Noen saker kan du kun lese i magasinutgaven av Blikk. I romjula kan du lese et utvalg saker fra 2015. I dag: Hatkriminalitet – et angrep på hele samfunnet. Justis- og politidepartementet har gitt klare signaler om at hatkriminalitet er en skjerpende omstendighet ved straffeutmålingen. Dette framkommer av den nye straffeloven av 2005 som trådte i kraft 1. oktober. Hatkrimgruppa ved Manglerud politistasjon har ansvar for å etterforske hatkriminalitet i Oslo. Saken sto på trykk i Blikk, desember 2015. Førstebetjent Monica Lillebakken leder hatkrimgruppa ved Manglerud politistasjon i Oslo. Sammen med et team på fire etterforskere og én jurist opplever Lillebakken nå økt oppmerksomhet rundt hatkriminalitet.– Vi opplever en stadig økning i telefonhenvendelser fra etterforskningsledere rundt om i Oslo som lurer på om saker de har er hatkrimsaker. Det vitner om større bevissthet om dette problemet, sier Lillebakken når Blikk besøker Manglerud politistasjon, som ligger ibydelen Østensjø sørøst i Oslo. Hatkrimgruppa er en enhet i det norske politiet som etterforsker hatkriminalitet i Oslo politidistrikt. Gruppa etterforsker saker som omhandler hatkriminalitet, og jobber samtidig med å øke kompetansen på feltet, blant annet gjennom samarbeid med LLHs Rosa kompetanse og Skeiv Verden, samt foredrag for ulike organisasjoner og tilstedeværelse på festivaler som Oslo Pride og Melafestivalen.– Vi har brukt mye tid på å jobbe med ulike organisasjoner, samt med opplæring både eksternt og internt. Det er hele tida en balansegang med tanke på at vi primært skal drive med etterforskning. Hatkrimgruppas arbeid er nybrottsarbeid, så derfor er det et stort behov for informasjon og opplæring.
Prioritert kriminalitet
Politiet skal prioritere etterforskningen av hatkrimsaker. Rent juridisk kan det være straffeskjerpende dersom man i en straffesak finner at gjerningspersonen hadde ett eller flere av motivene nevnt i straffeloven.– Hatkriminalitet rammer ikke bare den som utsettes for det, men hele gruppa vedkommende tilhører. Den type kriminalitet rammer dobbelt. Det sprer frykt i ei hel gruppe og undergraver vårt demokratiske prinsipp om likeverd, sier Lillebakken og forklarer at hatkriminalitet ikke nødvendigvis handler om fornærmete, men om gruppa fornærmete tilhører eller antas å tilhøre. Å ta hatkriminalitet på alvor er derfor også et vern av utsatte gruppers grunnleggende rettigheter til å kunne ytre seg og bevege seg fritt. Norsk politi har registrert hatkriminalitet siden 2006, da «hatkriminalitet» ble en egen lovbruddskategori i politiets strafferegistreringsverktøy. Norge nådde en topp på 307 anmeldelser for hatkriminalitet i 2010. Siden har tallene sunket og ligger nå nærmere 200 anmeldelser i året. Av 69 hatkriminalitet-relaterte saker som ble meldt inn til politiet i Oslo i 2014, handlet 25 om seksuell orientering, ifølge en politirapport om hatkriminalitet som ble lagt fram i mars i år.– Det er flott at det er en økning i anmeldelser, men det er fortsatt grunn til å anta at det er store mørketall på dette området. Derfor fortsetter vi å oppfordre alle som opplever hatkriminalitet til å anmelde, sier Lillebakken til Blikk.
Sakens gang
Hatkrimgruppa ved Manglerud politistasjon tar ikke imot anmeldelser, men får sakene som faller i hatkrim-kategorien i Oslo tilsendt fra andre politistasjoner.– Hvis man skal levere en anmeldelse, så gjøres det på nærmeste politistasjon, sier Lillebakken. – Hvem avgjør om det er en hatkrimsak?– Det er det etterforskningen som avgjør. Men for at saka skal få prioritet som hatkriminalitet, så må den merkes av som en hatkrimsak når den anmeldes. Det betyr at politibetjenten som tar imot anmeldelsen må kunne gjenkjenne at det er ei hatkrimsak – eller at fornærmete forklarer at det er hatkrim, sier Lillebakken og legger til at det kan glippe av og til.– Men vi jobber kontinuerlig med opplæring av mannskapet vårt med tanke på det. En anmeldelse kan leveres når som helst, men så fort som mulig. Det er en del viktige ting å huske på når man anmelder.– Gi politiet, så godt det lar seg gjøre, den informasjonen som trengs for å kunne krysse av for hatkrim. Betjenten som tar imot en anmeldelse, skal alltid spørre om fornærmete vet hvorfor akkurat de ble utsatt for det de ble utsatt for. Hvis den kriminelle handlingen skjedde fordi fornærmete tilhører ei gruppe med særskilt behov for vern, så er det viktig å fortelle det. Som i alle andre straffbare saker er det viktig å på best mulig måte beskrive hendelsesforløpet, om det er vitner og om det er videoovervåking i området hvor hendelsen fant sted.
Trygghetsguide
Når anmeldelsen blir kodet som hatkriminalitet, går den så videre til Manglerud politistasjon og staben til Monika Lillebakken.– Først går jeg gjennom saken med vår jurist, Oda Karterud, så settes den ut til etterforskerne vi har tilgjengelig. Da tar vi først kontakt med fornærmete og gjennomfører et tilleggsavhør. Den straffbare handlingen er ofte godt forklart i anmeldelsen, mens den hatefulle motivasjonen som vi skal bevise ofte viser seg å ikke være like klart. – Hvordan følges fornærmete opp av politiet?– Hatkrimgruppa har dialog med fornærmete underveis i etterforskningen. I tillegg tilbyr vi noe vi kaller et trygghetsprogram. Det er et tverrfaglig program vi har utviklet på Manglerud politistasjon hvor intensjonen handler om å få tilbake trygghetsfølelsen i det offentlige rom. Programmet går ut på at fornærmete får en trygghetsguide man kan samtale med per telefon eller ved personlig møte, sier Lillebakken og forteller at opplevelsen av hatkriminalitet kan gå utover den totale trygghetsfølelsen til fornærmete. – Det kan gi seg utslag i frykt for å bevege seg i det offentlige rom. Da kan vi gjennom trygghetsprogrammet bygge opp trygghetsfølelsen med å ta t-bane sammen, for eksempel.
Virtuell hatkrim
Hatkriminalitet skjer ikke bare på gata, på kveldstid i de store byene. Det kan skje overalt, på internett og i nabolaget der du bor.– Det er tre elementer som må være til stede for at noe skal kategoriseres som hatkriminalitet. Det må være et straffbart forhold, og det må være motivert av hat eller negative holdninger til grupper som er gitt et særskilt vern i straffeloven, basert på etnisitet, religion og livssyn, homofil orientering eller nedsatt funksjonsevne. Det er motivet som gjør det til en hatkrimsak. Når det gjelder hatefulle ytringer, som rammes av paragraf 185 i den nye straffeloven, så foregår det i det offentlige rom, på gata og på internett. Det er den typen saker vi bruker mest tid på med hensyn til om det er hatkriminalitet eller om det faller inn under ytringsfriheten. Det er ikke slik at man har lov å si hva som helst, sier Lillebakken. Hvem er det så som utfører hatkriminalitet mot lhbt-befolkningen?– For det første er det både kvinner og menn som utfører hatkriminalitet, og vår erfaring er at hatkrim begås av veldig forskjellige mennesker. Det jeg kan si, er at det ikke er en overvekt av unge gjerningspersoner – og det er et godt tegn for framtida, sier Monica Lillebakken til Blikk.
Faktaboks:
Hatkrimgruppa ved Manglerud politistasjon ble opprettet 1. september 2014 og består av Lillebakken og fire etterforskere. Opprinnelig var det to etterforskere, men gruppa ble utvidet med ytterligere to etterforskere i 2015. En jurist med hatkriminalitet som fagansvar er også tilknyttet gruppa.
Faktaboks
:I Norge finnes det ingen nasjonal definisjon på hva hatkriminalitet er. Manglerud politistasjon definerer hatkrim som: alle straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av hat eller negative holdninger grunnet etnisitet, religion og livssyn, homofil orientering og nedsatt funksjonsevne.
Faktaboks:
§ 77 i den nye straffeloven av 2005 er ment å beskytte minoriteter og sårbare grupper, med vekt på etnisitet, funksjonsevne, religion og homofili.«Kriminelle handlinger som følge av fordommer og hat angriper menneskers rett til å bli behandlet likt uavhengig av overbevisning, utseende, opprinnelse eller seksuelle preferanser. Når volden øker mot særlig utsatte grupper, skaper det frykt og begrensninger i livsutfoldelsen hos dem som er rammet. Men kriminalitet som rammer personer med utgangspunkt i hvem de er eller hvordan de ser ut, rammer ikke bare offeret. Andre med samme bakgrunn blir også utrygge.» (Ot.prp. nr. 8 2007/2008 pkt. 4.4.3.2.1)
Faktaboks:
De siste årene har svensk politi fått inn over 5 000 anmeldelser av hatkriminalitet. Til sammenlikning hadde Norge en topp på 307 anmeldelser i 2010. Siden har tallene sunket og ligger nå nærmere 200 anmeldelser i året, noe som er en av grunnene til at norsk politi tror det er store mørketall i Norge. Av 69 hatkriminalitet-relaterte saker som ble meldt inn til politiet i Oslo i 2014, handlet 25 om seksuell orientering, ifølge en politirapport om hatkriminalitet som ble lagt fram i mars i år. I hele 20 av de 25 sakene var den fornærmete en mann. Bli abonnent og les reportasjer og artikler i magasinutgaven av Blikk, enten i papirversjon eller digitalversjon.Mer info:
Bli Blikk-abonnent
