Noen saker kan du kun lese i magasinutgaven av Blikk. I romjula kan du lese et utvalg saker fra 2015. I dag: Fest for friganerne.

Med kassebil og lommelykt redder Sara, Mange og Martine indrefilet, nakkekoteletter og gåsepaté fra søpla. Delikatessene deler friganerne med venner og bekjente i ekte Robin Hood-ånd. Saken sto på trykk i Blikk, januar 2015.

Gradestokken har sunket til minus tre og klokka har passert ti om kvelden. Blikk venter på Sara, Mange og Martine, tre friganere som skal ta oss med ut på jakt i Oslo. Målet er avfallsdunkene til grønnsakshandlere og delikatessebutikker. Hva som vil stå står på menyen for neste dags måltider, er ennå uvisst. Det vil vise seg i løpet av kvelden.

Sara og Mange er forlovet og lever livet som studenter. Når den lånte kassebilen kommer kjørende til møtestedet vi har avtalt, har venninnen Martine også kastet seg med i kveldens jaktlag. Godt stablet sammen i førerhuset legger vi ut på veien og første stopp er Grønland i Oslo sentrum.
– Der ligger de beste grønnsaksbutikkene, forklarer Mange med bredbeint australsk aksent.
– Jeg kommer fra Sydney og flyttet til Norge for åtte måneder siden for å være sammen med min kjære, sier hun og legger hånden på låret til Sara, kveldens sjåfør.

Ikke som i Sydney
I likhet med de to andre er heller ikke Mange noen jomfru når det kommer til dumpster diving, som best kan oversettes med søppelplukking på norsk, men Oslo er ikke som Sydney ifølge Mange.
– Det er en overflod i Oslo jeg ikke har sett andre steder. Det vil du få se selv i løpet av kvelden. Det er helt utrolig hvor mye mat som kastes.

Sara svinger inn på Grønlandstorg og parkerer foran to store jernporter med kjetting og hengelås.
– Men hengelåsene er sjelden i bruk, forteller Sara og åpner den ene jerndøra på vidt gap.

Her inne står det grønne plastdunker på rekke og rad.
– Martine! Har du sekken, roper Sara mens Mange allerede er på vei oppover i en stabel med grønnsakskasser.

En grønn raring
Martine står klar med sekk og lommelykt og én etter én åpnes søppeldunkene.
– Hva heter disse? Det ser ut som blomkål, men det er ikke det, sier Sara spørrende.
– I så fall er det blomkål på LSD, foreslår Blikk uten å være til særlig hjelp.
– Det er romanesco, fastslår Mange.

Sara henter, ikke bare én men en liten haug av grønnsaken med det psykedeliske utseendet.
– Romanesco er en krysning mellom blomkål og brokkoli og er ganske ny på markedet. Den har en mild og fin smak og minner litt om blomkål, sier Mange og begynner straks å fantasere om en grønn og fyldig suppe.

Queer og etikk
Som nyforlovet par og studenter har Sara og Mange så mye å rutte med.
– Vi har spart mange utgifter på å dumpster dive. Selv de gangene vi ser at andre har vært et sted før oss, så er det likevel nok av mat, fin mat, å hente. Det sier litt, forklarer Sara når vi igjen sitter i bilen på vei mot andre søpledunker i byen.

– Handler det bare om økonomi, eller ligger det en filosofi i bunn?
– Klart det gjør. Denne måten å leve på er både queer og etisk. Dette er mat som ellers ville blitt fraktet til en søppelhaug. Jeg vil ikke bidra til dette forbruket og ved å dumpster dive føler jeg at jeg bidrar på min måte, sier Mange ivrig.
– Men vi jakter ikke mat kun til oss selv. Vi deler med andre av det overskuddet som finnes. Det handler om å gå tilbake til den gangen man sanket mat til flokken sin. Vi vet aldri hva vi finner, men det gjør at vi må tenke kreativt – og samtidig betyr det at vi får et variert kosthold.

Indrefilet og gåsepaté
Sara parkerer bilen bak en butikk med adresse Ekeberg og postkode 1178. Martine som er passasjer i baksetet, har fått mindre plass å boltre seg på nå som grønnsakene fra Grønland har fått plass. Og enda mindre plass blir det etter dette stoppet også.
– Her på Ekeberg er vi forberedt på det meste. Her har vi funnet mye god mat tidligere, forteller hun og åpner nærmeste søppeldunk.
– Se her! Blåbær og bringebær! Det er dyre saker og disse pakkene ser helt perfekte ut. Kan ikke skjønne hvorfor de er kastet, spør Martine lettere oppgitt før hun med ett legger på sprang mot Sara som har ropt «NAKKEKOTELETTER!»

Hun holder triumferende opp den plastpakkede skatten og gir den en plass i rampelyset med skinnet fra en liten lommelykt.
– De ser helt flotte ut og utløpsdatoen er 23. desember. Altså de kunne vært til salgs helt til lille julaften – det er faen meg over to uker til. Sinnssykt!

– Men er ikke alle friganere også vegetarianere, spør Blikk.
– Nei, ikke nødvendigvis, svarer Sara før hun på nytt bruker utestemmen i ren gledesrus.
– Herregud! Indrefilet og paté av gås! Se her er kyllingfilet også, roper hun og Blikk blir med et skyggeredd og venter med gru på både sinte naboer og ulende politisirener.

Ingen forbrytelse
Vår frykt er uberettiget. Det finnes ingen lov mot dumpster diving, men det er heller ingen butikker som inviterer friganere.
– Vi har aldri opplevd å møte politi eller sinte butikkeiere. Så lenge man ikke bryter seg inn i lokaler eller bryter opp låste søppeldunker, så er det heller ikke kriminelt, sier Martine.
– I tillegg passer vi alltid på å rydde opp etter oss. Vi forlater jaktområdet slik vi fant det. Gjør vi ikke det, kan butikkeierne fort finne på å låse inn matavfallet.

Kassebilen er på nytt fylt med god, sunn mat og ikke minst delikatesser av ymse art. Det er en fargefest i grønt, rødt og gult. Det lukter godt av krydderplantene som ligger mellom de nesten nysmurte baguettene og kveldens kjøttfangst som alene utgjør hundrevis av sparte kroner.
– Denne årstida er perfekt for kjøtt. Når det er minusgrader er det ikke fare for at det blir bedervet. Hadde det vært i sommerhalvåret, ville vi nok sjekket kjøttet ekstra nøye før vi tok det med hjem, sier Sara og ser fram til å lage nattmat av kyllingfiletfangsten.

Absurd og bortkastet
Mange synes det er helt absurd å se dyre nakkekoteletter i søpla – og det handler ikke bare om prisen.
– Tenk hva dette dyret har konsumert av grønt og annen fôr før det ble slaktet. Hvis dette kjøttet hadde havnet på dynga, ville alt sammen vært helt bortkastet, sier hun og forklarer at det er akkurat slike opplevelser som gjør at hun ikke klarer å være 100 prosent veganer.
– Jeg blir nok det med tida, men når jeg kommer over kjøtt på denne måten er det vanskelig. For øvrig er planter også levende vesener og ingen vesener fortjener å bli kastet i søpla.

Vi legger Ekeberg bak oss og setter kursen mot sentrum igjen. Sara, Mange og Martine er fornøyd med kveldens utbytte.
– Vi har ikke vært ute mer enn en knapp time og har funnet mat nok for flere dager. Vi må nok dele med venner, sier Sara og roper bak i lasterommet for å sjekke at Martine ikke har druknet i salathoder, nakkekoteletter og baguetter.
– Ingen fare, er svaret.

Robin Hood-meny
Vel tilbake til utgangspunktet blir herlighetene fra Grønland og Ekeberg båret inn i Saras studio. Det er ikke fritt for at tankene går til fordums tider og sagn som handler om å stjele fra de rike og gi til de fattige, når delikatessene legges ut til beskuelse.

– Er det en Robin Hood-filosofi rundt dumpster diving, spør Blikk.
– Det kan du godt si. Det er så mye, og det er fint å dele av overskuddet med venner og bekjente, sier Mange og sorterer mat og grønnsaker i små hauger.
– Vi kunne tatt samme runden annen hver dag og funnet like mye – og det kommer nok ikke til å ta mange dager før vi tar en ny tur, sier Sara og plukker til seg pakken med kyllingfilet.
– Nå blir det nattmat med forloveden.

Fra Nordkapp til Cape Town
• Ifølge den statsstøttede miljøstiftelsen Loop, kaster nordmenn hvert år over 300 000 tonn mat som kunne ha vært spist. Dersom man la alle brødene som kastes i Norge i året på langs i en rekke, hadde de nådd fra Nordkapp til Cape Town og tilbake igjen.
• De forskjellige butikkene kaster ca to prosent av det de kjøper inn.
• Alle butikkene i Norge kaster til sammen 50 tusen tonn hvert eneste år. Dette skjer av to ulike grunner, ifølge Miljøjournalistene: maten er ødelagt og kan derfor ikke selges, eller maten har gått ut på dato. Det største svinnet av mat kommer fra utgått holdbarhetsdato.

Friganisme
• Friganisme er en livsstil basert på begrenset deltakelse i kjøp og kast-samfunnet.
• Friganere omfavner samfunnet, generøsitet, sosial utfordring, frihet, samarbeid og deling i opposisjon til et samfunn basert på sløseri, moralsk apati, konkurranse, konformitet og grådighet.
• Friganere samler inn, spiser, gir bort eller bytter mat som er kastet på grunn av utgått holdbarhetsdato, skadet emballasje eller av andre årsaker, men som likevel er fullt spiselig og i god stand – kort sagt frisirkulere.
• Ordet friganer, engelsk freegan, er en blanding av engelsk free, gratis, og vegan, veganer. Men friganisme er ikke eksakt definert, ergo spiser noen av dem kjøtt, egg og melkeprodukter.
Kilde: Wikipedia

Bli abonnent og les reportasjer og artikler i magasinutgaven av Blikk, enten i papirversjon eller digitalversjon.
Mer info: Bli Blikk-abonnent