Troye Sivan synger om homosex
«I need you to tell me right before it goes down,» synger Troye Sivan i den nye låta «Bloom».
2. mai slapp Troye Sivan den nye låta «Bloom» - en låt som hyller queer sex.
Troye Sivan la samme dag ut en video på Instagram hvor han sitter på en seng, snur seg og ser på en mann i senga, før han ser inn i kamera og sier «It’s about flowers.» Geotaggen på videoen er «Bikini Bottom».
«Bloom» er en catchy poplåt og samtidig en ærlig låt om sex mellom menn.
«I need you to tell me right before it goes down/ Promise me you’ll hold my hand if I get scared/ Might tell you to take a second baby slow it down/ You should know I, you should know I/ Yeah, I bloom, I bloom just for you/ I bloom just for you,» synger 22-åringen.
Troye Sivan fulgte opp med en melding på Twitter hvor han hintet ytterligere om låtas tema. Sivan slettet senere Twitter-posten, men fansen hadde allerede sett den og sørger nå for at den lever et evig liv.
troye deleted it but this will forever live on as a moment in gay pop culture ? pic.twitter.com/JY5HXiOeas
— stephen ossola (@stephenossola) May 3, 2018
Fansen til Troye Sivan er i ekstase over «Bloom» og viser det i sosiale medier.
Troye Sivan’s new song, Bloom, is the sweetest song about bottoming for another dude that I have ever heard.
— Trungles @ Purple Space Daddy (@Trungles) May 3, 2018
I bloom just for you pic.twitter.com/C4pItAchFS
— Sailor Bluto (@Ughfine88) May 3, 2018
*listens to bloom once* pic.twitter.com/Oc078vZ3Y5
— arego (@airuhgo) May 3, 2018
Forbildet Troye Sivan
Kan over 6 millioner YouTube-fans ta feil? Helt sikkert. Men det er én ting de har rett i: Troye Sivan er skeive ungdommers nye rollemodell og forbilde.
22 år gamle Troye Sivan fikk sitt gjennombrudd på YouTube i 2007, der videoene hans raskt nådde millioner av mennesker. Sangene hans og de personlige videodagbøkene har gitt ham en gedigen fanbase verden over. I skrivende stund har han 6,1 millioner abonnenter og den nye låta «Bloom» har over 200 millioner visninger.
Han sikret seg mange nye fans da han kom ut på YouTube 7. august 2013.
Troye Sivan publiserer ofte videoer med skeivt tema, spesielt med serien Awkward Conversations with Troye. I den serien snakker Sivan om alt fra hiv og aids til sin egen ferd ut av skapet – og det faktum at man ikke bare kommer ut av skapet én gang, men mange av ganger i løpet av et liv.
«Jeg er så heldig å ha en YouTube-kanal, så jeg kom ut her. Men selv i dag opplever jeg pinlige øyeblikk hvor jeg kommer ut av skapet på nytt, for eksempel når jeg møter noen som ikke vet at jeg er skeiv. Jeg har ikke lyst å gjøre situasjonen vanskelig for dem, men samtidig føler jeg at jeg må fortelle det slik at de slipper å drite seg ut,» forteller Troye Sivan i en av videoene på kanalen sin.
Skeiv trilogi
Nå for tiden er det musikkarrieren som står i fokus. Minialbumet Wild, som ble sluppet i fjor høst, klatret høyt på hitlistene i hele verden og lå på førsteplass på iTunes i hele 57 land. Så fulgte 20-åringen, som innehar en unik sound som av mange beskrives som «the voice of a generation», opp med debutalbumet Blue Neighbourhood like før jul i 2015 – et album som fikk kjempekritikker.
Sivan laget musikkvideo til tre av albumets låter, «Wild», «Fools» og «Talk Me Down». Musikkvideoene handler om kjærlighetsforholdet mellom to unge gutter, og om vanskelighetene de møter som skeivt par.
Videoen «Talk Me Down» er historien om ungdomsforelskelsen til Sivan og om hvordan han tok sitt eget liv på grunn av homofobi.
Prisbelønt og sliten
I april 2016 ble Troye Sivan tildelt prisen Outstanding Music Artist under GLAAD Awards på The Beverly Hilton i Los Angeles, og han har prydet forsiden på det amerikanske lhbt-magasinet Out. Nettstedet Huffington Post har utrop den unge musikeren til et «queer icon», mens nettstedet Homorazzi hyller Sivan for å sette lhbt-saken på agendaen etter opptredener på show som The Ellen DeGeneres Show og The Tonight Show Starring Jimmy Fallon.
Men så sa det stopp. Troye Sivan ble syk, avlyste alle konserter og flyktet hjem til foreldrene i Perth, Australia, hvor han fikk litt etterlengtet hvile og ro – og ikke minst en virkelighetssjekk.
«Nå kommer det til å høres ut som jeg skryter som en bortskjemt drittunge, men jeg hadde akkurat vært på Jimmy Fallon, jeg var på coveret av Rolling Stone Australia og jeg hadde vært gjest på The Ellen Show, så jeg tenkte, ”hva faen?» Alt som skjer fra nå av er en bonus. Dette er alt jeg alltid har hatt lyst til å gjøre. Men jeg har det som best når jeg ikke har hodet mitt i skyene,» uttalte Sivan i et intervju med Out tidligere i år.
Homofobi og skam
Men alt dette betyr ikke at Troye Sivan har surfet av gårde på en bekymringsfri bølge.
I et intervju med radiostasjonen Total Access i mai forteller 20-åringen om sine egne erfaringer med homofobi og det å komme ut av skapet. I intervjuet forteller Sivan at han allerede som barn gledet seg til å komme ut, men at det tok tid fordi han hadde en følelse av skam.
«Da jeg var en liten gutt drømte jeg om å komme ut en dag, men jeg var aldri helt sikker på om det kom til å skje. Og så tenkte jeg at om jeg kom ut, så ville jeg være superdiskre og hemmelighetsfull,» sier Sivan og forteller at det kom av en skamfølelse.
«Det [homoseksualitet] har fra jeg var veldig liten hatt et element av skam rundt seg.»
Til tross for suksess og at han i dag er stolt av alt han har oppnådd, både med musikk og i lhbt-miljøet, så sliter han med internalisert homofobi.
«Under årenes løp har jeg faktisk begynt å bli stolt av alt jeg er, inkludert å være skeiv. Det høres helt vilt ut, men internalisert homofobi er noe jeg har slitt med hele livet mitt. Så nå er min misjon i livet, på det personlige plan, å knuse alle stengsler og å være akkurat den jeg ønsker å være.»
Lærer fansen sikrere sex
Lhbt-kampen har kommet langt siden opprøret utenfor Stonewall Inn i New York i 1969, men Troye Sivan kan ikke hvile på det aktivister for ham har oppnådd. Han forteller at skeive fortsatt må komme ut på en eller annen måte, fordi samfunnet antar at alle er streite når de blir født. Og det er spesielt én gruppe Sivan tenker på i den sammenhengen.
«I det store og hele mener jeg vi har kommet til et sted hvor vi har det veldig bra, selv om det fortsatt er en skremmende tid for mange, og da spesielt for transpersoner. Vi har fortsatt en lang vei og gå, men vi har det definitivt bedre nå enn noen gang tidligere,» sier Sivan til Total Access.
Han er opptatt av å hjelpe andre, både med å snakke deres sak, men også å gi gode råd til fansen. Til sine YouTube-fans har han delt tips og informasjon om det meste, fra kakebaking til sikrere sex. Da er Google et godt hjelpemiddel.
«Jeg lærer så mye av å være online – men samtidig er det mye av det som finnes på nettet som ikke stemmer,» sier han til Out når han forteller om timer med research på vegne av fansen. Men timer med research kunne ikke forberedt den unge artisten på hva et liv som artist innebærer.
Blir glad av publikum
Nei det finnes ikke en nettside hvor man lærer å takle et artistliv som tar deg på turné med konserter i en ny by hver eneste dag.
«Wow … Det er mange mennesker som er avhengig av at jeg stiller opp når jeg skal og at turneen går som den skal. Jeg er en liten fyr. Jeg har den samme kroppen nå som da jeg var 13,» forteller han til Out og forteller at det har vært en utfordring å holde et så høyt tempo.
«Jeg kjørte meg selv i grøfta.»
Det at fans over hele verden har omfavnet albumet Troye Sivan har samme virkning som medisin, om ikke bedre. Han merker det på konsertene også.
«Nå ser jeg mer på publikum når jeg står på scenen, og det gir meg uante mengder av energi og glede. Jeg ser ungdommer som lukker øynene og synger med, og jeg ser ungdommer som smiler med hele ansiktet. Jeg ser ungdommer som er stolte av seg selv, og stolt av meg, og det gjør meg lykkelig rett og slett,» sier Sivan til Out.
Synger om gutter
Troye Sivan har kanskje ikke knekt superstjerne-koden, men han har lært seg til å lede publikum når han står på scenen. Han er kanskje ikke så selvsikker som andre stjerner, og har blitt beskrevet som en av dukkene fra Muppet Show på grunn av måten han svaier på scenen.
Selv er han mer opptatt av samspillet med fansen.
«Når jeg løfter armene mine på et bestemt sted i en sang, så synger folkehavet teksten tilbake til meg. Det er awesome,» forteller Sivan til Out.
Og det må være en spesiell og sterk opplevelse for en som tidligere skammet seg over sine egne følelser. Albumet Blue Neighbourhood er tross alt en samling låter som handler om gutter og kjærlighet mellom gutter. Fremført uten skam vel å merke, som den nevnte trilogien «Wild», «Fools» og «Take Me Down.» Men det er én låt på albumet som sørger for sterke reaksjoner.
Sivan har hatt en jødisk oppvekst, «men ikke super-religiøs», og låta «Heaven» tar et oppgjør med tiden da han var 14 år og lurte på hvorfor det å være skeiv betød at alt skulle være så utrolig vanskelig.
«Det å skrive den låta var veldig terapeutisk for meg. Jeg tenkte mye på hvor hardt jeg forsøkte å være et godt menneske, for så å føle at jeg var en synder. Det er en vanlig, men likevel forvirrende og sårende, samtale du har med deg selv som lhbtq-person,» forklarer Sivan i intervjuet med Out.
Når fansen kommer ut
I intervjuet med Out forteller Troye Sivan om en konsert som markerte båndene han har knyttet til unge lhbtq-personer. Fra scenen spurte Sivan «Hvem her er lhbtq?» Halve salen rakte en hånd i været, med smil i ansiktet og når han nådde verset i låta «Heaven», «if I’m losing a piece of me, maybe I don’t want heaven», kunne han knapt tro hvor høyt publikum sang med.
«Det øyeblikket hvor du tar på deg det ansvaret, føler kraften og ser det hele som en fysisk form som titter mot meg og synger teksten tilbake til meg, det var … det var et øyeblikk som forandret livet mitt,» sier en rørt Sivan til Out.
Men det stopper ikke der. I 2016 møtte Sivan en 14 år gammel jente før en konsert i Washington, D.C. Jenta ga Sivan en lapp og ba ham lese den høyt fra scenen, og for en fullpakket konsertsal, hvor jentas mor også var til stede, annonserte Troye Sivan at jenta er bifil.
Reaksjonen lot ikke vente på seg: applaus, jubelrop, klemmer, tvitring og videoer av Kelly, som jenta het, og moren som klemmer etter konserten.
