TilbakeBlikk

Publisert

Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 20-årige historie. I dag: Mr. Gay Norway.

Mr. Gay Norway

Etter brytekamp i glidekrem, dype tyngekyss med Mr. Radiator, ridning på mekanisk okse og karaokesang, ble Edvard Troy Bruheim kåret til Mr. Gay Norway under HomoCircus. Fra Blikk nr 7/8 2002Tekst: Christian Bjørnæs. Foto: Hilde Holthe-Berg.

– Edvard, du som er gammel pønker. Hvordan endte du opp som Mr. Gay?

– Jo, jeg hadde jo ikke regnet med å vinne. Det er litt rart, men jeg hadde ikke stilt opp om det var på de vanlige premissene. Her var det andre ting enn kropp og utseende som gjaldt. Arrangørene bak Mr. Gay satset på sjarm og sunne holdninger framfor vaskebrettmage og solidoxhvite smil. Målet var å vise frem gode rollemodeller, noen som unge homser kunne identifisere seg med. Det er altså Edvard og selv Stein Lillevolden hadde møtt opp for å heie ham fram.

– Når kom du ut?

– Da jeg var 14 år. Jeg hang mye på Blitz og sto først fram der. Det var veldig lite problematisk for blitzere skal jo være så politisk korrekte. Det betydde blant annet at jeg kunne tillate meg veldig mye og samtidig slippe unna med det bare fordi jeg var homo. Nesten litt omvendt diskriminering. Jeg begynte å gå på utesteder allerede som 16-åring og jeg var på Enka mens det ennå lå i Møllergata.

– Føler du deg som en del av «homofamilien?

– Nei, det organiserte homomiljøet og utestedene appellerer ikke så mye til meg. Det å konstruere gettoer inne på mørke klubber fører ingenstedshen. Det er viktig å være homo andre steder enn sammen med andre homoer. Det kan være tøft å stå alene som eneste synlige homo på en hip hop konsert, men det er viktig at noen tør å gjøre det. Holdningene endres ikke før man også er homo blant andre folk. Edvard fikk en del oppmerksomhet i media for et par år siden etter at han kastet øl på Carola sammen med Reidar Engesbak under markeringen av Verdens aidsdag. Under Kvasi Grand Prix klarte han heller ikke styre seg og en boks Hansa ble slynget mot lerretet akkompagnert av «Främling».

– Du kaster øl på Carola hver gang du ser henne. Oppfordrer du andre til å gjøre det samme?

– Jeg oppfordrer folk til å tenke sjøl, kommer det kontant fra Edvard.– Det må være opp til hver enkelt.

– Men hvordan ser du på det å være en rollemodell?

– Jeg vil jo helst at folk skal tenke selv. Men hvis jeg kan inspirere andre til å være individualister og gjøre sin egen greie, synes jeg det er bra. Jeg er jo ikke noen glansbildehomo selv, jeg røyker og drekker. Men så er jo ikke det å være homo en glansbildetilværelse for homoer flest, sier Edvard ettertenksomt.

– Hva skjer nå?

– Jeg vet ikke helt. Det er ikke lagt noe løp for hva jeg skal bruke tittelen til. Jeg håper det oppstår situasjoner der jeg får anledning til å si noe og å bli hørt, ikke bare stå og være deilig på en hipp bar slik de gjør i andre land.

Powered by Labrador CMS