Erdoğan lover lhbt-fritt Tyrkia

Når 64 millioner tyrkere går til valgurnene søndag 14. mai, står valget mellom to presidentkandidater som tilbyr dramatisk forskjellige veier for landets framtid.

Det er Kemal Kılıçdaroğlu, leder for det republikanske folkepartiet (CHP) og presidentkandidat for opposisjonsblokken Nasjonalalliansen. Han er støttet av en bred opposisjon og ønsker å styre Nato-medlemslandet tilbake mot en pro-vestlig og mer demokratisk holdning med uavhengige domstoler og en fri presse.

Den andre kandidaten er den sittende presidenten, Recep Tayyip Erdoğan, leder for partiet Partiet for rettferd og utvikling (AKP) og partisammenslutningen Folkealliansen som er utvidet med to islamistiske partier som offentlig har fordømt skeive rettigheter. Presidenten anklager motstanderne for å være «pro-lhbt», mens hans eget islamistisk forankrede parti posisjonerer seg som på familiens side og ser på skeives rettighetskamp som en amerikansk og europeisk «religion som er fremmed for tyrkisk moral.»

Folkets misnøye

Erdoğan har vært landets president siden 2014, da han vant med 52,2 prosent av stemmene, og ble gjenvalgt i 2018 med 53 prosent av stemmene under en ny grunnlov som gir presidenten utvidede fullmakter. Som utøvende president kan han erklære unntakstilstand og kan velge, eller avskjedige embetsmenn.

Både parlaments- og presidentvalg vil finne sted 14. mai. I valgkampen utfordres Erdoğans makt av opposisjonspartiene og folkets misnøye med landets økonomiske situasjon. Kritikken er også rettet mot Erdoğans håndtering av krisene i kjølvannet av jordskjelvet i februar som tok mer enn 50 000 menneskeliv.

I forkant av det avgjørende valget hevder Erdoğan at bare hans parti kan beskytte familieverdier. Han har også skjerpet retorikken mot skeive de siste årene, og har ofte stemplet lhbt-personer som avvikere.

En uke før valget anklaget han opposisjonen på et møte i Istanbul for å være «pro-lhbt», ifølge nyhetsbyrået Reuters. På møtet appellerte presidenten til sin konservative muslimske velgerbase.

«Forgifter unge»

«Partier i alliansen vår ville aldri vært pro-lhbt, fordi familien er hellig for oss. Vi vil begrave lhbt-tilhengerne i valgurnene», sa han til publikum. Noen dager tidligere på et annet valgmøte i byen Giresun, anklaget han konkurrenten Kemal Kılıçdaroğlu for å være en «lhbt-person».

«Som Folkealliansen er vi mot lhbt», erklærte Erdoğan, med henvisning til sin egen politiske blokk. «Familien er hellig for oss. En sterk familie betyr en sterk nasjon. Uansett hva de gjør, er Gud nok for oss.»

I 2020 anklaget Erdoğan skeive for å «prøve å forgifte» unge mennesker ved å presentere homofili som et naturlig og relasjoner av samme kjønn som normalt. I 2021 trakk Erdoğans regjering seg fra Istanbul-konvensjonen om beskyttelse av kvinners rettigheter, og hevdet at «konvensjonen hadde blitt kapret av en gruppe mennesker som forsøkte å normalisere homofili» og truet den tradisjonelle familiestrukturen. Konvensjonen ble undertegnet av 45 land, pluss EU.

«Inkluderer dyr»

Selv om homoseksualitet ble avkriminalisert i 1858, er homofili mislikt av store deler av det tyrkiske samfunnet, spesielt på landsbygda og blant tilhengerne av Erdoğans AKP.

«De prøver å undertrykke hele samfunnet vårt under navnet lhbt», sa den tyrkiske innenriksministeren Suleyman Soylu om presidentkandidaten Kılıçdaroğlu og hans allierte i februar.

I et radiointervju forrige måned hevdet Soylu at «lhbt»-betegnelsen inkluderer ekteskap mellom dyr og mennesker». Han fortsatte med å beskrive lhbt som en «religion», og lhbt-aktivister som «fullstendig under kontroll av Amerika og Europa».

Kılıçdaroğlu er ikke en uttalt tilhenger av homofiles rettigheter, men har lovet å gjeninnføre Istanbul-konvensjonen dersom han blir valgt, ifølge nettavisen Global Village Space.

Angriper ikke identitet

Kılıçdaroğlu har i stor grad unngått personlige angrep på Erdogan og Soylu, og har i stedet benyttet seg kraftig av provestlig retorikk i sine taler: «Politikk er ikke å angripe identitet og livstil, men finne løsninger på dagens problemer.»

Den tidligere embetsmannen, venstreorienterte og sekulære 74-åringen har lovet umiddelbart å gjenoppta EU-tiltredelsessamtalene hvis han blir valgt, og å gjennomføre reformer som kreves av Brussel.

Meningsmålinger viser at presidentkampen mellom Erdoğan og Kılıçdaroğlu ligger helt jevnt i et av Tyrkias viktigste valgkamper i post-osmansk historie. En kandidat trenger mer enn halvparten av presidentstemmen for å vinne. Men hvis ingen når 50 prosent-grensen, blir det ny avstemming to uker senere, 28. mai.