Ukas kulturtips

– Jeg anbefaler en tur til Hjerkinn for å sitte i Tverfjellhytta til Snøhetta Arkitektkontor og titte på Snøhetta og kanskje en og annen moskus, sier Kristin Berget. – En tur til Tverfjellhytta er en sjelden og fantastisk kombinasjon av kultur og natur. Nå er det stengt fram til våren, så fram til det bør man skaffe seg «Äpplets vana att falla» av poeten Rosmarie Waldrop. Denne, i de nye, nydelige svenske oversettelsene fra forlaget Rámus, og Maja Ratkje sin LP «Cyborgic fra 2008», kommer til å gjøre ventinga verdt å holde ut. Kristin Berget har vært student ved Litterær Gestaltning i Göteborg og har de siste årene arbeidet med tekst og musikk innenfor ulike sjangre. Hun debuterte med diktsamlingen «loosing louise» i 2007 og kom med «Der ganze Weg» to år senere. Neste måned står danser Steffi Lund klar på scenen og angriper to av Bergets dikt fra «Der ganze Weg». Forestillingen «tom. usystematiske undersøkelser av to dikt» på Scenehuset i Oslo undersøker diktene fra en musikalsk, bevegelsesmessig og scenografisk vinkel. – Jeg vil selvfølgelig også anbefale Steffi Lund sin forestilling. Jeg har ikke sett noe av arbeidet med dette stykket, men både Steffi Lund og musiker Hege Rimestad gjør fine oppsetninger sammen.

– Har du gjort noe gøy kulturelt i det siste?

– Det har vært gøy med nye piggløpesko og springing i skog med hund, men kulturelt har det vært videoarbeidet «Immediate thereafter» av kunstneren Tor Jørgen van Eijk på No place i Oslo. Den vistes bare forrige helg, men «Universalman» av Victoria Pihl Lind på galleri maria veie er det fortsatt mulig å få med seg

– Hva slags kultur syns du er undervurdert?

– Her jeg vel programforpliktet til å si poesi. Og det kan jeg godt si, men jeg kan egentlig like godt si at den er overvurdert fordi veldig mange tror, tenker og sier at poesien er vanskelig og utilgjengelig. De sier at de ikke forstår osv. Det vil jeg si at er å overvurdere den. Men i den offentlige kulturdebatten er det klart at poesien ikke får de store oppslagene.

– Hva har vært din beste kulturopplevelse?

– Forestillingen «Walking the Dog» som jeg så i Irland i 1998. Den gjorde et voldsomt inntrykk på meg den gangen. Da det viste seg at den amerikanske teatergruppa trengte ny musiker for resten av Europa-turneen, hadde jeg plutselig skaffet meg ny jobb, nye scener hver kveld og en to måneders lang biltur i en gammel Ford Granada.