Trine Skeiv Grande

– Alle mennesker er litt skeive. Og vi heller til forskjellige retninger, sier den relativt ferske «homoministeren», som nå er i ferd med å lage en to do-liste med tiltak som skal styrke skeives rettigheter.

Blikk har fått et innsmett i avtaleboka hennes. Vi har 30 minutter på å snakke skeiv politikk med «homoministeren» før hun skal kjøres til Lillehammer. Der skal kulturministeren snakke for Litteraturfestivalens deltakere som er rammet av stupende boksalg, mens hun som idrettsminister skal holde tale for Idrettstinget der hun kritiserer Idrettsforbundet for ikke å være bra nok på likestilling.

Trine Skei Grande har allerede ansvar for en salig miks av kultur, likestilling, opphavsrett, medier, idrett, frivillig virksomhet, pengespill og lotteri. Og fra januar i år fikk hun også ansvar for landets lhbt-politikk, som er langt fra perfekt den heller.

BLIKK:

Vi har 30 minutter og 17 spørsmål til deg.

SKEI GRANDE:

Ja, kjør på.

Ingen trøst å få

BLIKK:

Linda Hofstad Helleland, som var din forgjenger som «homominister» i barne- og likestillingsdepartementet, sa at «Norge skal være et foregangsland i arbeidet med å styrke lhbtqi-personers rettigheter». Er det din ambisjon også?

SKEI GRANDE:

Mitt ene ønske for å flytte lhbt-feltet til Kulturdepartementet, var å kunne sette det i et rettighetsperspektiv. Jeg er lei av «trøste og bære»-innfallsvinkelen. Det har nok dette feltet vært bedre på enn andre. Det andre ønsket var at da jeg la fram kulturmeldinga, så var mitt budskap at vi må se på kunst og kultur som bygging av demokrati, og av mennesker – altså myndiggjøring av mennesker. Derfor sier jeg at norsk kulturpolitikk er befesta i Grunnlovens paragraf om ytringsfrihet. Av samme grunn hadde jeg lyst til å ha et annet felt som jeg mener er kjempeviktig for å se at demokratiet vårt består av selvstendige borgere med rettigheter. Det er sånn vi bygger opp kampen mot enhver form for diskriminering. Vi gjør ikke det fordi vi skal trøste noen, eller for å få dem til å ligne alle andre. Jeg vil bare at alle skal få være seg selv. Derfor vil jeg ha et rettighetsperspektiv i hele diskrimineringsarbeidet. Alle skal ha universelle rettigheter.

BLIKK:

Okei. Så det er dine ambisjoner?

SKEI GRANDE:

Jeg har mange små. Men overordnet, så er det det. Mange var nok skuffet over at dette feltet ikke er familiepolitikk lenger, men jeg mener at det er rettighetspolitikk. Man må få lov til å velge de familietilknytningene man selv ønsker.

Skal jobbe med Bent

BLIKK:

På ILGA Europe sin årlige rangering av skeive rettigheter i Europa, ramlet Norge ned til 5. plass i år. Hva kan du gjøre for at Norge skal bli best i Europa, slik Hofstad Hellelands ambisjon var?

SKEI GRANDE:

Ja, litt av tilbakegangen skyldtes jo også at mange andre land har blitt bedre på lhbt-rettigheter. Det var ikke nødvendigvis fordi vi var blitt dårligere. Vi har ikke gått tilbake på noe område. Men vi mistet poeng i målingen blant annet fordi vi ikke har en egen partnerskapslov. Felles ekteskapslov ga mindre poeng, men det er jo en styrke, og det tok jeg opp, for det synes jeg er litt pussig. Det skal ILGA se på nå. Men vi skal ha ambisjoner om å komme på toppen. Jeg har derfor bedt hele avdelinga her om å gå igjennom alle kriterier for å se hva andre land gjør bedre enn oss, og som vi kan bruke.

BLIKK:

Men Norge fikk også kritikk for diagnostisering av transpersoner, at vi fortsatt har en psykiatrisk diagnose på kjønnsidentitet som bidrar til diskriminering og marginalisering. Internasjonalt er den fjernet, og også av Verdens helseorganisasjon. Når gjør regjeringa det samme?

SKEI GRANDE

: Det er en av de sakene jeg har på lista som jeg skal jobbe sammen med Bent (helseministeren. Red.anm.) om. På helseområdet har vi fremdeles en del igjen å gjøre, blant annet når det gjelder holdninger, diagnoser, blodgivning og alt det der som er fra en annen tid.

Alle er litt skeive

BLIKK:

Hvordan skal dere øke kompetansen til helsepersonell på kjønn og kjønnsidentitetstematikk?

SKEI GRANDE:

Vi må få et litt større fagmiljø, sånn at det ikke bare er noen få som sitter og forvalter et så viktig fagområde. Dette er et spørsmål som mange har tatt opp med meg.

BLIKK:

Vil regjeringa forby unødvendig korrigerende kirurgi av barn med interkjønn?

SKEI GRANDE:

Dette er en av de sakene jeg har lyst til å ta opp med helseministeren når vi lager en liste over ting vi skal jobbe med.

BLIKK:

Han kommer ikke til å stå i veien for det?

SKEI GRANDE:

Nei, jeg har oppfatta det som veldig ok. Og da er vi jo tilbake til spørsmålet «hvorfor skal vi måtte velge?». Det er derfor jeg velger å bruke ordet skeiv. Alle mennesker er litt skeive. Og vi heller til forskjellige retninger. Hvorfor kan vi ikke la folk helle dit de vil? Jeg har kjent mange folk som har stått i de spenningene, og valgt ulikt gjennom livet.

BLIKKS FOTOGRAF:

Mange er også bifile uten å vite det …

SKEI GRANDE:

*humrer*. Jeg er vokst opp i Unge Venstre der man ikke kunne vite om man var lesbisk før man hadde prøvd.

Ikke nevnt i straffeloven

BLIKK:

Du har tidligere sagt at hatkriminalitet er det viktigste området å jobbe med. Transpersoner er ikke nevnt i straffeloven og har dermed svakere vern enn homofile. Men Stortinget vedtok i fjor at regjeringa skal inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i hatparagrafen. Hvorfor stopper det opp?

SKEI GRANDE:

Dette er et av områdene vi har gjort det dårligere på i ILGA-rangeringen. Men å endre straffeloven er en kjempestor og kompleks jobb. Vi har faktisk vedtak fra begynnelsen av 90-tallet som ennå ikke er satt ut i live fordi prosessen er helt enorm. Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre jobben. Vi skal se på hvordan andre land har løst dette. Det står også på lista over saker vi skal jobbe med.

BLIKK:

Så det er ikke noe du tenker å ta opp med justis- og beredskapsministeren?

SKEI GRANDE:

Nei, ikke i morgen. Jeg tror det er helt andre utfordringer vi har med hatkriminalitet i dag. Blant annet må vi få etterforskningskompetanse over hele landet, og flere må anmelde hatkrim. Det kan ikke være sånn at dersom du blir utsatt for hatkriminalitet på Levanger, så møter du et helt annet politi enn hvis du kommer til Manglerud politistasjon i Oslo. Jeg vil ha Mangleruds spesialkompetansen i hatkriminalitet spredt ut over hele landet.

En humpete debatt

BLIKK:

Men nå er jo du i regjering. Nå kan jo dere bestemme at sånn skal det være, og gi politiet ressursene de trenger?

SKEI GRANDE:

Vi holder på med å implementere politireformen, men den er jo humpete den debatten …. Det som har provosert meg, er at debatten om politireformen nå handler om lokale lensmannskontor mens kriminaliteten vi møter, handler om ekspertisen i politiet. Vi må sørge for at kunnskapen på Manglerud får spredd seg. Det holder de på med nå, de reiser jo rundt.

BLIKK:

Men å lage en felles prosedyre for anmeldelse av hatkrim kan da ikke ta så mange år å få til?

SKEI GRANDE:

Ja, det kan man si … men politiet har utfordringer med å få det til. Men alle de som orker å anmelde, gjør en fantastisk innsats for å forandre det. Og det er viktig å huske på at de som orker å fortelle, orker å stå i de historiene og tør å anmelde, er de som er med å forandre politikken i dette.

Politi- og barneomsorgsattest

BLIKK:

Regjeringa vil gjøre endringer i bioteknologiloven. Dere vil innføre krav om politiattest og krav om barneomsorgsattest for at par skal kunne godkjennes for assistert befruktning. Det gjelder alle par inkludert lesbiske. Hva synes du om det?

SKEI GRANDE:

Her skal jeg være ærlig. Det har gått meg litt hus forbi.

BLIKK:

Men alle fire partier er helt enige om dette. Synes du det er lurt?

SKEI GRANDE:

Nei. Men vi har sikkert gitt med den ene hånda for å få tak i noe annet. Jeg har ikke behov for å forsvare det.

BLIKK:

Hva er du mest stolt av å ha bidratt til på lhbt-feltet?

SKEI GRANDE:

Jeg var jo med ganske aktivt med på å få til den ekteskapslovgivninga vi har i dag. Selv om noen partier prøver å ta monopol på det, så er det noen av oss som har jobba ganske mye med det.

BLIKK:

Er det frustrerende?

SKEI GRANDE:

Ja. Det er det.

BLIKK:

Er det noe spesielt du tenker på?

SKEI GRANDE:

Vel, du kan spole tilbake til Operataket i 2008, hvem som ble tatt fram på talerstolen og hvem som ble nekta å si noe. *

Diskusjoner med Ropstad

BLIKK:

Hvor ofte diskuterer du lhbt-politikk med barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad?

SKEI GRANDE:

Jeg tror han er en av de jeg diskuterer mest med.

BLIKK:

Hva handlet siste diskusjon om?

SKEI GRANDE:

Nei, det husker jeg ikke. Det er jo et fagfelt som krysser veldig mellom oss. Vi må snakke mye om det, og jeg har behov for å informere ham om det jeg jobber med.

BLIKK:

Jobber han med det også?

SKEI GRANDE:

Ja, det oppfatter jeg at han gjør.

BLIKK:

Siden dere jobber sammen om mye på lhbt-feltet, burde ikke dere gå sammen i Pride-paraden?

SKEI GRANDE:

Jeg skal ikke pålegge noen andre politikere å gå i paraden, men jeg er veldig klar på at jeg vil gå, altså. Jeg har gått hvert år.

BLIKK:

Men synes du ikke at ministeren med ansvar for skeive familier burde gå?

SKEI GRANDE:

Jeg synes alle politikere burde, jeg. I forfjor gikk Venstre bak FrP og samferdselsministeren Ketil Solvik Olsen i Oslo. Jeg synes det var veldig kult at han kjørte en amerikansk veteranbil i paraden.

Fotnote:

* Rundt 2000 mennesker feiret den nye felles ekteskapsloven på operataket fredag 20. Juni 2008. Kveldens vertskap var daværende ordfører i Oslo, Fabian Stang(H), daværende barne- og likestillingsminister, Anniken Huitfeldt (Ap). Blant politikerne som holdt tale var Huitfeldt, tidligere barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) og byrådsleder Erling Lae (H).