En pionér er død

Fredag kveld døde forfatteren Ebba Haslund, 91 år gammel. Da var det 61 år siden hun ga ut en av Norges første lesberomaner, «Det hendte ingenting». En bok Ebba Haslund ville skulle handle om det største i livet. Kjærligheten. Ebba Haslund var en av Norges mest kjente forfattere. I tillegg til å være litteraturkritiker, oversetter, redaktør av Ordet og formann i Den norske forfatterforening hvor hun var æresmedlem. Haslund var en ihuga kvinnesaksforkjemper og var også æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening. Hun og mottok en rekke priser blant annet bokhandlerprisen og riksmålsprisen. Hun var svært engasjert samfunnspolitisk og var blant annet spaltist i Klassekampen. Blikk møtte henne i 2006 for å snakke om «Det hende ingenting» som Ebba Haslund ga ut i 1948. Blikk Nett gir deg i dag utdrag av det intervjuet:Ebbas EdleDa Ebba Haslund skrev en av de første norske lesberomanene «Det hendte ingenting» for 57 år siden, kalte kritikerne den for en ungpikeroman. Bare én anmelder brukte sinte ord som «pervers» og «umoralsk» om Edles forelskelse i Gro. – Jeg grøsset da jeg leste anmeldelsen, men han skjønte i det minste litt av hva boka handlet om. Han tok den alvorlig.Ebba Haslund har levd i 88 år. I langt over halvparten av dem har hun vært en tydelig stemme innenfor norsk litteratur og kvinnesak. En bok hun ville skulle handle om det store i livet. Kjærligheten.– Jeg spurte meg selv; «Hva skjer når kjærligheten er forbudt og forbundet med skam? Hva skjer når den som elsker skammer seg over det?». Det var det jeg ville skrive om, forteller Ebba Haslund.Edle elsker GroI «Det hendte ingenting» møter vi Edle, en ung kvinne, uhyre intelligent, men ikke særlig pen, nærmest stygg. Hun lykkes suverent i sine studier på universitetet, men selv om hun forakter seg selv for det, drømmer hun om å være populær, utadvendt og sosialt vellykket. Boka beskriver, retrospektivt, en vår i slutten av 1930-årene da Edle følte seg levende og inkludert for første og eneste gang i sitt liv. Hun får to nære venninner, Bente som blir en god kamerat og Gro som hun forelsker seg i uten å ville innrømme det for seg selv. I hvert fall ikke etter at en bekjent hinter til «om det er noe mer mellom dem». Når en mann viser sin interesse, forsøker hun desperat å innlede et forhold til ham. Han blir et bevis på at hun også er normal og kan bli gjenstand for en manns kjærlighet. Forholdet til mannen strander, men Gro forsvinner ut av hennes liv og Edle ser henne aldri mer igjen. Noen år etter bryter krigen ut og Gro dør i en konsentrasjonsleir i Tyskland. I boka gjenopplever Edle, åtte år senere, denne våren. Hun innser at den eneste hun har elsket dypt og inderlig er Gro. Hun har stengt seg inne i ensomhet i åtte år, er nær ved å ta livet av seg. Men når hun gjenopplever den skjebnesvangre våren, innser hun at hun selv har mye av skylden for det som skjedde. Hun sviktet Bente og hun fornektet kjærligheten til Gro, sine dypeste og inderligste følelser. Hun har forsøkt å tilpasse seg det vanlige kvinneidealet, ikke villet akseptere seg selv slik hun er. Denne innsikten gir henne nytt livsmot, mot til å være seg selv og godta sine egne følelser. – Det er større å elske enn å bli elsket. Kjærligheten har verdi i seg selv. Kjærlighetsobjektet spiller mindre rolle. Kjærligheten er like sterk enten du elsker en av ditt eget kjønn eller en av det motsatte kjønn. Det viktigste er at du elsker, sier Ebba Haslund.Et merkverdig sammentreffAlt i 1948 skrev hun altså om en ung pikes kjærlighet til en annen kvinne. Likevel benekter hun at boka skulle rette søkelyset mot homofili.– «Det hendte ingenting» er ikke noen «lesbisk» bok. Det hadde, og har, jeg ikke noen forutsetning for å skrive. På den tiden kjente jeg ikke engang noen homofile. Selvsagt er det et merkverdig sammentreff at boka kom ut samme år som Det norske forbundet av 1948 ble stiftet, men det var så visst ikke tilsiktet. Det jeg ville var å skrive om en stor kjærlighet som ble betraktet som skammelig. Hva skjer med et menneske som tvinges av seg selv så vel som av samfunnet til å skamme seg over sin kjærlighet? Retten til å være annerledes, til å være seg selv er en av de røde trådene i mitt forfatterskap. – Så du vurderte ikke engang muligheten for at den skulle bli regnet som en homobok? – Nei, overhodet ikke, men jeg har fått vite i ettertid at den har betydd mye for mange homofile og lesbiske. Jeg har fått brev fra mennesker som aldri har kommet ut av skapet. Som forteller at det var godt å kjenne seg igjen og at boka har hjulpet dem til å akseptere seg selvBle homopolitiskDa Ebba Haslund skrev «Det hendte ingenting» syntes hun selv at det var en viktigroman. «En ypperlig ungpikebok», kalte anmelderne den. – Det som gjorde mest vondt var at den ble katalogisert som ungpikebok istedenfor som seriøs roman. I motsetning til bøker om unge menn ble bøker om unge kvinner ikke betraktet som seriøs litteratur.Mottakelsen av boka gjorde at Haslund etter hvert begynte å skamme seg over den. – I mange år ville jeg ikke vedkjenne meg den. Jeg kalte både den og «Siste halvår» for «nyttige skriveøvelser». Nå ser jeg at den er noe av det bedre jeg har skrevet. Og så vidt jeg forstår er tematikken fortsatt aktuell.Romanen overlevde i bibliotekene. På slutten av 70-tallet, da kvinnebevegelsen fikk vind i seilene, grov feministiske forskere den fram. I 1981 ble romanen utgitt på ny, og nå ble det utførlige anmeldelser, kronikker både her og der, samt et eget seminar om «Det hendte ingenting» i 1984 ved Universitetet i Tromsø. Ebba Haslund ble sporenstreks kalt opp til universitetet i Tromsø for å forelese. Boka var blitt homopolitisk. – Kom det som en overraskelse at boka plutselig fikk den merkelappen?– Nei, da kunne jeg godt forstå det. Den handler jo om det å være annerledes, hvor viktig det er å akseptere seg selv og sine følelser.Ikke kjærlighet uten sex – Har du selv vært forelsket i en kvinne, da? – Jeg hadde en bestevenninne da jeg var fjorten som jeg var svært glad i. I begynnelsen av tenårene er vi vel alle litt labile. Jeg dyrket henne, men det hadde aldri noe med det fysiske å gjøre. Og en kjærlighet som ikke er fysisk, svever i det blå.Haslund rister på hodet av begrepet «platonisk kjærlighet». Hvis det da ikke brukes som på Platons tid for å beskrive forhold mellom menn. – Men det er ikke slik begrepet brukes i dag. Og å beskrive kjærligheten mellom to voksne mennesker som noe åndelig er bare tull. Jeg tror ikke på kjærlighet uten sex. – Det «hendte ingenting» mellom Edle og Gro. Uten det fysiske, hvordan kan denne kjærligheten være ekte, da? – Edle har jo et mer eller mindre bevisst begjær etter Gro. Hun er ikke bare tiltrukket av hennes skjønne sjel, hvis det er det du mener. Hun er tiltrukket av ansiktet, væremåten, kroppen hennes og alt Gro er. Hun er forelsket i Gro og svikter Bente for å være mest mulig sammen med Gro. Tittelen, «Det hendte ingenting», er ironisk. For Edle hendte «alt»våren og det er gjenopplevelsen av denne våren som setter henne fri.«Det hendte ingenting» er nå pensum i studier ved universiteter i flere land - også ved Universitetet i Oslo. På Institutt for britiske og amerikanske studier står Haslunds bok på leselisten i tipoengsstudiet i lesbisk og homofil litteratur.