Lørdag 12. april er den norske turbandagen. I dag kan alle som kommer på Rådhusplassen i Oslo få prøve en turban og ta den med hjem. I den anledning har Blikk Nett møtt 18 år gamle Daniel Hunstad Gjerrud, sikh og homo.

På Drammen videregående skole vekker det mye mer oppsikt at norske Daniel Hunstad Gjerrud går med turban enn at han er homse.

Sikhismen er en religiøs lære som ble grunnlagt av guru Nának på slutten av 1400-tallet. En sikh er en person som legger vekt på likhet og tror på at alt og alle i universet er en del av den samme kraften. En sikh skal også beskytte de svake i samfunnet og blir ofte avbildet med sverd. Sikher mener at denne verdensomspennende kraften har skapt mennesket perfekt nok,
og for å markere dette velger de fleste sikher å la være å klippe seg. Sikhen aksepterer at mennesket er skapt i Guds eller naturens vilje. Mye hår kan fort være upraktisk når du svinger sverdet, derfor bindes håret ofte opp i en turban. Selve ordet «sikh» er punjabi og betyr «elev». Antall tilhengere i verden ligger på omtrent 25 millioner mennesker.

Blikk møter Daniel Hunstad Gjerrud i kantina på skolen, et lyst og moderne bygg sentralt i Drammen. Med seg har han også venninnene Thina og Mathilde.
– Daniel har alltid vært en sprudlende karakter, smiler hun og kaster et kjærlig blikk bort på kameraten.
– Og så har han har jo gått igjennom så mye i livet sitt og vært veldig åpen om det, påpeker Mathilde.

Daniel mistet moren sin i 2006. I dag bor han hos en fosterfamilie, og fostermor Sheila er halvt indisk.

– Er det hun som har vakt interessen din for sikhismen?
– Den startet i ungdomsskolen da vi lærte om forskjellige mindre religioner. Min fostermor er ikke sikh, men hun har de samme verdiene som sikhismen. Hun er veldig pro-sikh og har flere sikher i familien som jeg kunne lære av. De tok meg også med til et sikhtempel for første gang, forteller Daniel.

Reagerer på religionen
Han bestemte seg for å gå med turban i første klasse på videregående, men syntes det ble vanskelig og droppet hodeplagget etter en stund. I andre klasse begynte han igjen, og i dag går han med turban året rundt. Det vekker fortsatt oppsikt.
– Det er mye tøffere for meg å være sikh enn homo. Nå er det veldig vanlig å være homo, men ikke så vanlig å være sikh. Det påvirker meg intenst hvordan folk reagerer på religionen. Til og med lærere her sier at det er bra at jeg står fram som sikh, men ‘du trenger kanskje ikke gå med den turbanen’, sier Daniel.

Thina kjente Daniel lenge før han ble åpen homo og sikh. Men hun hadde aldri møtt en etnisk norsk person som plutselig konverterer til sikhismen og begynner å gå med turban.
– Daniel hadde allerede utmerket seg med å være åpen homofil, så dette gjorde han selvsagt mer spesiell. Samtidig som at hvis det skulle være en person som kunne ha gjort en slik endring, så var det Daniel, sier Thina.

Daniel har møtt sterke reaksjoner på at han går med turban. En av gutta på skolen kastet en plastflaske etter han og ropte «Hei, Voldemort!».
– Men jeg gikk bare videre. Det var jo også feil karakter da, en professor i Harry Potter brukte turban, ikke Voldemort. Og hvorfor bruke energi på det? Jeg er jo ikke noen terrorist fordi jeg går med turban. Men en del folk kan reagere sånn, sier Daniel, som i stedet for å havne i munnhuggeri og slåsskamp, heller tar med seg klassen sin til sikhtempelet i Lier, der han selv pleier å gå.

– Det var en kjempeflott opplevelse. Folk vet jo ikke så mye om sikhismen og blander det gjerne sammen med islam. Men det er jo mer et livssyn enn en religion, mener Mathilde.

Homo i sikhmiljøet
Daniels interesse for sikhismen begynte med India. Han lånte en haug med bøker på biblioteket og satte seg ordentlig inn i emnet.

– Hva sier sikhismen om homofili?
– Veldig religiøse sikher som jeg har snakket med, sier at det er helt i orden å være homofil. Den hellige boken, «Adi Granth», nevner ikke homofili, og det er jeg ganske glad for. Da trenger det ikke å være noen stor sak at jeg er det. Og jeg har heller ikke opplevd det som noe problem å være homo i sikhmiljøet, understreker Daniel, som skjønte at han var homo da han var 14–15 år.

– Jeg har kanskje alltid vært det, men jeg kom først ut overfor en god venninne, så til mange venner og til slutt fosterfamilien.
– Han var den aller første på min egen alder som fortalte at han var homo. Og her på skolen var han en av de første åpne, forteller Thina.

De tre elevene er enige om at homokampen er langt fra ferdig. Uttrykket «Jævla homo!» lever i beste velgående.
– Og se på den nye levekårsundersøkelsen. Den viser at mange menn ikke vil sitte ved siden av en homofil mann på bussen. Det er jo helt vilt, sier Daniel opprørt.

På vei hjem treffer Daniel en av kompisene sine fra AUF. «Når skal du ta av deg turbanen, ‘a», spør han utfordrende.

Selv om Daniel ennå ikke har rukket å gå med turban på AUF-møtene, så har han likevel positive forventninger til hvordan AUF-miljøet vil reagere. Slengbemerkningen fra kompisen biter han i seg.

Ganske nervøs
Hjemme hos fosterhjemmet venter en av lillebrødrene og fosterfar Thomas. Sheila er på jobb. Som mange andre var Daniel redd for hva fosterfaren ville tenke når han fortalte at han er homofil. Han syntes det var annerledes å fortelle det til en mann, fordi han var redd for at han skulle tro han var svak.

Daniel fortalte det til Sheila først.
– Og en kveld etter at jeg hadde vært på teateret, visste jeg at hun hadde sagt det til Thomas, og jeg var ganske nervøs. Da prøvde jeg å unngå han. Men han ropte på meg og det gikk jo bra. Det var ingen som syntes jeg var en pingle.

Daniels brødre har heller aldri satt noe spørsmålstegn ved at storebror hadde guttekjæreste, men da han tok på seg turban igjen i fjor høst, husket de fortsatt at han brukte turban i første klasse.
– Da var jo Nathaniel bare to år. De husker det, fordi det er annerledes. Men det trenger ikke være negativt, slår Daniel fast.

Mer info om Turbandagen finner du her: turbandagen.no