– Selv om det er bra at andelen anmeldelser øker, er det viktig for regjeringen å finne ut hvorfor hatkriminalitet skjer, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.

I begynnelsen av november inviterte barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland og justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara til et møte om hatkriminalitet, og hva som må gjøres for å forebygge dette. Blant de inviterte var direktorater, politi- og påtalemyndighet, Likestillingsombudet og en rekke relevante organisasjoner.

Hatkrim og konsekvenser
Møtet hadde som mål å sette status for regjeringens arbeid mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet, og prioriterte tiltak framover. Riksadvokaten redegjorde også for samarbeidet med Oslo Politidistrikt, KRIPOS og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i innsatsen mot hatkriminalitet. Deretter fikk deltakerne komme med innspill til hvilke områder de mener er viktigst å styrke innsatsen på fremover.

Helleland understreket innledningsvis med at hatkriminalitet har store konsekvenser, ikke bare for den som blir utsatt for det, men også for samfunnet for øvrig. Hun fortsatte med å si at andelen hatkriminalitet øker i samfunnet.

Andelen registrerte tilfeller av hatkriminalitet basert på hudfarge, etnisitet og nasjonalitet ligger nå på 37 prosent, og basert på seksuell orientering ligger den på 14 prosent.
– Selv om det er bra at andelen anmeldelser øker, slik at sakene kan håndteres, er det viktig for oss i regjeringen å finne ut hvorfor hatkriminalitet skjer, og hva vi kan gjøre for å stoppe utviklingen, sa Linda Hofstad Helleland.

Barne- og likestillingsminister ønsket i den anledning innspill fra organisasjonene og la vekt på at gode møteplasser og tilrettelegging for kunnskap er viktig for å utføre arbeidet best mulig.

Kunnskapsøking og forståelse
Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara fortsatte med å understreke hvor viktig det er for politiet å møte ofrene for hatkriminalitet med forståelse og respekt. I 2017 ble det anmeldt 549 saker, hvilket er en økning på 17 prosent.
– Økningen i anmeldelsene kan skyldes økning i kriminalitet, men det kan også skyldes at politiet har blitt flinkere på å slå ned på hendelsene og registrere dem på riktig måte. Oslo politidistrikt har vært pionerer i dette arbeidet, og har vårt til god hjelp med å bedre kunnskapen i politidistrikt i andre deler av landet, sa Wara.

Han påpekte at det er viktig at alle politifolk forstår at det er hatkriminalitet de står ovenfor, og dermed handler riktig deretter. Kunnskapsøking og gode holdninger er derfor vesentlig i arbeidet, og veiledning i dette arbeidet blir i fokus.
– Vi har også en utredning om strafferettslig diskrimineringsvern ute på høring. Høringsfristen har akkurat gått ut, og vi skal jobbe videre med barne- og likestillingsdepartementet om denne. Blant forslagene inkluderer hvorvidt diskriminering på bakgrunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk skal kunne straffes på samme måte som homofili og etnisitet, sa Wara.

– Skal være lett å anmelde
Fungerende leder for Rosa kompetanse justis, Elsa Skjong i FRI, var blant deltagerne på møtet. Skjong er glad for at møtet ble satt i gang.
– Det er mange forskjellige aktører som sitter på mye kunnskap om dette feltet. Vi opplever blant annet at mange skeive kontakter oss når de blir utsatt for hatkriminalitet. De er redde for å ikke bli tatt seriøst dersom de anmelder, og at situasjonen skal utvikle seg til å bli uhåndterbar, sier Elsa Skjong til Blikk.

Per i dag er det så ulik kompetanse i de forskjellige politidistriktene at det må vurderes fra sak til sak om man skal anbefale folk å anmelde.
– Det er godt å se at det endelig skjer noe på feltet. Det vi håper på er at det skal være dedikerte og kunnskapsrike grupper som jobber med hatkriminalitet overalt, med en koordinerende enhet på toppen som sørger for å skape solid kunnskap i hvert distrikt. Vi jobber for at det skal være like lett å anmelde hatkriminalitet over hele landet, sier Skjong.

Tillitt og mørketall
Skeiv Verden er enig med FRI om at det trengs en koordinert nasjonal kompetanseheving på området. Politisk rådgiver Marita Holmeset-Varpe er opptatt av å påpeke feil og mangler ved systemet som deres målgruppe opplever.
– Her er det mange aktører samlet, som alle jobber for å forebygge hatkriminalitet. Dermed kan vi diskutere utfordringene vi opplever, og sammen jobbe for å bedre situasjonen.

Holmeset-Varpe sier at for å drive effektivt forebyggende arbeid, må man kunne skape tillitt ved å vise forståelse for komplekse utfordringer.
–Vår målgruppe blir gjerne utsatt for sammensatt diskriminering, også fra politi, myndigheter og offentlige etater. Det gjør at de ofte ikke tør å anmelde saker. Vi kan gjerne snakke om at mennesker har rettigheter, men det er ikke alle som klarer eller tør å hevde sin rett. Derfor må tillitten bygges opp, og det kan være en utfordring å gjenopprette den til rettssystemet vårt, sier Holmeset-Varpe.

Skeiv Ungdom mener det er viktig å få til en helthetlig innsats i arbeidet mot hatkriminalitet.
– Vi vet at det er store mørketall her. Derfor må det skapes en tillit til politiet og myndigheter, slik at folk skal vite at det er en mulighet å anmelde når de blir utsatt for noe. Vi ser at mange unge ikke har tillitt til politiet i enkelte saker, og det er alvorlig, sier politisk nestleder i Skeiv Ungdom, Ask Aleksi Berglund, til Blikk.