Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 19-årige historie. I dag: Predikant blant lær og fjær.
Predikant blant lær og fjær
Blikk inviterte pinsevenn-pastor Jan-Aage Torp til å se på Homomarsjen. Vi ble budt iskrem av svovelpredikanten og lyttet med andakt på utlegninger om vår perversjon og djevelske kjærlighet.
Tekst: Tom Ovlien. Foto: Arne WalderhaugFra Blikk nr 7, 1995 – Er det kirkekollekten som betaler denne iskremen, Torp? Blikks utsendte fomler med papiret på en iskrem som er i ferd med å smelte som en snøball et visst sted. – He-he, barnetrygden, kanskje, sier seksbarnsfaren med mildt homohat i lyseblå øyne og vi får en utlegning om at vår kjærlighetsevne er et resultat av djevelens verk på jorden.
– Hva om ett av barna dine kom og sa at han eller hun er homoseksuell og vil leve med sin kjæreste?
– Da ville jeg fortsatt anerkjent barnet mitt, men forklart at dette er en perversjon. Jeg synes artikkelen i Aftenposten med tidligere biskop Fredrik Grønningsæter og hans sønn Arne beskrev på en glimrende måte hvordan dette skal takles, sier Torp mens vi grøsser i sommersola.
– Hva vil du si til de foreldre som har mistet en sønn eller datter som tok sitt liv fordi det var så vanskelig å være homoseksuell med all fordømmelse fra mennesker som deg?
– Det er selvfølgelig ille at slikt skjer og jeg beklager det sterkt.
– Hva om din venn Ludvig Nessa viste seg å være homoseksuell?
– Jeg ville ikke ha støtt ham fra meg, men fortsatt vært hans venn. Ønsket han hjelp ville jeg gitt det, selv om jeg ikke har noen tro på klassisk demonutdrivelse. Kanskje Torp tar feil, tenker vi, «klassisk demonutdrivelse» kunne kanskje nettopp vært en passende medisin overfor Nessa. Vi bemerker at det er litt underlig å spise is og se homotog sammen enn mann som sikkert ville ha brent oss på bål dersom han fikk sjansen for 300 år siden. Jan-Aage Torp er opptatt av å vise oss «liberaleren» i seg selv, og forteller at han er i mot både nazistenes og middelalderkirkens drap på homoseksuelle og føyer like godt til at han også er motstander av kriminalisering av homofile.– Men jeg tar avstand fra homofil barnesex.– Hvem gjør ikke det, svarer vi og får Torps bekreftelse på at, joda, han tar avstand fra heteroseksuell barnesex også. Godt.
– Kunne du lagt hånden på Bibelen og sverget på at du aldri har begjært en annen mann eller tatt på hans kjønnsorgan, ikke engang i puberteten?
– Selvfølgelig. – Værsågo', her er Bibelen, sverg i vei, sier vi og tar fram vår hjemmebibel. Torp svelger og sverger, men innrømmer at det «ikke er uvanlig at unge gutter har sex med hverandre».– Men jeg hadde faktisk aldri det. Hadde jeg vært i et homofilt miljø i 12 - 13 års alderen kunne jeg sikkert blitt homofil, jeg også, sier han og vi undrer oss over hva som ligger i predikantens «tilståelse». Det er helt avhengig av foreldrenes veiledning, sier han og leder vår fantasi tilbake til den smale sti. Dermed hviner det i fløyter og vi skimter bunader og drillstaver på vei mot Egertorget. Jan-Aage Torp blir veldig usikker på hva Drillarguri er, og etter å ha nølt litt og mumlet litt mer om «perversjon» sier han at dette jo er både «kreativt og utrolig fantasifullt», men en «tragisk forvrengning av identitet».– De forebygger aids, opplyser vi, og Torp istemmer at «det er jo bra». Ingen brann på Drillargguri i dag, likevel. Vi forsøker oss med neste parole isteden: «Hiv-positive trenger ikke-kristne omsorgstilbud» leser vi høyt, og skvetter litt over Torps svar:– Det der er jeg enig i! Det er faktisk helt galt dersom det blir slik at de med aids kun skal forholde seg til kristne organisasjoner. Det burde være et helt nøytralt tilbud, sier Torp. «Ja til Guds mangfold» er derimot vanskeligere, og Torp begrenser seg til å være enig i mangfoldet på kunstens område, ikke på seksualitetens.– Gud ønsket ikke perversjon, sier han. Men avslører i samme åndedrag at han, Nessa og de andre patriarkene ikke har tenkt å demonstrere mot Åpen kirkegruppes solidaritetsgudstjeneste i Sofienberg kirke dette året. Mer skremt blir Torp av foreldrene som marsjerer forbi med sine barn og av den store ungdomsseksjonen som følger etter. «Vi er mange flere, resten står blant dere», jubles det mot oss. «Uheldig», sier han og fordømmer adopsjon, men vil overraskende nok ikke ta fra homoseksuelle barna.
