–Det er ikke alle forunt å havne på museum i levende live, sier Anders Rogg, en av ildsjelene i legendariske Tramteatret. 12. juni kan du mimre sammen med Rogg og seks andre fra teatertroppen, når de opptrer under utstillingsåpningen av «Tramteatret 40 år» på Teatermuseet. –Det blir stas å opptre igjen. Vi er jo livslange venner. Jeg pleier å si at vi hadde alt sammen, bortsett fra sex. Men dette blir nok siste gangen vi opptrer, sier Anders Rogg, som var aktiv i den radikale teatertroppen sammen med bla. Kine Hellebust og initiativtaker Liv Aakvik.På den unike konserten kommer teaterjubilantene til å servere en miks av gode, gamle hits som «Pistol», «Back to the 80’s», «Naken greve jager neger med øks» og «B-bylivet går sin gang» og litt mindre kjente låter. Tramteatrets repertoar hadde sterke politiske undertoner. I løpet av de ti årene Tramteateret eksisterte, produserte gruppen ti LP-plater, syv-åtte helaftens teaterforestillinger, over 100 konserter, 20 radioprogammer og fire tv-serier.–Vi produserte så mye at jeg blir svimmel bare jeg tenker på det, sier Rogg. –Men vi var unge, fortsetter han og klukker.Tramteatret la inn årene i 1986 og har ikke stått samlet på scenen siden 2011, da NRK sendte radiodokumentaren «Tramteatrets siste sang». Programmet sendes om igjen 12. juni, samme dag som førtiåringen opptrer på tunet på Bymuseet, der Teatermuseet holder til.Utstillingen blir en herlig cocktail av bilder, plater, kostymer og avisutklipp.–Vi har overlatt alt materiale til Nasjonalbiblioteket, og nå får vi denne utstillingen på Teatermuseet. Det er helt sånn ..., sier Rogg og stopper opp.
Monumentalt
–Kunne Tramteatret ha oppstått i dag?–Nei, det er utenkelig, det var en helt annen tid. Grunnen til at vi ble så store var jo at NRK hadde statsmonopol. Når noe slo igjennom, slo det så monumentalt igjennom.Teatertroppen var idealister, ville ha lave billettpriser, hadde ingen produsenter og fikk kun symbolsk statsstøtte.–Vi var ikke ute etter berømmelse eller penger.–Men litt royalties får dere vel fortsatt?–Nei, vi var elendige på markedsføring og elendige på å ha folk rundt oss som kunne holde i de tingene. Vi var helt amatører og skiftet plateselskap for hver plate. Vi tjente ingen penger, kun til smør på brødet. Et år tjente vi 100.000 kroner, men vi var jo 12 stykker ...–Hva er din favorittlåt?–Vi var to komponister, og jeg er mest stolt av «Velkommen hjem til min modige Kamelia» fra «B-bylivet går sin gang». En mor synger til sin forsvunne datter som har etterlatt sin kanin. Når hun kommer hjem, utbryter moren, komplett med strykere og blåsere: «Velkommen hjem til min modige Kamelia, kaninen og jeg er stolte av deg». Det er en klassisk musikal-melodi.
«Glad to be gay»
Rogg var Tramteatrets homofile alibi, som teatertroppen frontet ganske tydelig.–De var veldig glade for å få en homo i stallen. Jeg kom jo inn et år etter at det var stiftet. Vi flagget homofili veldig i forestillingene våre og sang Tom Robinsons «Glad to be gay». Da stilte vi oss opp på en rekke og sa at den første som kom til å synge, er homo. Så lot flere som om de skulle til å synge, og så sang jeg til slutt.Musikeren og revyartisten stod frem i Det Nye i 1981, et intervju som det fortsatt refereres til.–Vi var jo ikke så mange åpne homoer den gangen. De siste 30-40 årene har jeg fått høre at jeg reddet mange liv, og det er jo hyggelig.I dag er Anders Rogg i ferd med å gi ut den tredje platen i en trilogi.–I 2001 ga jeg ut platen «Lyden av lys», som jeg kaller for alternativ acoustic ambient. «Videre» i 2005 var en fortsettelse. Arbeidstittelen på den nye er «Ny». Den første var laget til alvorlig syke og døende, «Videre» til folk flest til avslapning, mens den siste handler om begynnelser. En alternativ tittel er «Nattasanger», for det blir mye vuggeviser. Det er musikk som vil deg vel. Veldig utrendy, men melodiøs.Men før «Ny» om begynnelser kommer en avslutning, slutten på Tramteatret på scenen. Og så starter et liv på museum. «Tramteatret 40 år», søndag 12. juni kl. 14,
på Teatermuseet på Bymuseet.
