«Tom of Finland» på Oslo/Fusion

Når filmfestivalen Oslo/Fusion går av stabelen 18.-24. september kan de skilte med førpremiere på den mye omtalte filmen «Tom of Finland.»

Spillefilmen om Finlands andre store homoikon ved siden av Tove Jansson, er regissert av den finske regissøren Dome Karukoski og i en av rollene finner vi norske Jakob Oftebro.

Filmen følger unge Touko Laaksonen (1920–1991) som kommer hjem som dekorert krigshelt til Finland etter andre verdenskrig. Å tilpasse seg livet som sivil i fredstid, viser seg likevel å ha sine utfordringer. Å leve som homoseksuell er umulig, og for å unngå forfølgelse gifter han seg med en kvinne.

I skjul lever han ut sine fantasier i hemmelige treff med andre menn, og som eneste utløp for undertrykte følelser er det i kunsten han søker tilflukt og finner frihet. I hemmelighet skaper han sitt eget univers av homoerotiske tegninger av muskuløse menn. Og som man sier: «The rest is history».

Blikk møtte Oftebro i forkant av den internasjonale premieren på «Tom of Finland.»

Elsker med man crush

Jakob Oftebro synes menn bør tørre å innrømme at de også ser på andre menn. – Jeg får ofte «man crush», sier skuespilleren, som ikke nølte med å takke ja til rollen som Tom of Finlands elsker.

Blikk treffer Jakob Oftebro på Sentralen i Oslo før han flyr til København for hovedrollen i fantasyfilmen «Skammerens datter 2». Han har nettopp kommet hjem fra Göteborg Film Festival og verdenspremieren på «Tom of Finland». I februar hadde den ordinær kinopremiere i Finland, og i begynnelsen av mars vises den i Sverige. Den travle skuespilleren håper at «Tom of Finland» kommer til Norge også.

– Filmen forteller en viktig historie, og publikum vil forstå mannen bak tegningene bedre. Touko Laaksonen skjønte at han var homo under andre verdenskrig. På den tida var homofili kriminelt og ble sett på som en sykdom, og man kunne bli lobotomert og sterkt medisinert, påpeker Oftebro.

Overseksuell og supermaskulin

Han kjente godt til de ikoniske tegningene av hypermaskuline menn i sailor- og lærstil før han takket ja til birollen som Jack, en av Tom of Finlands elskere som vi får se på slutten av filmen.

Som tenåring likte Oftebro å bla i kunstbøker i bokhandlene og la merke til «The Art of Pleasure» på Taschen forlag.

– Tegningene var rå, vakre og dritsexy. De er en iscenesettelse av maskulinitet, noen av dem ganske eksplisitte, påpeker 31-åringen.

Kraftkarene i tegningene var et langt sprang fra de redde, feminine homsene som ble vist i mediene fra 40-tallet og langt ut på 80-tallet. Hans robuste seilere og lærkledde tømmerhoggere utfordret stereotypiene og gjenskapte homsen som en selvsikker og overseksuell, supermaskulin mann. Tom of Finlands kunst inspirerte en hel generasjon homofile menn og bidro til en revolusjon i USAs homobevegelse.

Sex med soldater

Med utallige produkter for salg, frimerker, utstillinger, film og ikke minst musikal, er det vel trygt å si at 2017 er Tom of Finlands år.

– I Helsinki ser du stickers, posters og kalendere av Tom of Finland hvor du enn snur deg. Omtrent som «Skrik» av Munch her i Norge. Og alle finske menn har trykket Tom of Finland til sitt bryst, forteller skuespilleren, som også nikoste seg under innspillingen i L.A., der en skokk med finner hadde blitt fløyet over Atlanterhavet for å være statister.

– Stemningen på settet var gøy, en sånn type buzz har jeg ikke opplevd før.

Begge Touko Laaksonens foreldre var lærere. Han fikk følgelig en oppdragelse godt ispedd kunst, litteratur og musikk. I 1939 kommer han inn på kunstskolen i Helsinki, men blir innkalt i militæret året etter. Her har han sine første sexopplevelser med tyske soldater og begynner å tegne det han selv fantaserer om: hypermaskuline menn med svulmende brystkasser, muskler og peniser. Opp gjennom årene stilte også flere av kunstnerens kompiser opp som modeller.

– Ifølge regissøren sa Laaksonens venner «men jeg ser jo ikke sånn ut». Da svarte Laaksonen «men det er sånn jeg ser dere», forteller Oftebro.

Fortsatt tabu

Kunstnernavnet Tom of Finland fikk Laaksonen i 1957 da en av tegningene hans havnet på forsiden av det amerikanske bladet Physique Pictorial, et homsemagasin forkledd som et helse- og bodybuilderblad.

På 70-tallet begynte kunstverdenen å vise interesse for kunsten hans. Etter hans første utstilling i USA i 1978, åpnet blant annet Andy Warhol og Robert Mappelthorpe lommeboka for å sikre seg et stykke finsk homoerotikk. Blant dagens samlere finner vi Madonna. Også Oftebro har tenkt å skaffe seg en Tom of Finland – men vil kanskje ikke velge av de mest eksplisitte.

Skuespilleren tror at filmen «Tom of Finland» kan være med på å bryte homotabuet som han mener fortsatt eksisterer, også i Norge.

– Retten til å gifte seg i kirken burde for lengst ha vært en selvfølge i dagens samfunn. Men også de som vokser opp i 2017 har fordommer. «Skam» betyr mye. Venner på min alder som først kommer ut nå, skulle ønske at de hadde kunnet se serien i oppveksten.

Å kysse en mann

Selv om birollen som Tom of Finlands elsker er Oftebros første homorolle, forberedte han seg ikke spesielt på denne delen av rollen.

– Å kysse en annen mann var det minste problemet, da var det verre med todagersskjegget, sier han med et flir.

– ?!

– Ja, borrelås! skyter Blikks fotograf inn og fniser sammen med skuespilleren.

Den norske skuespilleren mener at menn bør tørre å innrømme at de også ser på og anerkjenner andre menn.

– Jeg får ofte «man crush» og sier gjerne «du er så bra, så fin!», sier han og holder ut armen som om han legger den rundt skulderen på en kompis.

– Jenter er ofte mye flinkere til å gi hverandre komplimenter. Jeg synes det er synd at det samme er så tabubelagt hos menn.

Ikke minst er filmindustrien i Hollywood befengt med angst og rykter.

– Det er sikkert mange skuespillere som frykter at de ikke skal få heteroroller igjen. Nettopp derfor synes jeg det er viktig å ta på meg den rollen uten å være redd for hva folk tenker om meg.

Pinefull pubertet

Som ung gutt følte Oftebro selv på «utenforskapet». Tidlig pubertet førte til to pinefulle år i dusjen på skolen.

– Det var drittøft. Læreren fortalte at jenter kom tidligere i puberteten enn gutter. Jeg var ti år, så rundt meg på jentene og tenkte bare «jaha, her sitter jeg med hår under armene …» Men du må jo bare omfavne det, du er nødt til det.

Tenåringen var også følsom og ville heller sitte alene på rommet og tegne enn å gå på fest.

– Jeg følte meg annerledes, som en «strange kid». Jeg var ikke den kuleste, og jeg følte meg mobbet. Men jeg kunne svare tilbake og var god til å skjule hvor sårbar jeg var. Venner forteller i dag at de ikke så det på meg den gangen.

– Mobbet du også andre?

– Jeg tok nok igjen, og så måtte vi ble enige ute på gangen om hvem som var slem mot hvem … Mobberne ber også om å bli sett, derfor mobber de.

Mer info: oslofusion.no