TilbakeBLIKK

Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 19-årige historie. I dag: Welcome to Lesbianville, USA!

Welcome to Lesbianville, USA!

I Northampton er det lesbene som eier, driver og rår. Med lesbisk borgermester har lesbene erobret siste skanse. Homoparaden, som hovedsaklig består av lesber, har lenge hatt egen barneavdeling. Welcome to Lesbianville, USA! Tekst: Jan P. Solberg. Foto: Kaia MeansFra Blikk nr 8, 2000 Northampton kan ved første øyekast virke som hvilken som helst koselig småby på USAs østkyst: To litt søvnige hovedgater som krysser hverandre, biler med lavt fart, fotgjengere på vei til jobb, shopping, cafébesøk, forelesning eller trening. Men om du ser nærmere etter, ser du at bilene er "kvinnelig praktiske", med god plass til barnevogner og unger. Ut av bilene stiger gjerne to kvinner, noen gir hverandre et kyss og går hånd-i-hånd ned fortauet med barna i hælene. I Northampton, alias Lesbianville, er det større andel lesbiske enn i noen annen by i USA. Av de 30.000 innbyggerne, marsjerer hvert år 5-6.000 i Pride March, de fleste lesber. Paraden har egen barneavdeling - en flåte full av "lesbebarn". Den høye andelen lesber skyldes i stor grad de fem universitetene i området, hvorav to rene kvinneinstitusjoner. Smith College går for å være en rugekasse for lesber.– De fleste Smith-studentene blir lesbiske i et år eller to, sier Elizabeth Runciman (22), som nettopp er ferdig med fire år på Smith. – Det verserer en vits: "Hva kaller du en Smith-student som kommer ut av skapet? En andreårsstudent! Ha-ha. – Så, er du lesbisk, da?– Jeg har et åpent sinn, sier Elizabeth, som har kort hår og guttete klær. Etter de «obligatoriske» årene som lesbe ved Smith, flytter de fleste til New York og gifter seg - med en mann. Men de kan si de har gjort det, smiler Elizabeth. Diane Nevinsmith (43), som sammen med samboeren Jane (59) driver en lesbisk bed & breakfast, forteller at folk begynte å legge merke til det lesbiske innslaget allerede i 60-årene. «Lesbianville» ble likevel ikke kjent for amerikanere flest før den riksdekkende tv-stasjonen ABC laget en 20 minutters reportasje om byen hvor lesbene råder: De eier barer og butikker, en flygerskole og de mest populære utestedene. Lokalavisen har «brudebilder» av kvinner som er blitt sammen. Hver sommer har lesbene en festival for å feire seg selv, fortalte ABC til hele Amerika. Og effekten uteble ikke. Etter innslaget for seks år siden har lesber fra hele USA pakket pick-up-bilene og kjørte over kontinentet for å komme til paradis, forteller Diane Nevinsmith. – Vi har selv tatt imot minst 100 lesber. Men jeg regner med at minst tusen lesber har kommet på grunn av tv-innslaget. I tillegg til oss som var her fra før, da ... Når nykomlingene kommer, forsøker Diane å peke dem i riktig retning. Noen må finne seg i å selge hamburgere en stund, selv om de har doktorgrad.– Men det er de villig til en stund, bare de kan bo i Northampton, sier hun. Ifølge Diane har mange av kvinnene opplevd alvorlig trakassering på hjemstedene. Kvinner fra Midtvesten forteller om brennende kors på plenen.Men selve i lesbe-paradis er det ikke bare melk og honning. Homsene i byen har til tider følt seg overkjørt av de mange ganger overtallige lesbene, og for syv år siden toppet det seg. Homsene nektet å gå i Northamptons homomarsj, men kjørte til Washington for å gå i paraden der. «Fags from Lesbianville» stod det på bannerne deres.– Vi lesber gjør kanskje tingene litt annerledes, innrømmer Jane Nevinsmith. – Da vi fikk lesbisk borgermester, inviterte hun til spleiselag. Alle skulle ta med seg en matrett. Spleiselag er en lesbisk greie, kanskje fordi lesber har dårligere råd. Men det var ikke noe forsøk på å stenge ut homser eller heterofile. Selv om noen oppfattet det slik. Borgermester Mary Claire Higgins knuste sin motstander i fjor høst da hun fikk 67 prosent av stemmene. Motstanderen, en mann, ytret noe som kunne oppfattes som homofobi. Og tapte så det suste. Før lesbiske Higgins ble valgt, var progressive Northampton styrt av en kvinne som var gift med en sort mann.– Jeg er stolt over å være borgermester her, sier Higgins til Blikk. Higgins føler ikke at byens lesber forventer at hun skal gjennomføre lesbepolitikk. – Men jeg tror de lesbiske forventer at jeg gjør en god jobb. Lesbiske er stolte mennesker. Om jeg gjør en dårlig jobb, så tror jeg at de tar det innover seg. Om det skyldes den nye borgermesteren eller ikke, så er tonen mellom lesber og homser i Lesbianville blitt bedre.– Jeg stemte for Higgins, sier homsen Brendan Plante, sosialarbeider som har bodd i Northampton i seks år. – Jeg føler meg vel i Northampton. Det er et trygt sted både for lesber og homser, sier Plante. – Jeg synes ikke det gjør noe å bo i «USAs lesbehovedstad». Men jeg pleier å påpeke at det bor homser og heteroer her også! Homsene kommer nå flyttende tilbake til Northampton, ifølge Jane Nevinsmith.– Men jeg håper aldri de blir i flertall, sier hun. – Da blir Northampton som andre homosteder i verden, dominert av menn, med hovedgaten full av menn som paraderer i små lærplagg. Northampton er helt unik. Og sånn vil jeg at det skal være! Diane og Jane flyttet sammen for 14 år siden, mens Janes fem barn ennå gikk på skolen. Overraskende nok hadde barna en oppvekst uten mobbing.– En av guttene brukte det faktisk som sjekketriks at moren var lesbisk, ler «stemor» Diane. – Han påstår han fikk mer drag på jentene mens han studerte! Nylig var damene Nevinsmith i dåpen til Janes yngste barnebarn, hvor selv ikke presten reagerte på at barnet hadde unormalt mange bestemødre.– Jeg legger ikke lenger merke til at to kvinner går hånd i hånd. Vi har bodd i Northampton så lenge at vi nesten ikke husker hvordan omverden er, sier Diane Nevinsmith. Etternavnet Nevinsmith tok Diana og Jane for noen år siden. Det var deres måte å vise verden på at de tilhører hverandre. Jane Nevin + Diane Smith = Jane og Diane Nevinsmith. Blant lesbe-parene i Northampton er det trend å ta samme etternavn. Karen Bellavance (35) og Beth Grace (38) tok etternavnet Bellavance-Grace. I tillegg har de kastet seg på en annen av Northamptons lesbetrender: Barn.De begynte først med fosterbarn, men paret ble så glad i barna at de bestemte seg for å adoptere to. I delstaten Massachusetts kan homofile nemlig adoptere. I dag har Karen og Grace bilder av sønnene på tre og åtte i lommeboken, i tilfelle de skulle lammes av morsfølelser mens de er på jobb. Etter familieforøkelsen har paret startet «Valuable Families», en støttegruppe for lesbiske, homofile og biseksuelle foreldre. Gruppen hjelper annerledes foreldre med det meste: Adopsjon, barnevakt, avklaring av kjønnsroller, donor og inseminasjon.– For 20 år siden la lesbiske tanken om barn på hylla. I dag er barn et tema som diskuteres overalt her, sier Beth. Men familieforøkelsene har også ført med seg andre spørsmål: Hva skjer når lesber går fra hverandre? Hvem får foreldrerett? Skal den ikke-biologiske moren få besøksrett?Diskusjonen i Lesbianville ligger som vanlig mange år foran resten av USA. Og det er innbyggerne stolt av.– Vi vil ikke bo noe annet sted i verden, sier Beth og Karen. – Northampton har det beste av to verdener: Småbyens trygghet + storbyens progressivitet. Beth forteller at hun nylig fikk et kort fra en kusine i Florida, som sa det var så fint å våkne opp til sol hver dag. Men takk og pris, tenkte Beth.– Hva betyr sol når man kan våkne opp her!? sier hun og smiler ømt til Karen. Hver gang Beth og Karen pakker bilen og drar på tur, skjønner de at de bor i paradis. Med barnevogn, og regnbuemerker på brystet, er det mange som stirrer på «The Gay Family». Straks de er vekk fra trygge Northampton kjenner de seg annerledes. Lesbiske Mayanna O'Brian-Myers (32) flyttet til Northampton for ett år siden fordi hun ville at familien skulle «føle seg normal».– På det forrige stedet vi bodde var jeg den eneste lesbiske moren på barnas skole. Da Allan (9) begynte på skolen her, møtte han allerede første dag barn av lesbiske mødre! Vikarlæreren Mayanna O'Brian-Myers har to adoptivbarn og to fosterbarn. Når fosterbarna forlater henne, håper hun på to adoptivbarn til. I tillegg planlegger kjæresten Chris (35) å bli gravid når hun flytter inn hos Mayanna til høsten. Chris har allerede fått kataloger fra fem sædbanker med oversikt over donorer.– Jeg elsker barn, sier Mayanna. – Da jeg kom ut som lesbisk, var min første bekymring: «Hjelp, da kan jeg ikke ha barn!» Men det kan jeg jo, i alle fall her. Adoptivdatteren Starla (17) flyttet inn for et halvår siden, uten å vite Mayanna var lesbisk. Men siden Starla er oppvokst ved Northampton, kjente hun igjen regnbue-merkene på bilen, uten at det plaget henne i hele tatt.– Det er jo ikke sånn at jeg buser ut med min lesbiske legning straks ungene kommer over dørstokken, sier adoptiv- og fostermor Mayanna. – Jeg venter et par uker og prøver å gjøre det så naturlig som mulig. Men selv Amanda (3) vet at lesbisk betyr at to kvinner elsker hverandre. I sentrumsgatene i Northampton, når Mayanna og kjæresten Chris går hånd i hånd, pleier Starla å gå ved siden av og erte dem.– Starla er kjempepopulær blant gutta i nabolaget, sier adoptivmoren stolt. Merkelappen Lesbianville har gjort at mange kommer for å se – og feste i lesbenes hovedstad. Men party-folket blir skuffet.– Northampton er ikke et sånt sted, sier Diane Nevinsmith. – Utelivsscenen er stusslig i forhold til homse-byer. Folk her jobber og spiser og sover. Northampton er som andre småbyer. Nesten.