TilbakeBlikk

Publisert

Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 20-årige historie. I dag: Karine mobber alle.

Karine mobber alle

Hun tar ikke fem flate øre for å gjøre narr av andre. Men hun tror at homsene liker stripene hennes.– Homsene blir glade så lenge de får oppmerksomhet, påstår tegneserietegner Karine Haaland. Halvard Haldorsen er en av dem. Fra Blikk nr 11 2004.Tekst: Trine Rasmussen. Foto: Elin Nygård. – Det er ikke mange som skjønner det før jeg forteller det. Men det er helt sant. Mye av det jeg tegner i stripene mine er selvironisk. Jeg tar utgangspunkt i meg selv, noe jeg har opplevd, eller noe som har skjedd med vennene mine. Du kunne også gjort narr av meg om hva som helst, sier Karine Haaland som forteller at hun selvfølgelig tilhører dem som heller tar på meg en tynn jakke når det er kaldt ute, bare for å se bra ut. – Jeg er jålebukken i stripene mine. I stedet for å spare til bil, bruker jeg heller penger på den riktige hudkremen, avslører Karine bramfritt.  

Neste gang er det samene

Hvis ikke Karine skulle vært tegneserietegner, ville hun vært pilot eller konge. – Jeg ville vært på topp. Det hadde vært kult. Harald hadde trengt litt konkurranse. Men jeg har brukt kongefamilien i stripene mine bare en gang. Det var en gang de ble nektet vin under en middag på Vestlandet. Vin kan tross alt føre til så mye mer ... Da så jeg for meg at Kongen drakk ett glass vin, og deretter havnet rett på Plata. Det var morsomt! Karine gjør narr av alle. I sitt «Superalbum» som ble gitt ut tidligere i høst, tar hun for seg ultrakule partybabes, hardcore designerhomser og innbarka grønlandsmullaer med hår på gebisset. Hun bryr seg ikke om noen blir fornærmet. – Jeg mobber alle, og homofile like mye som andre. Noen føler seg undertrykt. Og det må jeg jo bare kødde med. Undersøkelser viser jo at homofile ofte er svært ressurssterke og at de har en god økonomi. Og da kan jeg ikke dy meg. Selvfølgelig må jeg kødde med dem da, sier Karine og ler. Hun røper at det finnes en gruppe hun likevel har oversett i tegneseriene sine.– Hver gang jeg har lagd en ny tegneserie, kommer jeg på at jeg har glemt samene. Det plager meg litt. Så det er vel dem jeg skal ta for meg neste gang.  

Halvard kjenner seg igjen ...

Når Karine ikke jobber, henger hun bare rundt og ser på ting og på folk. Hun dikter opp historier, og bruker mye av det som skjer rundt henne som utgangspunkt for historiene sine. – I tillegg ljuger jeg en hel del. For å lage en god historie, må jeg ljuge masse. Også forandrer jeg ofte på navnene, sånn at ingen skal kjenne seg igjen. Men en gang ble jeg skjelt ut av en mann. Han lurte på om jeg hadde snakket med eksen hans. Det viste seg nemlig at de navnene jeg hadde brukt i stripa mi, var navnene på han og eksen. I tillegg kjente de seg tydeligvis veldig godt igjen i historien. Vilt hvor tilfeldig det kan være, slår Karine fast. En annen homse som også kjenner seg igjen i Karines striper er Halvard Haldorsen i elektropopgruppa The Machines og tidligere programleder for realityserien «Kråkeslottet» og redaktør for «Robinsonekspedisjonen». – Den slemme kyniske homsen hun bruker, må være meg. Men av og til blir jeg litt usikker på om det er meg, for hun har tre - fire forskjellige homser hun bruker. Jeg føler meg litt beæret, samtidig som det kan bli litt småflaut innimellom.  

Bronsestatue i tights

For noen år siden jobbet Karine og Halvard sammen i Medieoperatørene. Det var her Karine fikk se og høre så mye av Halvards forakt for heterofile. Hun bestemte seg for å bruke han i tegneseriene sine. I dag bare ler Halvard av det. Han synes det er morsomt å kjenne seg igjen i de homofile bøllene. – Den store frykten er å åpne bladene hennes. Hun stjeler så mye fra kretsen rundt seg. Men jeg vet at hun gjør alt med et godt hjerte. Alle elsker å lese stripene hennes. Det er ekstremt høy kvalitet, og ideene er grundig gjennomtenkt, skryter Halvard. Karines ekskollega mener at hun egentlig kanskje bare er litt redd, og at det er derfor hun hevner seg gjennom tegneseriene. Halvard beskriver henne som liten og brutal, men med et høyt intellekt. Nå har han ideer og tips til hvordan Karine skal bli mer tilgjengelig og bedre kjent. – Vi prøver å oversette stripene hennes til arabisk. Tenk deg at taxisjåførene i Oslo kan sette seg ned og lese Karines striper på arabisk i VG hver fredag. Da hadde de hatt noe å le av. Det hadde vært morsomt, sier den «kyniske homsen» som hun alltid bruker i stripene sine. – Jeg håper at det vil stå en bronsestatue av en alvorlig Karine iført leggvarmere, tights, og platåsko i bronse utenfor det nye operahuset. Det er en passende måte å minne henne i ettertid. Eller kanskje det hadde passet bedre utenfor Meny på Grønlands Torg, spør Haldorsen og flirer.

Powered by Labrador CMS