Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 20-årige historie. I dag: Mitt liv som lesbisk.
«Hvordan er det egentlig å være homo?» Er det veldig annerledes enn å være heterofil?» Spørsmålene var mange da Blikk møtte journaliststudentene på Merkantil Institutt (MI) på Høgskolen i Oslo. «Prøv selv», svarte vi. En av studentene, Kjersti Veel Svendsen, tok oppfordringen på strak arm. Her er hennes dagbok fra sine fjorten dager som lesbisk:

Mitt liv som lesbisk

Fra Blikk nr 8, 2005
Tekst: Kjersti Veel Svendsen. Foto: Kamran Karimi

Jeg heter Kjersti Veel Svendsen, er 26 år og langt over det jeg tror er alderen for å komme ut av skapet, men her er jeg. Jeg skal titte ut av et skap i to uker. Teste et annet liv. Samboeren min, Tonje (27), skal hjelpe meg. Være kjæreste hvis jeg trenger det og være støtte i en kanskje tøff hverdag.

Jeg kan si at jeg i utgangspunktet er 92 prosent hetero og at jeg har guttekjæreste. Han skriver masteroppgave i utlandet og det passer jo bra akkurat nå. For nå heter jeg Kjersti Veel Svendsen og er homofil.

Dag 1 – Hettegenser og Grandiosa?
Det er min første dag som lesbe. Kan det synes utenpå meg? Skal liksom ikke noe være forandret? Hvordan går en lesbe, står en lesbe, snakker en lesbe?
Problem 1: Klesskapet. Jeg har stått opp for fem minutter siden og første valg må allerede tas. Hva har en lesbisk Kjersti på seg? Bukse som er vid og med en hettegenser som ikke viser former? Eller kanskje jeg rett og slett skal gå for noe mer feminint? Miniskjørt og genser … ja, det er jo tross alt utrolig bra vær. Og hvorfor skal ikke lesbe-Kjersti være sexy? Jeg går for det og slenger meg på sykkelen.
Problem 2: Matbutikk. Hva spiser en lesbe? I mitt veldig generelle syn av lesber tror jeg ikke de er noe særlig glad i å lage mat. De spiser mye Grandiosa og ferdigmat. Jeg ender opp med både ferdigmat og mat til å lage selv. Kanskje skal jeg lage ferdigmat og egen mat annenhver dag? I dag ble det ferdigpizza.
Problem 3: Menn på gata. Jeg går nedover gata. Er lesbisk, ser på fine damer i lette klær. Sola skinner. En mann snur seg og smiler til meg. Sier noe pent. Hvordan reagerer jeg? Smiler og ser at han ikke ser så verst ut, men tar meg i det … jeg er jo lesbisk. Jeg skal jo ikke like gutter engang. Ikke se at de er pene? Smiler ikke lesber til gutter på gata?

Dag 2 – Seigdamer
Kjøpte meg en pose seigdamer i dag. De er fine. Spretne, ganske store pupper til å være så små. Også er de søte … Jeg er syk, hoster til jeg holder på å brekke meg og synes jeg bør unne meg det i alle fall. Må til legen i morgen.

Dag 3 – Barneplaner
Utrolig rart. Overalt hvor jeg ser, skjønner jeg hvordan jeg er unormal. Hvor feil samfunnet synes det er at noen skal like det samme kjønn. Legen spør om barneplaner og om jeg har funnet barnefaren i mitt liv. På reklamer, tv-serier, filmer og overalt synes bare det «riktige». Jeg har aldri tenkt over hvor ekstremt det egentlig er. Jeg går bortover gata og begynner å forstå hvor vanskelig det fremdeles er å komme ut av skapet. Jeg begynner nå å forstå hvor umulig det er ikke å la seg påvirke av samfunnets oppfatning om rett og galt. Og barn … Jeg nærmer meg tretti og hører klokka tikke. Selvfølgelig tikker den biologiske klokka for lesbiske kvinner også. Det er ikke lett, men heldigvis er dette en stor politisk diskusjon for tida.

Dag 4 – Kvinnelige former
Problem: Svømmehallen/garderobe. Jeg vet at lesbiske møter dette problemet fra de er små og at ikke en naken kvinnekropp er nok til å gi seksuelle nytelser. Men jeg klarte faktisk å gå inn i en garderobe med øyne som liker de kvinnelige former … og jeg ble flau … og kanskje en smule glad for at jeg ikke var en mann. Jeg kan si en ting: Kvinner er vakre og da særlig en kinesisk jente med former som en gresk venus!

Dag 5 – Ekteskap
«Mange barn vokser opp med homofile foreldre hvor bare den ene får være den juridiske forelder, ikke begge slik et barn som blir født med to heterofile foreldre. Hvis vi åpner for homoadopsjon, sier vi til disse barna at deres familie er like bra som heterofile familier.» (Siri Hall Arnøy).
Homoekteskap diskuteres, opp og ned og overalt. I media, på landsmøter og privat. Og akkurat dette kunne jeg ikke sagt bedre selv. Stå på!

Dag 6 – Seksuelt objekt
Jeg startet en homodebatt i dag. Jeg var på fest og fortalte om min nye legning. Jeg ble møtt med fordommer, stereotypier, men samtidig var alle så politisk korrekte. De sier de samme tingene hver gang. Er de redde for å si det de tenker, eller tenker de dobbelt? For hvorfor dreier samtalen over på ekle menn i badebukser og seksuelle lesbefantasier? Guttene klarer ikke helt å ta det alvorlig at jeg er lesbisk for et par uker, og hvorfor skulle de det, men … Homser er ekle og lesber er bare til for at menn skal få ha en heftig seksuell fantasi? Jeg bare lurer.
Og jeg sitter der, journalisten som prøver å forstå en type liv som jeg ikke kjenner og føler meg som et seksuelt objekt. Mer enn før. Det var vel ikke tanken. At jeg skulle bli mer hetero? Jeg hadde jo et mål om å bli sjekket opp av ei jente disse ukene … jeg gjør noe feil, men man blir jo ikke lesbisk over natta.

Dag 7 – Dildo?
Jeg kommer liksom ikke unna det. Jeg har prøvd, men det går ikke. Sexleketøy. Bruker lesber dildoer eller strap-on? Er det ønskelig for en som ikke tenner på penis, å dra med seg en penis look-a-like opp i senga? Klarer ikke bli enig med meg selv. Tør rett og slett ikke bruke min egen lille vibratordildo. Det kan jo rett og slett være helt feil. Den gode gamle metoden for ensomme kvinnfolk får være det beste i en stund som nå.

Dag 8 – Hvor er lesbene?
Jeg sitter på Sjokoladekoppen, et utested for lesbiske og homofile. Jeg har fått meg en kopp nydelig kakao av en gutt som bodde i gata mi da jeg var liten. Han ser fornøyd ut med at jeg sitter her, med avisene på bordet og med beina godt spredt fra hverandre. Det er som om han sier: «Jeg visste det, velkommen til gjengen!» med blikket sitt. Men jeg føler meg ikke helt komfortabel. Blir et øyeblikk usikker på om stedet er for lesber i det hele tatt. Det er nemlig bare gutter her. Veldig feminine og homofile menn. Ingen damer. Ingen medsammensvorne.
Jeg setter meg enda mer bredbeint, gnir meg under nesa og setter opp et tøft uttrykk … det må jo hjelpe. Heldigvis, når jeg nærmer meg bunnen av sjokoladekoppen, kommer det et par jenter. De kommer hver for seg og er lesber så vidt jeg kan se. Setter seg ned og bestiller øl. Kakao er kanskje helt feil? Men jeg puster lettet ut og mykner opp ansiktsutrykket litt. Da er jeg i alle fall ikke på feil sted.

Dag 9 – Ølfest
Hmmm … nok en gang, er jeg på riktig sted? Ølfest for lesber på Café Sarah, sa de. Finnes det flere Cafe Sarah i Oslo. Nei, ikke som jeg vet om i alle fall … Lesber? Ser ingen. I hjørnet ved vinduet sitter en familie med mor, far og to jenter på kanskje åtte og ti. De spiser middag. På bordet ved siden av, to somaliere. De er i alle fall ikke lesbiske. En enslig mann i trendy briller med rød og sort innfatning. Et par av ulikt kjønn. Kanskje er hun som nettopp kom inn lesbisk? Kort hår, zaggebukse … Nei, hun snur seg og går. Har jeg rett og slett tatt feil av datoen? Av en eller annen grunn var jeg nervøs før jeg kom hit og kanskje er jeg litt lettet nå over at lokalet ikke er fylt av trailer-lesber. De skremmer meg nemlig litt, og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg ville gjort om en «sånn en» hadde sjekket meg opp. Løpt? Men hvordan sjekker egentlig jenter opp hverandre? Det var det jeg ville prøve å observere i dag. Er det samme fremgangsmåte som en jente bruker når hun vil sjekke opp en gutt? Tviler på om jeg får se det i dag her jeg er.

Dag 10 – Mensen
Jeg er nettopp ferdig med en bok. Jeg er på vei til Malmø i buss for å besøke Helene, ei venninne som er tilbake fra Jordan. Boka heter «Afrodites basseng» og er skrevet av Gert Nygårdshaug. Jeg har grått og småfnist de siste tjue sidene. Fantastisk. Det er lenge siden jeg er blitt så grepet av en bok. Blir lesber like grepet av sånne ting? Eller er de bare beintøffe?
Mensen. Jeg har mensen, blir drevet ut av balanse følelsesmessig. Det er sånn det er, men jeg tenker med gru på et forhold med to jenter i premenstruell, irrasjonell, analyserende modus …Det må jo være et lite følelseshelvete? På en måte vet de jo begge hva som foregår, men jenter har en stygg tendens til å samkjøre mensen med de hun lever sammen med. Og hvis begge er like menstruelle på samme tid, da er det vanskelig å tenke rasjonelt selv om man vet hva som skjer med den andre … Homser har det kanskje bedre?

Dag 11 – Et lykkelig par
Vi er ute Helene og jeg. Som et nyforelska par. Det er lenge siden vi har sett hverandre, vi prater og drikker tett, klemmer og er nær hverandre. Vi ser sikkert ut som et lykkelig par der vi sitter. «Jeg var sikker på at dere var et par, jeg. Blir du ikke sjalu», spør en fyr på bordet ved siden av idet Helene blir sjekket opp av en velkledd herremann. Jeg forteller at «nei, der kommer jeg ingen vei, vi er bare gode venner», og jeg sier at jeg er lesbisk og min venninne hetero. Han nikker og forstår. Jeg må vel si meg fornøyd. Jeg har klart å lure en heterofyr i alle fall, og han så ikke ut til å ha stygge lesbefantasier i hodet sitt. Men så har jeg fortsatt til gode å bli sjekket opp av en lesbe …

Dag 12 – Jordan
Å være kvinne i Jordan er vanskelig. Å være lesbisk i Jordan må være enda verre, nesten helt umulig. Du har ingen eller få rettigheter som kvinne. Det er vanskelig å få deg jobb eller utdannelse. Du blir fort regnet som hore om du ikke har en mann, altså er gift. Du kan «aldri» være åpen om din legning. Er glad jeg hadde så flaks at jeg ble født her. Men sett fra en annen side, ei lesbe i Jordan omgås i alle fall kun sitt eget kjønn. Og Helene hadde sjekket ut lesbesider i Midtøsten og Jordan. Det var ikke få. Mest kontaktannonser og sånn, lite diskusjonsfora. Trist.

Dag 13 – Utspørring
Holmenkollstafetten. Min store ildprøve. Jeg skal følge 15 lesber hele dagen og være med på en etappe. Kommer jeg til å få dem til å tro at jeg er lesbisk? Vi er sammen hele dagen, jeg er journalist, skriver reportasje om «vårens vakreste eventyr», kommer fra Blikk. Ingen spør direkte, men på slutten av kvelden blir det dags for utspørring. Er jeg lesbisk? Og jeg har faktisk klart å lure de fleste. Ikke nødvendigvis med hvordan jeg er («du kunne ha passert for å være begge deler»), men fordi jeg skriver for Blikk («For hvilken hetero ville ønske å skrive for et homoblad?») … ennå har ingen lagt an på meg, ikke sånn at jeg har forstått det i alle fall. Bør nok holde meg til min egen legning. Der kan jeg i alle fall tegnene …

Dag 14 – Konklusjon
Kan jeg komme med en konklusjon etter to uker som dette? Du som leser vil kanskje tenke at den bør være at jeg er blitt litt skeiv. En som gjør noe sånt frivillig kan ikke være helt normal. Må i alle fall være mer skeiv enn straight … Men like lite som prester kan «helbrede» homofile, kan to uker kurere meg fra heterosykdommen. Men én ting er jeg sikker på: At det absolutt bare gjør godt å se verden fra et annet ståsted en gang i blant. For meg har dette vært særdeles lærerikt.