Et fristed for transpersoner
I dokumentarserien «Jentene på Toten» møter vi mennesker som bryter mot samfunnets normer på godt og vondt. I dokumentarserien «Jentene på Toten» blir vi med til Kapp på Toten hvor Stensveen ressurssenter ligger. Her får vi bli med til et fristed for transpersoner fra hele Norden og møter menneskene som bruker ressurssenteret.Stensveen ressurssenter drives av ekteparet Harald og Marion, som vi møter i første episode. Seriens første episode tar også tv-seerne med utenfor senteret, til Malmø. Der får vi møte Claes og hans alter-ego Sara Lund. Claes/Sara er, i tillegg til å være rikskjendis i Sverige, en reflektert, humoristisk person som driver et av Nordens største utesteder, Slagthuset.Det er ikke tvil om hva Sara Lund selv ønsker at tv-serien «Jentene på Toten» skal oppnå.– Jeg vil at seerne skal innse at bildene vi har av hverandre er et større problem enn de ulikhetene vi faktisk har. Alle har fordommer, men det handler om å ha et bevisst forhold til dem, slik at vi ikke lar fordommene styre livet vårt, sier Sara Lund til Blikk Nett.Serien ble opprinnelig laget for TVNorge, som i desember i fjor gjorde det klart at de ikke ville vise den. Til Dagbladet sa Eivind Landsverk, programdirektør i TVNorge, at tematikken var for kontroversiell og at serien ikke passet inn i TVNorges profil.– Jeg tror avgjørelsen sier mer om den personen som bestemte at dette var for kontroversielt enn om hvor langt vi som samfunn har kommet, sier Sara Lund til Blikk Nett.– Hvor langt har vi som samfunn kommet når folk flest har angst for å snakke med mennesker som tør å leve utenfor samfunnets normer, spør Lund.– Er du en aktivist?– Ja, jeg er en aktivist som jobber for hvert menneskes rett til å være annerledes. Det være seg kjønn, alder, religion, hudfarge, språk, funksjonsmulighet, utdanning, kultur, kjønnsidentitet, klasse, seksuell legning, tro, klær, etnisitet, kroppsform, økonomi, kjønnsuttrykk, sier Lund og forteller at det er ulikhetene som driver et samfunn fremover.– Måten vi håndterer mangfold på er et overlevelsesspørsmål for hele samfunnet. Det er veldig viktig for et samfunn at det finnes mennesker som tenker ulikt. Der hvor alle tenker likt, blir det ikke tenkt særlig mye.Bak fordommene ligger det som oftest usikkerhet, uvitenhet og redsel. Mekanismer vi tilegner oss allerede som barn, og som stenger for dialog.– Da jeg var liten lærte min mor meg at jeg ikke skulle være nysgjerrig. Men det var bare tull. Det er jo nettopp ved å være nysgjerrig at man lærer noe nytt, sier Lund og kommer med en oppfordring.– Jeg vil at man skal se serien for sin egen del. Du lærer ikke så mye om trans, men veldig mye om deg selv. Trans er en liten del av det hele. De som har problemer med transpersoner har sikkert også problemer med mennesker som er annerledes på andre måter. På den måten blir serien et speilbilde som kan føre til at man lærer noe nytt om seg selv.«Jentene på Toten» har premiere på NRK2, tirsdag 2. mars, kl 20.45