Trans

– Vi må gjøre noe annerledes her

Helsedirektør Bjørn Guldvog mener helsemyndighetene bør komme sammen igjen og se på behandlingstilbudet til transpersoner og ikke-binære.

Helsedirektør Bjørn Guldvog.
Publisert Sist oppdatert



Helsedirektøren påpeker at det i 2019 ble fattet et vedtak om regionale behandlingstilbud, og at helseministeren den gang ga det i oppdrag til de regionale helsetiltakene.

– Det har altså ikke skjedd enda, og det gjør nok at vi står i en situasjon hvor vi bør komme sammen igjen og se på hvordan dette skal løses i tiden fremover. Jeg er enig i at tilbudet for mange ikke er tilfredstillende, og spesielt for de som er ikke-binære, som har et veldig begrenset tilbud i Norge i dag, sier Guldvog til NRK Helgemorgen lørdag 4. februar.

I forrige uke kritiserte FRI og Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI), regionale helseforetak for manglende faglighet i arbeidet med helsetilbud til transpersoner og ikke-binære.

Helsedepartementet innrømmer at tilbudet til personer med kjønnsinkongruens lenge har vært mangelfullt.

– Vi må gjøre noe annerledes her, og det vi står overfor er et relativt nytt område innenfor medisin, sier Bjørn Guldvog, helsedirektør og øverste leder for Helsedirektoratet, som er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

– Vi har i mange år kjent til at enkelte har hatt kjønnsidentitetsutfordringer, og har søkt hjelp. Det har i stor grad vært voksne. Men nå ser vi at det i stor grad er ungdom, i alderen 13 til 17, og opp til 24 år, som søker om hjelp. Så området har endret seg i forhold til det vi har bygget opp av kompetanse, sier Guldvog.

Guldvog tror det er en sammensatt problemstilling som hatt ført til at helsetiltakene ikke tar tak i utfordringene.

– Det er avhengig av at man får tak i kompetente folk, og folk som er interessert i å jobbe med denne tematikken. Det tar tid å bygge, både sterke og kompetente fagmiljø. Så kan det være andre praktiske årsaker også.

Så hva betyr det for pasientgruppen at en fagperson som Esben Esther Pirelli Benestad ikke lenger får praktisere?

– For pasientgruppa kan det bety mye. Vi vet det er mange som venter på behandling, og som ønsker seg tilbud. Spesielt de om er ikke-binære, som i veldig liten grad har et tilbud i spesialisttjenesten i dag, sier helsedirektøren til NRK.

Powered by Labrador CMS