Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 20-årige historie. I dag: Nordens første homokurs.
Nordens første homokurs
Dette semesteret starter Institutt for Kriminolog opp sitt aller første kurs i homoforskning. Studietilbudet er unikt i Norden.
Tekst: Elin Nygård Foto: Are SundtFra Blikk nr. 2, 2004 – Vi ønsker å synliggjøre et viktig felt på universitetet. Det var på tide at studentene kunne studere homoforskning som et fag. De skal sette seg inn i homoforskningens faghistorie og kunne drøfte de ulike teoretiske og metodiske tilnærminger som har dominert homoforskningen, forteller Turid Eikvam, kontorsjef på Institutt for Kriminologi, tidligere medarbeider i homotidsskriftet Løvetann og nå en av drivkreftene i Nettverk for forskning om homoseksualitet. Det nye studietilbudet har universitetet kalt for «Homoforskning».– Men det kan også kalles skeiv forskning. Homoforskningen er et tverrfaglig felt. Det overrasket oss at de har så forskjellig bakgrunn og har studert mange forskjellige fag, ikke bare kriminologi.
De siste femti årene
Studentene skal få en innføring i lesbiskes og homofiles levekår og livssituasjon i Nord-Europa, samt utvalgte tilbakeblikk i den lesbisk-homofile historien. Det blir også presentert eksempler på livsformer blant kvinner og menn som har sex med personer av samme kjønn i ikke-vestlige samfunn. Men sentralt står nord-europeisk og nord-amerikansk homoforskning og faghistorie. Denne vil bli presentert gjennom utvalgte sentrale bidrag fra studier av samkjønnet kjærlighet og seksualitet de siste femti årene. – Kurset vil gi dem anledning til å fordype seg i ulike teoretiske og metodiske tilnærminger fra klassisk avvikssosiologi og rolleteori på 1950- og 60-tallet, til de post-strukturalistiske tilnærminger, sosial konstruktivisme og queer-teori som har dominert det teoretiske landskapet siden 1990-tallet, forklarer Eikvam. Studentene tilbys forelesninger i temaer som blant annet belyser utviklingen av homoforskning som fagfelt. Metodiske og etiske utfordringer i samfunnsfaglig homoforskning. Livssituasjon, heterosexisme og handlingsrom. Kjønnsperspektiver, identitetspolitikk og skeiv teori.
– Hva slags problemstillinger skal de gå inn i?
– De kan velge veldig fritt blant mange. Alt fra kjennetegn ved dagens urbane homokultur, sett i lys av pensumtekster, til hvordan fenomenet «biseksualitet» blir håndtert innenfor homoforskningen og mange andre. Dessuten kan de komme med egne problemstillinger.
Levekår i Norge
Et av målene med studiet er at studentene skal forstå mer av hva som er forsket på om levekår og livssituasjon blant lesbiske kvinner og homofile menn i Norge. – De skal forstå hva homoforskning er og hva som kjennetegner dette tverrfaglige forskningsfeltet, forklarer Eikvam som sammen med Marianne C. Brantsæter har vært en av pådriverne til kurset.
– Ligner dette kurset på Nils Axel Nissen sitt kurs i homolitteratur?
– Nei, for det første har vi jo forskjellige temaer. Dessuten har de skriftlig eksamen, mens vi skal eksperimentere med muntlig eksamen i grupper på tre personer, sier Eikvam. Homoforskning har studenter både fra Island og Sverige på kurset.– I alt har vi 45 studenter – omtrent halvparten av hvert kjønn.
– Og hvor mange av dem er homofile og lesbiske?
– Vi har ikke avkrevd noen noe legningsattest, så det kan jeg ikke vite noe om. Men de er av en herlig blanding, tror jeg.
