LLH, Skeiv Ungdom, Antirasistisk senter og Utrop-redaktør Majoran Vivekanathan, møttes til debatt på Pride House for å diskutere rasisme og islamofobi i vårt eget skeive miljø. Det norske homomiljøet har lange tradisjoner med å jobbe sammen med antirasistiske organisasjoner. Skeiv Ungdom og Antirasistisk senter har blant annet hatt et godt samarbeid i flere år om homofobi i religiøse miljøer. På søndagens debatt på Pride House var imidlertid søkelyset vendt inn mot det skeive miljøet og på hva som finnes av rasistiske holdninger og islamofobi der. – Særlig homofile menn med minoritetsbakgrunn blir i mange tilfeller utsatt for en dobbelt diskriminering både fra sitt eget miljø for at de er homofile og fra det homofile miljøet for at de for eksempel er muslimer. Vi vet at slike fordommer finnes, og vi er nødt til å stille strengere krav til LLH og Skeiv Ungdom om å gå mer aggressivt ut når det gjelder antidiskriminering i egne miljøer, innledet leder for Antirasistisk senter, Kari Partapouli, som også roste de skeive organisasjonene for å være flinke i forhold til mange andre miljøer når det gjelder å jobbe med islamofobi. – Selv om vi er en minoritet betyr ikke det at vi er immune mot å ha de samme fordommene andre har i samfunnet. Vi ser at den skeive befolkningen bruker mange av de nøyaktig samme mekanismene mot andre minoritetsgrupper som vi selv blir utsatt for. Det bidrar til å utestenge deler av vårt eget miljø og svekke den bevegelsen vi er en del av, fortsatte leder av Skeiv ungdom, Åshild Marie Vige. Majoran Vivekanathan, ansvarlig redaktør i Utrop og aktiv debattant om islamofobi og rasisme i homomiljøene, mente at de skeive miljøene ikke skiller seg ut i forhold til andre miljøer. – Det er verken mer eller mindre rasistiske holdninger blant homofile enn befolkningen generelt. Vi skulle kunne forvente at homofile, som også er en minoritet, i mye større grad skulle forstå andre minoriteter, men sånn er det dessverre ikke, sa Vivekanathan.
– Vanskelig debatt
Leder i LLH, Bård Nylund, mener dette er et vanskelig og krevende tema. Han ville være forsiktig med å bruke ord som islamofobi og rasisme og mente det i stor grad handlet om en redsel for det man ikke kjenner noe særlig til som ofte er basert på den siden av debatten som mediene serverer. – Jeg forstår en del av redselen. Jeg tror ikke alle homoer tenker at alle muslimer ønsker dødsstraff for homofile, men det er et faktum at vi har et Islamsk Råd her i Norge som ikke tar avstand fra det. De representerer de muslimske miljøene og når de sier offentlig at de ikke kan ta avstand fra dødsstraff mot vår gruppe, så er det klart at vi som miljø må kunne reagere på det. Vår utfordring er å være tydelige på at de holdningene som talsmenn står for ikke er representativ for hele gruppa. Antirastisisk senter har vært i flere samtaler og debatter med både LLH og Skeiv Ungdom om homofobi i innvandrermiljøer, men dette var første gang rasisme innad i homomiljøet ble tatt opp og det var tydelig at dette var vanskelig å snakke om uten å komme tilbake til homofobi i innvandrermiljøene. – Det er ingen tvil om at Islamsk Råd bør være under enhver kritikk og det er absolutt på plass med en felles henvendelse til dem igjen for å få dem til å ta avstand, men akkurat nå skal vi se inn i det skeive miljøene. Dere må også være på banen når homofile minoriteter blir diskriminert i deres eget miljø, repliserte Partapouli som trakk frem flere eksempler på at homofile med ikke-norsk bakgrunn har blitt diskriminert på utestedet London Pub. Har LLH vært for dårlige å være på banen der, spurte ordstyrer Stian Amadeus Anthonsen LLH-leder Bård Nylund. – Å bruke London til å dra opp eksempler på hvordan homofile tar imot innvandrere på en fuktig lørdagskveld blir en grov forenkling. LLH skal ta selvkritikk på at vi har vært for lite offensiv i forhold til å si at antidiskriminering er noe vi skal jobbe med. Vi skal ha en offensiv politikk på det og jeg håper vi i felleskap finner ut hvordan vi skal få til.
– Må nyansere historiene
Medienes rolle i å sette opp muslimer mot homomiljøet ble også trukket frem. – Vi skal ikke sette munnkurv på de som har opplevd forferdelige ting, men det er vår oppgave å nyansere de historiene som kommer ut. Vi er flinke til å snakke om overgrep, men om det er noe som tyder på at det er en muslim som står bak, så påpeker vi det øyeblikkelig. Vi må bli flinkere til å nyansere de historiene. – Vi skaper ikke inntrykk at det stort sett er innvandrere som slår ned homoer. Vi poengterer når det er nordmenn som gjør det. Det siste året har det vært en del profilerte hatvoldsaker. Blant annet en homofil gutt som ble slått ned i Arendal for tredje gang, en homofil gutt som ble slått ned i Bergen for andre gang og noen homoer som ble kastet ut av et straight utested i Drammen. I samtlige saker ble det understreket at det var etniske nordmenn som stod bak. Debatten engasjerte også publikum som hadde noe ulikt syn på hvordan slike mediesaker skulle håndteres. Mens enkelte mente at det beste var å unngå å nevne at innvandrere stod bak i frykt for at det kunne føre til stigmatisering, mente andre at det beste var å understreke hvem som stod bak i hver sak, enten det var innvandrere eller etnisk norske. – Vi er opptatt av å synliggjøre indikatorer på hvem som begår overgrep som gjør at vi kan identifisere den gruppen, så vi vet hvor vi skal sette inn mest målrettet innsats. Men vi må selvfølgelig være forsiktig med å opprettholde stigmatiseringer og være flåsete og upresise i hvordan vi benevner de som handler negativt mot oss, repliserte Nylund.
– Inn i skolen
Vivekanathan trakk frem at Skeiv Verden prøver å skape en tilhørighet for homofile innvandrere, men etterlyste flere aktører og møteplasser for homofile med minoritetsbakgrunn og etnisk norske homofile. – Jeg tror det er viktig å sette i gang tiltak for å etablere møteplasser hvor norske homofile kan møte for eksempel muslimske homofile. Om vi ser litt vekk fra de store aktørene som LLH, Islamsk Råd og de store dialogene og ser på hva det er som berører homofile innvandrere og homofile, så er det dette med å bli inkludert og få tilhørighet. Utrop-redaktøren trakk også frem hvor viktig det er med holdningsendring og nulltoleranse i skolene. Det samme gjorde Åshild Vige som pekte på Skeiv Ungdoms skoleprosjekt «Restart» som et viktig arbeid. – Vi har gått bort fra det å sende en homo til skolen og fortelle om hvordan det er å være homofil. Vi ønsker å snakke om hvilke mekanismer som finnes i et samfunn som gir noen makt over andre. Vi snakker også om at det at det må bli slått ned på ordbruk i skolen enten det er homo eller pakkis. Det vi gjør der tror jeg er et viktig stykke arbeid i denne sammenheng. Parapouli ga også ros til homomiljøets arbeid mot islamofobi og påpekte at de har vært flinke i forhold til mange andre miljøer. – Det er to miljøer i Norge som jobber aktivt med inkludering. Det er politiet og de skeive organisasjonene. Tillit til minoritetsmiljøene er ikke gjort over natten. Derfor er det viktig at vi i ulike organisasjoner sitter sammen og får denne snakken til å materialisere seg i handling og også pushe hverandre videre, sa lederen i Antirasistisk Senter.
