TilbakeBlikk

Publisert

Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 20-årige historie. I dag: Den arabiske pornografen.

Den arabiske pornografen

 Fra Blikk nr 3 2007Tekst: Reidar Engesbak. Foto: Edvard Troy Bruheim. Da familien hans fikk vite at han hadde hatt sex med andre gutter, ble Stéphane Chibikh dengt så kraftig at han havnet på sykehus. 16 år senere tjener han gode penger på sine erfaringer som homofil beur. Tekst: Reidar Engesbak. Foto: Edvard Troy Bruheim. I taxien fra flyplassen glir blikket ut over en av forstedene i Paris. Høye bygninger i betong, industriområder og grelle bolighus som gir deg den litt håpløse urbane angsten. Tankene begynner å vandre. Hvem er det som bor her? Finnes det homoer der? Ja, og Blikk har dratt til Paris for å møte en som kjenner dem, Stéphane Chibikh. Han tar i mot oss på sitt luftige og store kontor i sentrum av Paris. Mens de andre medarbeiderne hans fortsetter med sitt, forteller Chibikh som har spesialisert seg på arabisk porno om hvordan businessen hans startet. – På slutten av 2000 fikk jeg en pc av broren min. Jeg hadde aldri brukt en datamaskin før og visste ikke en gang hvordan jeg skulle slå den på. Men i løpet av fire måneder lærte jeg meg å bruke pc-en og oppdaget også internett. Og straks etter startet jeg nettsiden Citébeur. Nettsiden ble umiddelbar en suksess og ble den mest besøkte franske homsepornosiden de neste to årene. Og ifølge Chibikh nåde også Citébeur i løpet av sine fem første leveår toppen på salgslistene over homseporno i hele Europa.  

Populær og omdiskutert

Filmene til Citébeur blir sjangermessig omtalt som «etnisk homseporno» og er en stor sjanger i Frankrike. Flere andre homopornoprodusenter som Jean-Noël René-Clair, Dargos og Studio Replay spiller også på etnisitet i filmene sine. Mange av dem gjenspeiler fantasier inspirert av pornoklassikere som for eksempel Jean-Daniel Cadinots «Harem» fra 1984. Men nå har åstedet for handlingen i filmene forflyttet seg fra tyrkiske markedsplasser til tomme parkeringshus og øde industribygg i nedkjørte drabantbyer i og rundt Paris. Kritikere har beskyldt Citébeur for å iscenesette erotikk basert på eksotiske stereotyper. Chibikh fnyser av slike beskyldninger. – Vi viser guttene slik de er i virkeligheten. Nøkkelordet til Citébeur er realisme. Vi har blitt beskyldt for å iscenesette fantasier, men det er bare tull. Som regissør forteller jeg aldri skuespillerne hva de skal gjøre. Modellene må like hverandre og jeg overlater scenen til dem. Han avviser alle påstander om at filmene hans fremmer stereotyper av kropp, rase, klassetilhørighet, seksualitet og kjønn.– Jeg mener at vi med Citébeur er med på og frigjøre dem. Det er vanskelig for disse gutta å leve som homser, åpent og fritt. Jeg tror filmene er med på å gjøre dem stolte.  

Rask og hektisk geriljasex

Chibikh understreker at det ikke er hvem som helst som kan lage slike filmer som Citébeur gjør. – Jeg kommer fra samme bakgrunn som modellene og det burde egentlig være svar godt nok for dem som påstår at vi utnytter noen, sier Chibikh som har vokst opp i en forstad til Montpellier i Sør-Frankrike og hadde sex med andre gutter på slike steder han nå bruker som locations i filmene sine. Ifølge Chibikh ligger nøkkelen til Citébeurs suksess i kjemien mellom modellene og atmosfæren de skaper sammen i filmene. – Vi var de første som portretterte homoseksualitet på en annen måte enn de tradisjonelle filmene. Når du ser en film med to homser som virkelig har lyst – og som nyter å knulle hverandre, så har du en vinner, sier Chibikh som hevder at filmene blir så bra fordi han velger modeller som passer sammen. – Jeg vet hva de liker og hva de ikke liker. Hvis du har to som kun er aktive, vil knullescenen aldri bli bra. Med rett kjemi mellom skuespillerne blir det en bra film. En Citébeur-film.  

Stikker – fort som faen

Rekrutteringen av modeller går stort sett av seg selv, men Chibikh har alltid øynene åpne for nye. – Jeg er aktiv på gata, men passiv på klubbscenen, sier han og ler.– I motsetning til amerikanske filmer, så er filmene våre ekte. Og for å kunne fange en ekte atmosfære, trenger du ekte mennesker. Derfor rekrutterer jeg rett fra gata. På klubbene forstiller folk seg for mye og kommunikasjon blir vanskelig. Filmene spilles inn der skuespillerne bor og henger. Men en innspilling i en fransk drabantby kan fort ligne mer på en geriljaoperasjon enn en filminnspilling. – Vi bruker ikke kullisser og fancy scenografi. Vi filmer undergrunnen og den finner vi i parkeringshus, høyblokker og utedørs. Det handler om rask sex og rask nytelse – sex som finner sted tilfeldig, forklarer Chibikh som får dette til å høres såre enkelt ut. Men det går ikke alltid som smurt. – Location er viktig. Noe som kan gjøre det vanskelig å gjennomføre selve filmingen. Det er ikke sånn at vi for eksempel har leid det parkeringshuset du ser i en av filmene. Vi drar dit, filmer og stikker – fort som faen. Det er risikabelt og jeg har blitt tatt av politiet et par ganger, sier han og forteller hvordan han klarer å slippe unna lovens lange arm. – Jeg prøver å holde meg rolig og forteller en løgn. Det funker bra å fortelle politiet at vi har filmet samme sted dagen før, men at det da var en heterofilm, sier han og ler høyt. – Da begynner fantasien å gå av seg selv. På den måten får jeg fokus bort fra homosexen, unngår homofobe situasjoner, og har samtidig gitt politiet en runkefantasi.  

Tøffe «farlige» gutter

Citébeur-konseptet er like enkelt som det er effektivt. Alle skuespillerne er amatører. Svarte, hvite og arabiske gutter fra gata. De er personifiseringen av gutter du kaster skjulte blikk på når du ser dem på t-banen, på gata eller i drabantbyen. Mange homser tenner på ideen om streite, tøffe gutter som er «farlige». – Når det gjelder beskyldninger om at jeg utnytter folk for å lage porno, så er det stor forskjell på det jeg lager og filmer fra for eksempel Øst-Europa og andre fattige land. Jeg jobber med franske skuespillere og modeller. Dette er gutter og menn jeg møter hver dag. Det handler om etikk for min del. Jeg er ikke en som flyr inn i et land, caster noen modeller, betaler dem litt penger og drar min vei. Hadde jeg ikke behandlet disse gutta med respekt, så hadde jeg ikke sittet her i dag og snakket med deg, sier Chibikhs som understreker at det er viktig med diskresjon. – Det har selvfølgelig noe å gjøre med bakgrunnen til modellene. Vi har en streng policy på at ingen modeller blir eksponert andre steder enn i filmene og på nettsiden som har homofile som målgruppe. Da er det lite sannsynlig at de blir fersket av familien – med mindre de som oppdager dem selv er homser ...  

Aldri bareback

Før var det stor etterspørsel etter pre kondom-filmer, men nå flommer det nye filmer fra Øst-Europa inn på markedet. Og bareback-filmene selger godt. Likevel er dette en trend Citébeur ikke vil hive seg på. – Vi har strenge retningslinjer og gir hiv- og aidsinformasjon til alle modellene og skuespillerne våre. Vi lager ikke, og vil heller ikke begynne å lage, bareback-filmer. Vi prøver i stedet å erotisere kondomet og gi det en naturlig plass i scenen, sier Chibikh til Blikk og blir plutselig blir veldig ivrig og forsvinner ut kontordøra. Når han er tilbake på plass, har han med seg en dvd-film og et stort smil.– Vi har begynt og produsere en tv-serie, et homorealityshow med tittelen «Hot Cast». Vi har startet sesong to allerede. Her har vi plassert seks kandidater i en villa i Marseille hvor de blir satt på diverse prøver og utfordres. Publikum er med og stemmer på sin favoritt til vi sitter igjen med en vinner – og mange hete sexscener som får plass på en usensurert «Hot Cast X»-dvd.  

Latinske og afrikanske menn

I tillegg til sesong tre av serien, har Chibikh også andre prosjekter på gang. – Vi vil utvide sortimentet. I tillegg til våre beurs, så har vi nå også kategorier for latinske og afrikanske menn. Pengene vi tjener på filmene våre, går inn i selskapet igjen for å finansiere nye prosjekter. Om fem år ser jeg for meg at Citébeur er et stort multimediastudio.

– Da produserer dere kanskje lesbeporno også?

– Lesbeporno? Nei. Jeg lager bare filmer som jeg tenner på selv. Jeg er ikke lesbisk, ennå i hvert fall. Jeg ser at det er et marked der, men jeg gjør ikke noe kun for penger. Citébeur har etter hvert knyttet til seg et stort antall modeller. For noen ville fristelsen til å blande business med pleasure vært for stor. Men ikke for Chibikh. – Jeg er nok den eneste pornoregissøren som aldri knuller noen av modellene mine, sier en lattermild Chibikh. – Det er et prinsipp.