Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 19-årige historie. I dag: Skrulling som medisin.

Skrulling som medisin

– En salig blanding av omsorg, info og kødd, sier skuespiller Geir Morstad, om sine mange show for Virusgruppa som den godhjerta dragfiguren Perlemor.

Fra Blikk nr. 12 1998.
Tekst: Tor Henning Pedersen

Perlemor har de fleste i homomiljøet et forhold til. Gjennom et hundretalls virusshow og som konferansier på mange Verdens aids-dag arrangementer, har hun blitt en kjent og kjær dragfigur for mange. Den kjappe, treffende replikken og den smittende latteren er aldri langt unna, enten hun gjør entré som fin dame med boa og meterhøy hodepryd, eller som den mer jordnære «kjerringa» med prikkete skaut over papiljottsamlingen på hodet på størrelsorden med en middels maurtue.

Årets Verdens aids-dag blir et gjensyn med Perlemor. Sammen med Svigermor, i Anders Roggs skikkelse, skal hun være konferansier for virusshowet på John Dee 1. desember, hvor pengeoverskuddet i år går til trivselstiltak på Aksept, kontaktsenteret for hiv-positive og deres pårørende.

Dermed er vi på en måte tilbake ved opptakten til Viruskveldene. For det var etter at Geir Morstad og Anders Rogg en gang på høsten 1991 besøkte San Francisco at ting begynte å rulle. Møtet med homsemiljøets måte å drive aidsveldedighet på i den amerikanske vestkystbyen gjorde inntrykk på de to.
– De hadde et voldsomt bevisthetsnivå rundt det hele, og stor åpenheten rundt aids og sykdom, mens vi opplevde at dette nærmest var et ikke-tema i Norge på den tiden, forteller Morstad.

San Francisco-besøket resulterte i at Rogg og Morstad ønsket å drive aidsveldighet. De fikk med seg Jostein Pedersen og Stein Rosenlund, alias Rosa. Og med støtte fra Helseutvalget, som allerede hadde arrangert sikrere sex show med Perlemor og Tootsie Knutsen, startet de viruskveldene på Den Sorte Enke i Hospitalgata.

Formålet med disse kveldene var å få en større åpenhet om aids og en synligjøring av hiv-positive. Samtidig ønsket man å avdramatisere sykdommen og få bort den kollektive fortrengingen rundt hiv og aids. Man ønsket også å samle inn penger til trivselstiltak for hiv-positive på de områdene hvor staten ikke bidro med økonomisk støtte.

De første årene inviterte Virusgruppa artister, som mer eller mindre stod utenfor homomiljøet, til å stille opp vederlagsfritt på «Enka». Kjente og mindre kjente artister kom villig til«Enka». Det gjorde ikke lesbene husker Morstad.
– Gamle Enka var til de grader en mannfolk-bule slik at lesbene definerte seg ut av stedet, mener Geir Morstad.

Men med Kjersti Fjeldstads inntreden i Virusgruppa i 1994 kom lesbeaspektet inn i Virusgruppa. Samme år ble showene flyttet til Lille Metropol.
– Jenteandelen økte til 40-50 prosent på våre arrangementer etter at vi flyttet dit, sier Geir Morstad, som mener det er noe å lære av det. I 1996 fikk Virusgruppa ytterligere kvinnetilsig i form av Mette Sørensen.
Samtidig med Virusgruppas inntog på Lille Metropol ble Geir Morstad halvtidsansatt, – og kunne smykke seg med ærestittelen «Verdens første dragdronning på statslønn». Dermed kunne han samle trådene og sofistikere det hele, og viruskveldene ble et fast arrangement hver onsdagskveld året rundt, samtidig som gruppa satset på artistkrefter innenfor homomiljøet.

– Det ble etterhvert et pes å skaffe folk, selv om folk var veldig flinke til å stille opp, erkjenner Morstad.
Virusgruppa begynte å arrangere spesielle kvelder med egne tema. Det var sirkuskveld, flyvertinnekveld, slankekveld, fransk- og spanskkveld og mange, mange flere halvgærne temakvelder. Inn kom Simen Sand som koreograf. Han lagde også en del videoer som krydret temakveldene. Det ble også laget en pornovideo av Rosa og Perla.
– Den var rå, lyder Morstads korte videoanalyse.

Mange følte at du og Rosa hadde en spesiell kjemi på scenen. Kan du forklare hvorfor?
– Vi fant en form som utfylte hverandre. Rosa er den fødte bitch. Det er ikke jeg, så det var nok bitchen og mor godhjerta som stod sammen. Det ble til en salig blanding av omsorg, info og kødd, sier Geir Morstad og ler.

Geir Morstad har stor tro på å kombinere humor og alvor i formidlingen av sikrere sex, men han erkjenner at Virusgruppa diskuterte om de profilerte hiv og aids-saken nok, eller om budskapet forsvant i skrulling. – Det gjorde den nok av og til, men Rosa og Perla ble et symbol som påminnet om sikrere sex, og det er en styrke at folk også kan le av et alvorlig og viktig budskap, fastslår han.

Som skuespiller har Virusgruppa gitt Morstad nyttig sceneerfaring med sine mange halv- og hel improviserte opptredener. Han trekker også fram EuroPride-turen til København i 1996 som et organisatorisk kjempeløft for Virusgruppa og et spesielt minne. Men mest av alt er han kjempestolt for det Virusgruppa har oppnådd i form av trivselstiltak for hiv-positive, og for å ha satt hiv og aids på dagsorden. – Vi har nok utdannet noen homsekull på sikrere sex- fronten, sier han stolt.

Virusgruppa eksisterer fortsatt og kommer til å opptre noen ganger i året forteller Morstad. Men show-hyppigheten er ikke den samme.
– Vi er litt marterialtrette, meddeler Morstad.
– Jeg savner stemingen, men ikke slitet, legger han til.

Derfor kunne Geir Morstad godt tenke seg å være tilskuer til et virusshow, og han etterlyser engasjement fra andre og yngre krefter som kunne tenke seg å ta opp hansken og sette i gang med lignende tiltak som Virusgruppa har drevet.
– Folk i miljøet savner det. Det vet jeg. Den fellesskapsfølelsen, avslutter Virusgruppas godhjerta dragdronning.