Unge er positive til et tredje kjønn

Det viser en undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor.

– Et lite flertall av befolkningen mener at det ikke bør innføres et tredje juridisk kjønn, det gjelder spesielt blant menn. Kvinner er mer delt på midten i dette spørsmålet, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Den yngre delen av befolkningen er mer positive til en tredje kjønnskategori enn de eldre, men i alle aldergrupper er overvekt imot å innføre et tredje juridisk kjønn. Oslo er den eneste delen av landet hvor overvekt er for å innføre et tredje kjønn.

Saken om et tredje kjønn er under utredning og resultatet av utredningen forventes å bli klart i løpet av våren. Da vil regjeringen vurdere å fremme lovforslag om å innføre dette.

Velgerne til MDG er mest positive til å innføre et tredje kjønn (74 prosent), fulgt av SV (55 prosent), Ap (46 prosent) og Venstre (40 prosent). I alle disse partiene er flere enig enn uenig i at det bør innføres et tredje kjønn. For de øvrige stortingspartiene er flertallet av velgerne uenig.

Både MDG, SV og Venstre har fremmet forslag om dette i Stortinget som er blitt stemt ned.

Ikke nok kjennskap til tematikken

Det har blitt gjennomført fire undersøkelser i befolkningen om holdninger til lhbt- og lhbti-personer i Norge. Flertallet i Bufdirs holdningsundersøkelser fra 2017 og 2022 mener at selvbestemmelse skal være det gjeldende prinsipp når det kommer til endring av juridisk kjønn, og er altså enig i den praksisen som allerede er i varetatt i norsk lov i dag. Som i de øvrige holdningsspørsmålene er kvinner mer positive enn menn. Samtidig sier 20 prosent av de spurte at de verken er enig eller uenige eller at de er usikre, i undersøkelsen fra 2022.

Det kan være en indikasjon på at respondenter ikke har nok kjennskap til tematikken til å danne tydelige holdninger i dette spørsmålet mener Grunde Almeland, stortingsrepresentant for Venstre.

– Det er flott at vi i det hele tatt har tall å vise til i dette spørsmålet, som undersøkelsen til Opinions samfunnsmonitor og i holdningsundersøkelsene til Bufdir, sier Almeland til Blikk.

– Men det vi vet når vi ser tilbake på tidligere undersøkelser i liknende spørsmål som omhandler skeive, så ser vi at skepsisen er større før man har innført en lov. Det er generelt større skepsis til ting man ikke er kjent med. Det beste eksempelet på det er kanskje nøytral ekteskapslov, sier Almeland.

– Valgte å flagge mitt syn

Det hersker usikkerhet om hvordan Sp stiller seg til spørsmålet om å innføre tredje juridiske kjønn. Det har partiets stortingsrepresentant, Åslaug Sem-Jacobsen, forståelse for og derfor hun tatt til orde for at utredningen må opp i Stortinget.

Politikerne må gå foran

Ifølge Bufdir er det befolkningen i Oslo og på Østlandet som i størst grad har positive holdninger til lhbti-personer. I spørsmålet om retten til selv å endre juridisk kjønn, er det imidlertid Midt-Norge som har størst andel som støtter denne retten. I Midt-Norge er 33 prosent enige i at personer selv bør kunne endre juridisk kjønn. Det er færrest som støtter denne retten på Sørlandet og Østlandet.

– I disse tallene ligger det et stort antall som ikke har tenkt sterkt på det, og som ikke helt vet hva konsekvensen vil være av å innføre et tredje juridisk kjønn. Derfor må politikerne gå foran, og vise at det handler om å anerkjenne en gruppe i befolkningen, og å gi de rettigheter. Budskapet må være at det ikke vil påvirke andre enn de det gjelder, sier Almeland til Blikk.

– Når den generelle befolkningen får den kunnskapen, vil andelen som er positive øke betraktelig, sier Grunde Almeland.