Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 20-årige historie. I dag: Pompel og Pilt - men Pilt først!
Pompel og Pilt - men Pilt først!
Fra Blikk nr 11 1993.Tekst: Alfhild Svendsen. Foto: Hilde Holthe-Berg. Pompel og Pilt, reparatørene fra barne-tv i 1969 er fremdeles meget populære. De lever fortsatt i sin egen lille verden, og mener at alt kan repareres — med unntak av sjeler. Bjørg Mykle (52) er moren til Pompel og Pilt. Det siste året har hun erfart at reparatørene er mer aktuelle enn noensinne. I 1969 rykket Pompel og Pilt samt den innpåslitne vaktmester Gorgon inn på fjernsynsarenaen. Fem små episoder på tyve minutter hver delte landet i to. — Det var som en forsmak på EF-avstemningen, sier Bjørg selv. – Min daværende mann, Arne Mykle, og jeg, var grundig lei av all moraliseringen i barne-tv. Fy deg — det er ikke pent å lyve, stjele, skryte osv... Vi gremmet oss over nusselige harepuser som hoppet rundt på skjermen og stekte vafler i ett kjør, mens alt skulle være så forbasket pedagogisk «riktig» Barn skulle alltid på død og liv lære noe. Vi ville lage noe helt annet, og det ble Pompel og Pilt, en surrealistisk serie på barns premisser.
Ikke helt kompetente
Nå var ikke dette Bjørg og Arnes første erfaring med barne-tv.I 1967 kom «Fingerleker», debutprogrammet som fikk gode kritikker fra mange hold. Det ble flere programmer, og «Søren Loftsnisse og Ingenting» får kanskje en bjelle til å ringe hos leserne i den rette generasjon. Pompel og Pilt har engasjert barn og voksne i mange år, og det var ikke bare lett å få dem i tale. Bjørg må være til stede, for som hun sier:– De lever i sin egen lille sort-hvitt verden. Alltid vandrer de videre, og de vet ikke at alt de har reparert går i stykker igjen. Slik er det jo med unger også — nysjerrige og kreative, men ikke helt kompetente når det gjelder reparasjoner. Det viktigste er visst å gjøre noe, og det gjør Pompel og Pilt. For å bevege oss litt tilbake til skapelsesprossesen av Pompel og Pilt, spør vi Bjørg hvordan det hele startet? – Vår gode venn og producer Ebbe Ording, ga oss etter hvert et vennlig men bestemt ultimatum: Skal jeg lage noe mer med dere skal det være på fjernsynsmediets premisser — ut av den tradisjonelle dukketeater-rammen og inn i dybden. Ebbe demonsrerte ideene sine med å flytte servise og bestikk rundt på bordet. – Etter ett år med intense forberedelser var vi i gang med innspillingen. Vi holdt på kvelder og netter etter ordinær arbeidstid, forteller Bjørg. I følge Bjørg var det en slitsom, men utrolig morsom tid. Hun fortalte at seriens fotograf Ellen Aanesen lo så voldsomt at kameraet ristet og omtak måtte til.
Først Pilt, så Pompel
Bjørg sitter og smiler for seg selv og vi spør nysjerrig hvordan Pompel og Pilt nettopp ble hetende Pompel og Pilt. Bjørg ler hjertelig og forteller villig vekk. Arne og jeg lekte oss med å sette oppnavn på hverandre. Midt i noen ekteskapelige trivialiteter sukket jeg og sa at jeg følte meg som en pilt, den som har de gode ideene, men likevel må pilte etter. Arne repliserte øyeblikkelig med et ulvesmil: Kom igjen Pilt. Den første replikken i serien var skapt, men det visste vi ikke da. Pompel, det er jo det motsatte av pilt, ikke sant? Vaktmester Gorgom trådde etter hvert inn på banen han også, og det navnet tok Bjørg fra den mangeslugne Gorgonslekten i gresk mytologi. Det er vaktmester Gorgondukken som spiller alle i Gorgon-familien. Bjørg antyder at han er en smule schizofren, men ikke i vanlig betydning av ordet. Noe må det være siden han opptrår som hele familien.
Reperatørene kommer!
Pompel og Pilt har kommet til stede. De tusler rundt på bordet og leter etter ting å reparere. Vi spør om det er greit at vi snakker med dem, og det er det. Pilt kommer bort til meg, og før vi rekker å si noe mer, tar han en kikk på kassettspilleren vår og sier:– Du alffild, det går noe rundt nedi der. Skal Pilt muliggens reparere? Han skotter bort på Pompel som repliserer sindig: Hm, Ja — akkurat. Pilt sier for sikkerhets skyld: Pilt først. Jovisst er det moro. Våre barndoms helter sitter foran oss og konverserer. De fyker litt til og fra, så nyhetens interesse går fort over. De skal finne andre ting å reparere. – Du skjønner det, sier Bjørg, de har ingen formening om verdenen utenfor sin egen. De mener at alt kan repareres utenom sjeler. Du får heller snakke med meg.
Terapi
Bjørg er en engasjert dame med en mangeslungen fortid for å bruke det uttrykket. En meget tøff barndom med seksuelle overgrep fra far som hovedingrediens, resulterte i boken «Vår barndoms beske vin» som beskriver Bjørgs oppvekst. Hun forteller at boken ble en slags egenterapi, hun klarte ikke å snakke om overgrepene, derfor skrev hun for å komme i gang med prosessen. Hun presiserer at faren ikke må forveksles med svigerfaren Agnar Mykle. Det var også derfor hun benyttet pseodonymet Bjørg Stenfeltskog i boken. Hun jobber nå som dramalektor på barnevernsakademiet, men har nå fått et stipend som hun bruker på et prosjekt med bruk av teaterdukker om barn som har blitt seksuelt misbrukt. Dukkene brukes som terapi for disse barna, og Bjørg lærer opp terapeutene. Få for guds skyld med at jeg ikke driver terapi, sier hun. Nylig kom hun med en ny bok, fagbok denne gangen — «I dukkenes magi — Teaterdukker fra barnehager til frie grupper». Bjørg er interessert i det meste — praktiserer omsorg med måte som hun selv uttrykker det.– Tolerant? Hun smaker på ordet og sier at hun er vel det. – Det er greit å være tolerant på avstand. Det er ikke alle som er like tolerante når det kommer til stykket. Ta rasisme. Det er greit å sitte på vestkanten å være antirasist. Hvor mange innvandrere bor der? Det er en kortsynt innvandringspolitikk vi har. Hvor er viljen til å integrere? Det er klart at mange blir provoserte over gettoene, derfor er det viktig å integrere våre innvandrere over alt. Vi har disse mytene om at [mørkhudete] innvandrere misbruker trygdesystemet, selger dop, ikke vil jobbe osv. Vel — noen gjør det også, men sånn er det også blant oss nordmenn. Tenk på det vi utsetter våre nye borgere for. Her kommer det krigsflytninger fra Bosnia og blir plassert i Luster. Hvilken mulighet har de for å bearbeide traumene på et isolert sted. De trenger behandling. Jeg skjønner også lokalbefolkningen som stiller opp og som blir frustrerte over at det de gjør ikke er bra nok. Det er ikke der det ligger — slike krigstraumer krever behandling, krever sosial omgang.
Homoseksualitet
Bjørg gestikulerer og snakker seg varm. Engasjementet er ekte og varmt. Siden vi kommer fra Blikk er det naturlig å komme inn på homofili. Hva slags synspunkter har Bjørg på det? Hun humrer litt og åpner med at når det gjelder homofili har ihvertfall kirken et troverdighetsproblem. Med noen få hederlige unntak da, presisere hun. – Jeg syns det er merkelig at det fokuseres så mye på seksualitet. Det fokuseres da ikke på heteroseksualitet i hverdagslivet eller arbeidlivet. Seksualitet er en privat ting, både når det gjelder kirken og fanden ... Genforskningen — letingen etter homogenet syns jeg er skummelt. Arvelighet er bestandig et argument for forskning. Dette kan bli et tveegget sverd.
Problemfrie
Bjørg titter bort på Pompel og Pilt.– På mange måter har de to der det misunnelsesverdig godt, sier hun og forsetter: – De har ingen formening om problemer — de lever i en verden hvor problemer ikke oppstår. Verden er ikke riktig eller gal, men bekvem. De har sin yrkesstolthet, og skjønner at sjeler er vanskelige. Det fine er at ingenting forbauser dem. De vet ikke hva fordommer er, og har da selvfølgelig ingen fordommer. Bjørg tenker seg om og fortsetter:– Jeg syns det er flott at partnerskapsloven er blitt en realitet, men hvorfor er vigsel så kontroversielt? Det finnes da mange kristne homofile og lesbiske som ville giftet seg med det rette motivet. Hun rister betenkt på hodet. Bjørg mener det er snakk om et menneskerettighetsspørsmål.– Heldigvis finnes det både homofile og heterofile pionerer, fortsetter hun. – Det koster kanskje ikke heterofile så mye å stå på litt for homsene. For mange homofile koster det masse krefter. Heterofile bør vel kanskje vise litt mere lojalitetsfølelse? Jeg blir også litt forbannet når det fokuseres på mødre, og det gjøres spesielt i psykiatrien. Hva har foreldre (les moren) gjort galt siden barnet er blitt homofilt? – Både psykiatrien og foreldre bør være mer opptatt av ivaretagelsen av barna. Det å bli støttet og akseptert uansett hvem man er, må da være viktigst. Det ligger mye intenst håp om aksept etter at partnerskapsloven kom. La oss håpe det blir slik. Bjørg legger også vekt på homofile og barn. Homofile er verken bedre eller dårligere foreldre enn heterofile. Når det gjelder homofile som har barn, kan hun ikke begripe at partneren ikke kan være foreldrefigur. Det er selvfølgelig viktig at et barn har kontakt med begge kjønn, men det trenger ikke være biologiske foreldre. Det viktigste er å være foreldre, ivareta barnet enten man er enslig mor, heterofil eller homofil sier hun bestemt.– Homofile bør ha lik rett til adopsjon som heterofile.
Kommer reperatørene tilbake?
Det er mye vi kunne snakket om, men tiden begynner å bli knapp. Pompel og Pilt skal snart ut på tur igjen. Til Sjølystmessa denne gangen. De er vel bevanret i reisingens kunst. De har vært i Kristiansand, på nattklubb og tar alt med like stor ro. Foreløbig ser det ut som vi må vente lenge på en reprise i NRK. Redaksjonnsekretær Kalle Fürst har sagt at skal Pompel og Pilt på NRK igjen, blir det etter kveldsnyhetene. De er visstnok skadelige for barn ... Noen har sagt at det er ungenes Twin Peaks. Til tross for at reparatørene nærmest er lyst i bann av NRK, så har de nok kommet for å bli. Gorgonvaktmestre finnes i alle etater i hele kongeriket, og ord og vendinger har glidd inn i det norske språk som standarduttrykk.Fanklubber gror opp som paddehatter, og på Sydeberg finnes det en forsamling som kaller seg Norsk Pilt Først Forening. I Dagbladet sto det at originaldukkene befinner seg i en bankboks i Sveits. Sannheten er at de er kidnappet, og Bjørg har laget nye.Andre påstår at det er laget en sjette episode som ble for sterk for NRK, så det er klart folk er engasjerte. Da er det tid for å bryte opp. Pompel og Pilt kommer for å si adjø, og den travle fru Gorgon slipper alle sine dyrebare esker og følger oss til døren. Bjørg vil gjerne nevne at veien fram til– Det var et nødvendig grunnlag, sier hun. – Jeg var kjempestolt da Agnar sa at serien om reparatørene var genial. Da følte jeg at vi hadde skapt noe. Vi vinker farvel til kultfigurene Pompel og Pilt og mammaen deres Bjørg. I det døren gikkigjen syns både fotografen og jeg at vi hørte: Reparere, disrahere, kumulere, formulere ...
