsproblem
– Cruising kan kanskje sees på som et lite samfunnsproblem, sier advokat Ådne Jareld som snakker på vegne av anonyme beboere et sted i Oslo som ønsker å få bukt med problemet i deres nabolag.

Tekst og foto: Kjersti Eidem Dyrhaug.
Fra Blikk nr. 12, 2004.

Det er ikke bare på Sognsvann at beboere klager over homosex i buskene. I sommer folk på Biri over at denne «unaturlige seksualiteten» utfoldet seg i nabolaget. De mente trafikken var ubehagelig og skapte utrygghet. Utrygghet var også argumentet klientene til advokat Ådne Jareld brukte da de kontaktet han.

– De har fortalt meg om åpenlyse offentlige sexshow, funn av sprøytespisser og tomme pakninger for viagra. Du kan tenke deg selv hvor ubehagelig det ville vært å komme sent hjem fra jobb, eller skulle ut på en kveldstur med familien og så bli møtt av dette. Det er ikke akkurat noen pryd for et nabolag, sier Jareld.

– Skadelig for mindreårige
Ifølge advokaten reagerer hans klienter mest på er de seksuelle handlingene som utspiller seg. Den siste observasjonene som er blitt gjort i det gjeldende området, er to menn som hadde sex med hverandre opp mot en bil.

Jareld påpeker at de voksne i området finner det svært ubehagelig å oppleve slike episoder, men at de er mest bekymret for barna. Selv om det ikke har skjedd, er de redd for at barna skal bli antastet. De mener også at en visuell opplevelse kan være svært skadelig for mindreårige.
– Det er ille nok å se sånt. Det er i hvert fall et bilde jeg ikke ønsker på netthinnen min. Men får man det servert, har man ikke noe valg.

Etterlyser indre selvjustis
Jareld forteller at beboerne i området er inne i en prosess med å bringe politi og politikere på banen. De ønsker også å bruke han som advokat som talerør, men vil at det skal holdes hemmelig hvilket sted det er snakk om.
– De vil ikke ha noen personlige relasjoner til dette miljøet. De er rett og slett redd for at det skal oppstå truende situasjoner eller konfrontasjoner med de som holder på.

Jareld påpeker at åpenlys sex på offentlige plasser er ulovlig i henhold til straffelovens paragraf 390 a og 201. Hittil har likevel ikke hans klienter levert inn noen anmeldelse. Jareld kontaktet Blikk på vegne av sine klienter fordi han tror at problemet med cruising bør løses innad i homomiljøet.

«Homofile har også ansvar for at verden går videre», som han sier.
– Det er merkelig at det skal være behov for noe sånt som denne cruisingen, men det er de som eier problemet som må løse problemet. Det må jo bare gagne dere homofile som gruppe om dette tas opp innad. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dere har et behov og ønske for indre selvjustis. Det jeg synes er så merkelig er at når homofile ønsker å bli integrert og akseptert, da kan vel ikke slik opptreden være noe som homofile ønsker å bli forbundet med, spør Jareld.

Sovende paragrafer
Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) understreker at cruisingmiljøet ikke ledes av noen eller er en fast gruppe. Derfor er det etter LLHs mening også umulig å kontakte disse.

Ifølge jurist Stian Sigurdsen i LLH, har ingen noen gang blitt dømt for cruising.
– I praksis er ikke cruising veldig ulovlig. Etter hva jeg vet, så har denne problematikken aldri vært oppe i norsk rettspraksis og ingen er noen gang domfelt for cruising. Selvfølgelig har man sex foran en politibil, kan nok politiet velge å arrestere deg, men det gjelder jo alle par. Sånn jeg ser det, vet politiet hva som foregår på de forskjellige cruisingstedene og vurderer det slik at det er best at det skjer faste steder der alle deltakere er inneforstått med hva som foregår.

Politikere for cruising
Bystyrepolitikerne Ola Kvisgaard (H) og Ragnar Kværness (Ap) samarbeidet på tvers av partigrensene og fikk stoppet SVs forslag om «å regulere bruken av parkeringsplassen» ved Sognsvann. Nå har Friluftsetaten i Oslo tatt øksen i egen hånd og tynnet kraftig ut «cruisingskogen».

Klipping av busker, bedre opplysning og forbud mot nattparkering på deler av plassen skulle hindre uønsket aktivitet, ifølge SV-politikeren Heidi Rømming. Denne uønskede aktiviteten(e) var «omsetning av ulovlige varer og tjenester». I forslaget hennes sto det ingenting (direkte) om sex eller cruising.
– «Men her er det snakk om cruising», tenkte jeg med en gang, forteller Ola Kvisgaard, Rømmings kollega i miljø- og samferdselskomiteen og medlem i Høyres bystyregruppe i Oslo, til Blikk.

Aldri hørt om fenomenet
Han følte at homofili og cruising ble koblet direkte til narkotikaomsetning og lovbrudd, prostitusjon, noe han fant veldig stigmatiserende. Kvisgaard kontaktet den andre åpne homofile politikeren i bystyret, Arbeiderpartiets Ragnar Kværness, som ble hans alliansepartner i saken ved å ta saken opp med sine partikolleger i miljø- og samferdselskomiteen.

Men da Rømming la fram saken for komiteen for samferdsel og miljø, nevnte hun fortsatt ikke cruising. Aps Rune Gerhardsen endte opp med å spørre: «Trenger vi å gå rundt grøten? Det er vel noe sexgreier som foregår der?»

Heidi Rømming, tidligere bydelsleder i Sogn bydel, benektet dette og sa at hun aldri hadde hørt om fenomenet «cruising» før.
– Men det er klart at hun vet hva som foregår. Når Rømming ikke nevner sex, så virker det som en bevisst agenda for å tåkelegge hva det egentlig handler om, sier Kvisgaard.

Mange rykter – ingen anmeldelser
– Da jeg skjønte hvordan forslaget ble oppfattet, ble jeg forferdelig ulykkelig. Jeg kan bare beklage, det var ikke ment sånn i det hele tatt, sier Rømming til Blikk.

Grunnen til at forslaget hennes ble fremmet i første omgang, var planene om å sette opp en skateboardramp i nærheten av Sognsvann t-bane. Tilbakemeldingene Sogn bydelsutvalg fikk, var at der oppe var det ingen av barna som fikk lov av foreldrene til å være på kveldstid uansett. Ryktene gikk om skyteepisoder og bydelspolitiet mente det ble omsatt narkotika der oppe.

Konfrontert med at det aldri har vært anmeldelser eller arrestasjoner på parkeringsplassen ved Sognsvann for slike grunner ryktene hevder, innrømmer Rømming at det meste er, akkurat, rykter. Men at de likevel framstår som sannhet for beboere i området.

Få uker etter møtet i komiteen, tynnet Friluftsetaten i Oslo ut busker og hogget ned mange av trærne på et av de mest brukte cruisingområdene ved Sognsvann.
– Vi kommer til å flytte fuglekassa som Frontrunners «förer» med kondomer for oss, fra det gamle cruisingområdet til der det eventuelt oppstår et nytt. De kan ikke fjerne den, for da ødelegger de det hiv-forebyggende arbeidet vi gjør der, sier Arne-Harald Hanssen i Helseutvalget for homofile, som synes det naturlig at Friluftsetaten med jevne mellomrom ønsker å tynne skogen og gjøre det lysere.
– Jeg tror ikke de gjør dette utelukkende på pur «f» mot homsene.

Lavterskeltilbud
Kari Pahle, leder for SV’s bystyregruppe, stiller seg uforstående til at SV kunne ha fremmet et forslagsom kunne bli oppfattet som stigmatiserende av homofile.
– Da jeg ble inneforstått med at det kunne oppfattes som sårende, ble jeg dødsfortvilet. SV er jo veldig opptatt av ikke å diskriminere eller stigmatisere, sier Pahle som håper saken ikke har gitt homovelgere et feilaktig inntrykk av partiet.

Forslaget til Rømming nådde aldri fram til en bystyrebehandling og er ikke lenger en politisk sak.

Ragnar Kværness sier at cruisingsaken har blitt en symbolsak. Verken han eller Kvisgaard karakteriserer seg som noe «homopoliti», men de mener at homopolitikk og kamp mot stigmatisering har med det gode samfunn å gjøre.
– Man kan ikke jage folk rundt, sier Kværness, som selv ikke kan se noe negativt i cruising.

– Så lenge man ikke skader, forulemper eller utnytter andre, må dette være greit. Noen gjør det fordi det er spennende. Det kan være unge, gamle, åpne eller skjulte homoer. Noen av dem er gifte og lever heterofilt. Felles er at de har et anonymitetsbehov. Jeg tror en stor andel er de som har dårligst forutsetninger andre steder. På den måten blir cruising et lavterskeltilbud for mange, mener Kvisgaard.