Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 20-årige historie. I dag: Likt for homo- og heterobarn.

Likt for homo- og heterobarn

Nå har homofile fått lov til å adoptere partnerens biologiske barn. Samtidig tilbakeviser en fersk norsk undersøkelse argumentene til adopsjonsmotstanderne. For barn av lesbiske blir ikke mobbet, har regelmessig kontakt med mannlige rollemodeller og har det like bra som andre barn.

Tekst: Hans T Wiig. Foto: Åshild Støylen
Fra Blikk nr. 2, 2002

– Da vi startet med hovedfagsarbeidet i 1998, visste vi ikke at det skulle bli så høyaktuelt, forteller Margrethe Seeger Halvorsen (31) som sammen med Andreas Joner (26) har studert 55 norske barns sosiale evner, skoleprestasjoner, trivsel, atferd, tilpassning og utvikling.

Etter mange år med diskusjoner gjorde Stortinget et vedtak i juni 2001 som fra 1. januar i år gjør det mulig for homofile å adoptere partnerens biologiske barn. Dermed kom Seeger Halvorsens og Joners undersøkelse nesten samtidig med de nye lovendringene.

 

Blir ikke mobbet

– Det viktigste resultatet fra arbeidet vårt er at vi ikke fant tegn til at barn som vokser opp hos lesbiske foreldre opplever å bli mobbet på grunn av sin familiesituasjon, sier de nyutdannete psykologene som har gjennomført en omfattende studie av 55 barns sosiale evner, skoleprestasjoner, trivsel, atferd, tilpassning og utvikling.

– Med tanke på holdninger til homofile som finnes i samfunnet, er dette overraskende, sier Seeger Halvorsen.

Tidligere undersøkelser viser at halvparten av den norske befolkningen har ment at det vil skade barn å vokse opp med to foreldre av samme kjønn som lever i samliv.

Seeger Halvorsen synes at det er tankevekkende at det nettopp er mobbeargumentet som oftest brukes mot at homofile skal kunne adoptere barn.

Et annet argument som brukes at homofile og lesbiskes ikke skal ha mulighet til å adoptere, er at fravær av ett av kjønnene i familien gjør det vanskelig for barna i å forholde seg til kjønnsroller.

– Men barna i vår undersøkelse har regelmessig kontakt med mannlige rollemodeller, forteller Joner.

Dermed tilbakeviser undersøkelsen to av de mest brukte argumentene mot homofiles rett til adopsjon.

 

Manglende kunnskap

Det er ikke hverdagskost at en hovedfagsoppgave får politikere til å reagere. Men Margrethe Seeger Halvorsen og Andreas Joner klarte å erte på seg Krf-politikeren og statssekretær i barne- og familiedepartementet Odd Anders With. Han likte ikke at resultatet deres viste at barn av homofile ikke har det verre enn andre og mente at én oppgave ikke beviser noe. Dette til tross for at konklusjonen til de to psykologene ikke var så revolusjonerende. Tvert i mot bekreftet undersøkelsen bare resultater fra tilsvarende studier i andre land.

– Odd Anders With, er selvfølgelig ved sin fulle rett når han hevder at det ikke er grunnlag for å konkludere om barns oppvekst i lesbiske familier på bakgrunn av en studie. Dette er i tillegg et fornuftig vitenskaplig standpunkt. Muligens kan vårt forskningsarbeid belyse en del problemstillinger i forhold til adopsjon, men dette har ikke vært motivasjonen for arbeidet, sier Seeger Halvorsen.

Seeger Halvorsen er selv lesbisk, men ikke mor. Joner er hetero, men ikke far. Begge fattet interesse for temaet adopsjon, og spesielt stedbarnsadopsjon, da det ble diskutert på det heteste i 1998.

– Diskusjonen handlet om hvorvidt lesber og homser er egnet som foreldre. Men siden det fantes påfallende lite forskning på området og ingen norske studier, ble diskusjonen preget av manglende kunnskap. Vi har ønsket å stimulere til økt forskning på området, slik at viktige samfunnsmessige avgjørelser kan fattes på bakgrunn av kunnskap og ikke antakelser om blant annet adopsjon, stebarnsadopsjon, barnefordelingssaker ved samlivsbrudd og så videre. Vår oppgave er ikke et innspill i adopsjonsdebatten, slår Joner og Seeger Halvorsen fast.

 

Ingen psykologiske grunner

Resultatene fra undersøkelsen utført av de to nå uteksaminerte psykologstudentene ved Universitetet i Tromsø, er sammenfallende med studier gjort i andre land som USA, Storbritannia og Nederland.

En av de vanligste innvendingene mot disse undersøkelsene har vært at de lesbiske foreldrene ikke er representative for lesbiske generelt – at de er mer ressurssterke. Dette til tross for at de lesbiske foreldrene i undersøkelsen sammenlignes med heterofile foreldre med samme utdanningsnivå og inntekt. Denne innvendingen har også Seeger Halvorsen og Joner møtt.

– Det kan tenktes at de lesbiske foreldrene besitter spesiell styrke som trengs for å være åpen lesbisk med barn. Men dette blir bare spekulasjoner, sier Seeger Halvorsen.

– Utdanning og inntekt er vanlige mål for ressursstyrke. Og der er våre informanter relativt like, sier Joner.

De to psykologistudentene leverte først en oppgave med gjennomgang av forskningslitteraturen som finnes om lesbiske med barn. Så gjorde de et forstudie, for deretter å gjennomføre prosjektet med 55 barn, der 19 lever med to lesbiske foreldre, 10 med enslig mor og 26 med to heterofile foreldre.

Resultatene til Seeger Halvorsen og Joner viser at det ikke finnes psykologiske grunner sett fra barnets ståsted til å fraråde eller forby lesbiske par å oppdra barn. I tillegg til at barna ikke ble mer mobbet enn andre barn, fant de to at barn som lever i lesbiske familier fungerer like godt sosialt som barn som lever i heterofamilier. De klarer seg også like godt på skolen og har ikke flere atferdsproblemer enn barn som bor sammen med en mor og en far.

 

Flere likheter

– Det viktigste ved åpenheten fra samforeldrenes side er at de tar kontakt med barnas lærer og lignende. På den måten kan lærerne være mer oppmerksom på mulig mobbing og være føre var, sier Joner.

– Jeg tror også at åpenhet er viktig for å «normalisere» en lesbisk familie. At det er viktig med åpenhet i forholdt til naboer og nærmiljøet, sier Seeger Halvorsen.

Ifølge psykologene er det flere likheter enn ulikheter mellom lesbiske og heterofile barnefamilier.

– For begge familietypene er den største utfordringen å få tid nok til alt, forteller Margrethe Seeger Halvorsen og Andreas Joner.