Hore og homse hånd i hånd

Publisert

I boka «Janni: Slik ble mitt liv» forteller Janni Wintherbauer om hvordan de prostituerte og homsene dannet en allianse mot den heterofile mobben. I boka «Janni: Slik ble mitt liv» som kom ut i dag fortelles historien til Janni Wintherbauer, for mange kjent som leder for PION, Prostituertes Interesseorganisasjon.Janni Wintherbauer har i over femti år jobbet som prostituert og var bare 13 år da hun stakk hjemmefra. Som tyskerunge hadde skolen vært et mareritt og hun fikk stadig høre at hun ’trengte ikke lære noe siden hun ikke skulle bli til noe …’Et liv som «tyskerunge» fristet ikke, men det gjorde storbyens frihet.Tusener av menn har betalt Janni for hennes tjenester, og mange av dem var faste kunder, også før hun ble kjønnskorrigert. Boka «Janni: Slik ble mitt liv» som kom ut i dag er hennes historie.– Jeg er en person som mange tror de kjenner, sier Janni Wintherbauer til Blikk Nett. – Det har ført til mange rare historier. Ikke alle historiene er like fine, og det har vært slitsomt. Men med denne boka kommer den sanne historien om livet mitt frem.Blikk Nett møter Janni Wintherbauer på kontoret til PION i Oslo sentrum for å snakke om livet hennes som nå er samlet mellom to permer.– Jeg kommer fra en meget religiøs familie, vi snakker bedehusmiljø altså. Min mor ble derfor en kvise på familiens rumpe fordi hun aldri giftet seg, og fikk barn utenfor ekteskap. Og så meg da, som hun fikk sammen med en tysk soldat, sier hun og forteller om utstøting av nærmiljøet og mobbing. Selv lærerne på skolen mobbet, og hun ser mye av det samme også i dagens Norge.– I Norge blir vi aldri ferdig med krigen.Ingen har vært der for henne og hun har måttet klare det meste selv. Hun sier hun opplever at samfunnet har sviktet.– Grunnen til at jeg fortsatt står oppreist, til tross for sykdom og alt jeg har opplevd gjennom årene, er at jeg kan si at resultatet ikke ble så verst. Jeg er en oppegående person og i dag føler jeg meg anerkjent. Jeg tror ikke det finnes noe miljø hvor jeg ikke hadde kunnet fungere.I april fyller Janni 66 år og kan se tilbake på et liv med store nedturer og oppturer. Hendelser som kunne knekt et hvert menneske. Nå deler hun historien med alle.– Planen om en bok har vært med meg i mange år. Faktisk helt tilbake til 70-tallet. Jeg har alltid ment at det jeg har opplevd må frem i lyset, sier hun og forteller at hun har møtt motgangen som en utfordring, som noe hun har villet møte ansikt til ansikt. – Jeg har aldri tatt på meg offerrollen. Det er ikke noe som passer meg. Samtidig blir mange mennesker pådyttet offerrollen. Dermed er det også en unnskyldning for å kunne tråkke på dem. Det er noe prostituerte har opplevd i alle år, sier hun og forteller at hun gjennom PION også mange møter skjebner.– Det er klart det finnes ofre i prostitusjonen også. De som utsettes for trafficking er ofre. Det er noe som har blitt hardere etter sexkjøpsloven, og det er mennesker som kjøpes og selges uten samtykke, sier hun.Ikke skeivMed den nye sexkjøpsloven opplevde Janni Wintherbauer at hennes eget yrke ble kriminalisert. Spørsmålet blir da, hva skal en 66 år gammel prostituert uten skolegang finne på? Hun har fortsatt kunder og jentene på Strøket kaller henne fremdeles for ’mamma’. Hver kveld kjører hun rundt i gatene for å passe på at alt er som det burde, tar kontakt med nye jenter og følger dem opp.Til tross for at hun solgte sex også mens hun ennå var hannkjønn, har hun aldri identifisert seg som mann. Ei heller som homse.– Jeg anser ikke meg selv for å være skeiv. Men jeg har sterk tilknytning til homomiljøet, for du vet, hora og homsen har alltid gått hånd i hånd. – Hva kommer det av?– Vi er to stykker av samme alen. Både homsen og hora har blitt dyttet ut i avgrunnen i alle år. Derfor søker vi sammen for å hjelpe og trøste hverandre. Vi står sammen mot den heterofile mobben, som jeg pleier å kalle det. Og så fort man går med rak rygg og ikke skammer seg, så tør ikke mobben å ta deg heller.– Hva har homomiljøet betydd for deg?– Homomiljøet har betydd masse for meg personlig, bevare meg vel. Hele min oppvekst i Oslo ble tilbrakt i homomiljøet, og det som den gang var utestedet Meteropol. Så miljøet har vært alfa omega for meg. Det var der jeg hadde vennenne mine.Til tross for alle fremskritt på homofronten så kan miljøet også virke mer og mer trangt for enkelte grupperinger. Det er en utvikling Janni ikke liker.– Det er veldig synd at homomiljøet utvikler seg på den måten at alt som ikke er A4 blir sett ned på. Det er et stort behov for å sette navn på alt man ikke liker. Jeg har hatt venninner som har tatt sitt eget liv fordi de ikke taklet alle fordommene. Og fordommene kom fra et miljø man trodde ville forstå hva det vil si og være annerledes.Burde være strengereDet har vært en del kritikk mot Gender Disorder Klinikken (GID) på Rikshospitalet for den strenge praksisen når det gjelder kjønnsbekreftende og kjønnskorrigerende operasjoner.Selv fikk Janni sin operasjon i 1979, etter fem år med hormonbehandling, og har aldri angret et sekund. Hun mener selv at hun var den perfekte kandidaten. Det samme kan hun ikke si om andre som ble operert på samme tid.– Det var et rush av folk på den tiden, i forkant av min operasjon. Men det var personer som aldri burde blitt operert. Enkelte fikk en fiks idé og gjennomførte det. Det endte tragisk for en del dessverre. Nå vet jeg ikke hvor strengt det er i dag, men jeg mener det bør være strenge krav som skal oppfylles for å få operasjon.Selv ble hun møtt med skepsis av legene ved Rikshospitalet.– De mente at jeg bare ville opereres for å kunne tjene mer som prostituert. Det var jo bare tull. Faktisk så merket jeg en nedgang etter operasjonen. Kundene ville ikke ha en ekte kvinne. Så da måtte jeg bygge opp en ny kundekrets, sier hun og forteller at hun fortsatt har kunder.– Den yngste faste kunden er nitten, den eldste over nitti. Men det går lengre tid mellom hver gang, og mye har forandret seg.Janni Wintherbauer tenker ofte tilbake på livet sitt som prostituert, og ønsker ofte at det skulle gått annerledes.– Men slik jeg ser det sørget samfunnet for at det ikke gikk slik. Likevel vil jeg også gjerne ta selvkritikk. Jeg spør meg selv ofte om hva jeg kunne gjort annerledes. Men uansett hvordan jeg vrir og vender på det, tror jeg vel egentlig ikke det. Jeg har tatt ansvar for egen skjebne, og tross prostitusjonen sitter jeg her fremdeles.«Janni: Slik ble mitt liv» gis ut av Pegasus Forlag.