Trues og hetses fire ganger så ofte

Skeive trues og hetses fire ganger så ofte som resten av befolkningen, ifølge den nye Bufdir-rapporten «Erfaringer med hat-ytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen».

Mandag 11. februar kom en ny rapport som viser at en av fire lhbt-personer utsettes for nedsettende kommentarer og hatefulle ytringer. Det er over dobbelt så mange ganger som resten av befolkningen blir utsatt for. Skeive opplever også å få konkrete trusler fire ganger så ofte.

FRI-leder Ingvild Endestad er glad for at tallene er kommet på bordet, men er svært bekymret.

– Jeg blir veldig glad for å få kunnskap om omfanget av hatytringer og hva de gjør med folk som utsettes for dem. Men det er svært bekymringsverdige tall. Det er ingen tvil om at det trengs tiltak til å forebygge hatkriminalitet og flere ressurser for å håndtere de ytringene og truslene som kommer, sier Endestad til Blikk.

1 av 5 hates

Rapporten er utført av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og bygger på to spørreundersøkelser. 409 lhbt-personer og 1315 respondenter fra øvrig befolkning er med i undersøkelsen.

I rapporten går det fram at skeive og andre minoritetsgrupper utsettes langt oftere enn andre for hatytringer som retter seg mot kjennetegn som er vernet av straffeloven (seksuell orientering, hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, religion, folkegruppe og funksjonsevne).

Når vi legger til kjønn og kjønnsuttrykk som årsak til hatytringer, øker andelen utsatte fra 13 prosent til 18 prosent mot 4 prosent i den øvrige befolkningen.

Truer ytringsfriheten

Til tross for omfanget av hatytringer og trusler, er antall anmeldelser til politiet lavt.

– Det vi vet er at mørketallene er store, sier Endestad.

– Det er langt færre anmeldelser i forhold til episoder. Politiet er også tydelige på dette. Vi vet ikke om økningen de siste årene er en økning i antall hendelser, eller om de er en avdekking av mørketall, sier FRI-lederen.

Skeive føler seg i større grad enn andre utrygge som en konsekvens av hatytringene. Følelsesmessige reaksjoner og tilbaketrekking, som for eksempel at skeive blir mer forsiktige med å ytre seg, er bare en av konsekvensene av å bli utsatt for hatytringer.

Ingvild Endestad mener at dette er en trussel mot den offentlige debatten som allerede er preget av angst for truende motsvar og reaksjoner.

– Det gjør vondt å høre historiene om hatytringer om andres seksuelle orientering, kjønnsuttrykk og hudfarge som har fått folk til å vegre seg for å ytre seg.

Handling – ikke rapporter

Ifølge Trine Skei Grande er arbeidet med en ny handlingsplan i gang der de skal se nærmere på straffeloven vern av utsatte grupper. Lederen i FRI mener det må mer til enn det.

– Det er bra at å få vern av mennesker med ulike kjønn og kjønnsuttrykk inn i loven, men det hjelper ikke når ikke politiet har ressurser og tiltak nok til å håndheve loven.

Endestad tror ikke det har noen effekt i seg selv at det blir satt i gang flere undersøkelser for å kartlegge omfanget av hat og trusler ytterligere, slik Skei Grande signaliserer.

– Det er viktig at vi nå ikke svarer på funnene i den nye rapporten med å lage enda flere rapporter. Vi må svare med handling, slår Endestad fast.

– Hva overrasket deg mest når du leste den nye rapporten?

– Å se hvor utsatt man er som minoritet, særlig når man er dobbel minoritet, og hvordan det påvirker oss og hva det gjør med folk, sier Ingvild Endestad.

Trans spesielt utsatt

Luca Dalen Espseth er transmann og rådgiver i FRI, men opplever ikke hatefulle ytringer rettet mot seg selv som person.

– Det er forskjell på å ha en synlig og en usynlig minoritetsstatus. Det kan være fordeler og ulemper ved begge deler, men det som er likt er at minoritetsstress rammer mer enn en person. Det rammer alle som tilhører minoriteten. For eksempel når jeg leser om en transkvinne som trakasseres, da påvirker det mitt liv selv om hatet ikke var rettet mot meg personlig, sier Espseth til Blikk.

– Jeg selv får nesten ikke noe dritt i det hele tatt. Selv ikke når jeg har vært offentlig som debattant eller som transmann.

«Ta standpunkt!»

Espseth tror dette skyldes at han er mann.

– Og jeg er flink til å være mann. Jeg er en hvit og funksjonsfrisk mann, og da er det ingen som bryr seg. Men det skal også sies at jeg har vært mindre i rampelyset de siste årene der debatten har blitt styggere. Jeg har jo hørt og lest kommentarer som: «Du bli aldri mann». Men hva skal jeg si til det? «Buhu, så leit»? Absolutt ikke. Jeg har definisjonsmakta selv, slår Espseth fast.

Rådgiveren i FRI mener løsningen er at alle må bli flinkere til å orke å gå inn i diskusjoner og ta et standpunkt mot hatefulle ytringer.

– Si i fra at det ikke er all right. Det har en kjempeverdi å bry seg, og ikke minst er det viktig for den som utsettes for hets, å se at vi er mange som støtter hen. Det gjelder både samfunnsdebattanter og privatpersoner.

Ille på jobben

Sosiale medier og internett med kommentarfelt er den vanligste arenaen for hatytringer, etterfulgt av arbeidsplassen. 1 av 20 lhbt-personer opplever hatytringer på jobb enten de kommer fra kolleger, brukere eller kunder.

– Så hatefulle ytringer skjer ikke bare på gata, sier Espseth.

– Mange opplever å bli trakassert i skolen eller på arbeidsplassen, samt hjemme av søsken eller foreldre. Det er også hatefulle ytringer, slår Espseth fast.

Les rapporten: Erfaringer med hat-ytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen