Typisk skeivt å ruse seg?

En Nova-rapport fra 1999 viste at skeive har mer rusproblemer enn heterofile. Paneldeltakerne på Pride House-debatten mener likevel at det ikke nødvendigvis er typisk skeivt å ruse seg. Men at skeive møter andre utfordringer enn heterofile. – Nyere forskning viser at skeive ikke drikker mer enn heterofile eller går ut oftere. Likevel ser vi at bifile kvinner har større utfordringer enn lesbiske og homofile, sier Aino Lundberg, institusjonssjef ved A-senteret. – Skeive har ofte bakenforliggende faktorer for sitt rusbruk som heterofile ikke har. En rapport fra 2013 viste at en avklart seksualitet kan virke som en beskyttelsesfaktor mot et rusproblem. Det er derfor viktig å snakke med unge om kjønn og seksualitet på en åpen og inkluderende måte, mener Aksel Skorm Mena Refsdal fra Helseutvalget. – Historisk sett har skeive hatt veldig få alternativer til sosiale møteplasser, sammenlignet med heterofile. Skeive barer har i mange år vært de eneste møteplassene. Så det er heller mangel på steder man kan møtes uten rus enn rusbruket i seg selv som er problemet, sier påtroppende nestleder i Skeiv Ungdom, Aleksander Sørlie. Ønsker fokus på skadereduksjonFor å bedre situasjonen for skeive med rusrelaterte problemer ønsker paneldeltakerne ikke bare forebyggende arbeid, men økt fokus på skadereduksjon.– Den norske moralen er at man ikke skal snakke om rusbruk, fordi det er ulovlig og derfor ikke forekommer. Det er likevel viktig å snakke om rusbruket og arbeide med skadereduksjon, mener Aino Lundberg. – Det finnes altfor lite tilgjengelig informasjon om andre rusmidler enn alkohol. Et lavt kunnskapsnivå om de ulike rusmidlene kan være skadelig. Tar man illegale rusmidler som for eksempel poppers er det viktig å vite når man ikke bør ta det, sier Hans Heen Sikkeland, leder i FRI Oslo og Akershus. – I England jobber man mer med skadereduksjon og gir bedre informasjon om rusmidler. I Norge fokuserer man på rusforebyggende arbeid. Problemet med det er at mange tar rusmidler privat og det gjør det vanskelig å jobbe forebyggende, legger Mena Refsdal til.

Savner mer forskning

Likevel mener panelet at det selvfølgelig er viktig å samtidig jobbe forebyggende. Men for å kunne lage bedre tiltak og planer trenger man mer forskning.– Først og fremst trenger vi mer kvalitativ forskning som sier oss noe om hva som ligger til grunn for rusbruken. Vi må vite hva, hvordan og hvorfor. Ikke bare vise til tall ettersom det ikke gir oss tilstrekkelig med informasjon om hvilke tiltak som trengs, sier Sikkeland. – Det er helt klart en grense for tellingen. Vi må vite mer om hvordan folk kommer inn i rusmisbruk og hvordan de kommer ut av det. Da er det ikke nok å telle, stemmer Lundgren i.Samtidig mener panelet det er viktig å fokusere på de ulike gruppene i miljøet. – Det blir feil å kun snakke om en type rusbruk. Det er for eksempel stor forskjell på rusbruk blant homofile menn i cruisingmiljøene og eldre lesbiske, sier Sørlie. – Jeg ønsker meg også mer forskning om rusbruk blant transpersoner. Vi vet blant annet at transpersoner bruker tyngre stoffer i det private hjem. Og slik behandlingstilbudet for transpersoner er i dag blir man nektet behandling dersom man har et rusproblem. Dette er veldig problematisk, fortsetter han.

Ta vare på hverandre!

Det viktigste man kan gjøre for å forebygge rusproblemer er ifølge panelet å snakke om det.– Solidaritet er et viktig ord. Vi må ha solidaritet med hverandre. Det er vitenskapelig bevist at dess flere som drikker i en gruppe, dess flere vil få et rusproblem, sier Lundberg.– Tenk gjennom: Hvordan ruser jeg meg når jeg er sammen med andre? Har noen rundt det et problem? Snakk med vedkommende, oppfordrer Lundberg.