Erik-André Hvidsten anbefaler tv-klassiker. – Jeg anbefaler «Rockeulven» på Nationaltheatret fordi den er utsolgt. Fordi den er idiotisk utsolgt. Teateret har ikke gjort annet enn å sette opp utsolgte forestillinger den siste tiden. Men jeg anbefaler den likevel. «Rockeulven» byr på god musikk og mye humor for barn. Men man trenger ikke være barn for å like forestillingen. Man må bare beholde barnet i seg, og dette er en forstilling som min generasjon har med oss fra vi var små. Tv-klassikeren «Mama/Rock'n Roll Wolf» fra 70-tallet om rockeulven, geitemamma og killingene var høydepunktet i jula. Den er fantastisk!
– Har du gjort noe gøy kulturelt i det siste?
– Jeg jobber mye på scenen, og det gøyeste har vært å komme inn på Oslo Nye og spille der. Stykket jeg er med i, går for fulle hus, og det er stor stemning. Det er ikke så mange som setter opp forestillinger for et eldre publikum. Det er gøy å spille i en forestilling som henvender seg til denne gruppa. Jeg har også sett filmen «Pina». En dansefilm av Wim Wenders. Filmen om Josephine «Pina» Bausch gikk på kino på slutten av fjoråret, og den var en stor opplevelse. Historien om denne danseren og koreografen var helt fantastisk. Den regnes som en av de første større kunstfilmene laget i 3D. Skuespilleren, sangeren og artisten Erik-André Hvidsten spiller 15 roller i «Hildringstimen» på Oslo Nye Teater. Dette er en musikalsk forestilling om Erik Byes liv, og den spilles i Oslo fram til 11. februar.
– Hva slags kultur syns du er undervurdert?
– Egentlig er all kultur litt undervurdert. Jeg har studert og jobbet i Skandinavia, og Norge ligger litt etter kulturelt. Kulturen vår blir ikke rikere, jo rikere vi blir. Kulturen blir derimot mindre. I Finland, for eksempel, så er den totale oppmerksomheten rundt teateret så mye, mye større. Her i landet er dessverre ikke teateret møtepunkt på samme måte.
– Hva har vært din beste kulturopplevelse?
– I fjor gikk «Fanny og Alexander» av Ingmar Bergman på Svenska Teatern i Helsingfors. Jeg ble helt slått i bakken. Dette var teaterkunst på sitt aller beste. Det var en lekenhet på scenen som var helt oppslukende. Noen ganger klaffer det bare!
