– Det er ikke farlig å stå fram. Men da jeg var femten år og skjønte at jeg er homo, gikk verden under, for jeg trodde jeg var alene, sier Sven Henriksen til Blikk nett. Dramatiker og skuespiller Sven Henriksen er homofil og same. Søndag var han med på debatten «Hva skjuler den samiske stillheten» på Pride house sammen med rådgiver for Sametinget i Norge Hagbart Grønmo, ordförande for Sametinget i Sverige og queer Stefan Mikaelsson, prosjektleder for «Queering Sápmi» Elfrida Bergman, forsker Arne Backer Grønningsæter og valgkandidat for NSR i sametinget Lemet Ánde Stueng. – Det er fantastisk at Pride House gjør dette. Jeg tror mange homofile samer har hatt nok med bare å greie seg, for det samiske miljøet er ganske tett. Jeg vil være meg, og det kan jeg si som er voksen og privilegert, men det er likevel viktig å kjempe for de som ikke har det slik og ikke tror det er mulig. Jeg synes Sametinget er veldig bakpå. De sender en rådgiver og ikke en politiker med makt og påvirkningskraft, og det blir jeg veldig sinna for. Men det er veldig symptomatisk for hvordan de opererer. De skyver andre foran seg og smetter unna.
Dobbelt usynlige
Sven Henriksen er med i prosjekt Queering Sápmi. Queering Sápmi forteller historiene til personer som utfordrer de tradisjonelle normene omkring kjønn, seksualitet og identitet. Resultatet blir en bok og en utstilling om skeive samers livshistorier. Sven Henriksen blogger også om temaet for å skape endringer. – Jeg har lyst til å forandre holdninger, og jeg vet at folk leser det jeg skriver. Men det kan gå to år før noen refererer til det, og de kan si: «Ja, jeg leste det, og jeg skulle kanskje skjønt det om sønnen min». Men selv om det går sakte, er det viktig å pushe og prøve å forandre, sier Sven Henriksen. Eldre og nyere fortellinger og forskning viser at skeive samer opplever mange negative erfaringer hvis de er åpne om likekjønnet seksuell orientering eller fremviser alternative kjønnsuttrykk. I følge Fafo-rapporten «Lesbiske og homofile i Sápmi» er det mellom 1000 og 1500 homofile og lesbiske samer i Norge. Rapporten viser hvordan kjønnsroller, familiebånd, religion, tradisjoner og fordommer gjør det vanskeligere å stå fram som homofil i et samisk miljø enn i norske. – Jeg kan ikke være et samisk sjablong og være «den homofile samen». Det er misvisende, men jeg kan være en rollemodell for unge mennesker slik at de skjønner at det går an å bli eldre og å overleve. Det er ikke farlig å stå fram. Men da jeg var femten og skjønte at jeg var homo, gikk verden gikk under, for jeg trodde jeg var alene. Nå finnes mer teknologi så de kan snakke med flere, og informasjonen er nærmere. Men når det kommer til reindriftsmiljøet og religiøse miljøer er det veldig stramt, og det gjelder ikke bare Sápmi. Det gjelder alle småsteder.
– Synes du noe har blitt bedre?
– Jeg kommer nå tilbake til et annerledes Sápmi. På midten av 80-tallet ble du slått ned, og du måtte alliere deg med kjente for å tørre å gå hjem etter å ha vært ute. Det er mer eller mindre borte. Du blir ikke åpenlyst trakassert slik som før. Samtidig er jeg litt på utsiden, for jeg bor ikke der mer, men kommer innom. Jeg har alltid vært åpen og sagt det slik det er, og nå er det ingenting de kan ta meg på. Det er veldig viktig å understreke at det finnes mange bra folk der oppe. Jeg har mange forståelsesfulle og snille venner i Sápmi. De ser meg først og fremst som menneske, og jeg forstår også at de er forskjellige. Det hele handler om å møtes i en slik forståelse.
«Homo-Lemet»
Lemet Ánde Stueng er valgkandidat for NSR i Sametinget. 22- åringen bor nå i Oslo, men på YouTube ligger filmen «Okto» eller «Alene». Den handler om den da 18 år gamle Lemet Ande Stueng og om hans kamp mot holdningene i den lille bygda Karasjok. Den handler om mobbing og om venner som vendte han ryggen da han sto fram som homo. – Jeg måtte reise fra Karasjok for å redde meg selv. Jeg ble veldig sliten. Jeg kom ut da jeg var 15 år og var åpen i hjembygda i sju år. Jeg er stolt over det, og over at familien min godtok meg. Jeg var redd for at de ikke skulle det. Jeg er også veldig glad for at jeg lever, og at jeg har den stå på viljen jeg har. Nå må jeg tvinge meg inn i Sametinget for å endre på holdningene der. Jeg har et ansvar som samisk og homofil, og vil ta opp og diskutere homosaker med andre politikere. Ifølge Lemet Ánde Stueng visste hele Sápmi at han var homo dagen etter at han kom ut av skapet. Han fikk tilnavnet «Homo-Lemet».– Jeg kaller meg selv «Homo-Lemet» i dag også. Jeg bruker det for å snu opplevelsene fra mobbingen. Samer er opplært til å være slik de er. De tråkker på andre for å få det bedre selv. De er ulykkelige, og så kommer vi homofile og vil bli akseptert. Jeg tror de blir veldig provosert av det, for man skal være så lik hverandre som mulig. Den samiske homofile mann finnes nesten ikke, men jeg vet om mange skaphomoer. Drømmen er å kunne dra tilbake til hjembygda mi, se andre som meg og bli godtatt.
