Kjærlighetskarusellen fredes

Publisert

Riksantikvaren vil frede urinalet i Stensparken i Oslo, også kalt for Kjærlighetskarusellen. – Det er gledelig for arbeidet med å bevare minner fra homohistorien i Oslo, sier Svein Skeid. Funkisurinalet fra 1937 står i hjørnet av Stensparken ved Sporveisgata i Oslo, nedenfor Fagerborg kirke. Den lille hvitmalte bygningen med rundt tak over tre ståplasser, står som et nakent vitnemål om menneskers mest basale behov, med kirken som en streng og mørk vokter i bakgrunnen. En mørk høstkveld lyder rislende vann der inne fra, og med jevne mellomrom synes bena til en og annen nødtrengt. I midten av oktober startet Riksantikvaren fredningssak for urinalet. En eller annen gang i kulturminneåret 2009 vil det bli arrangert en offisiell markering på stedet for å synliggjøre urinalet som et hverdagsmonument i Oslos byarkitektur og kulturhistorie. – Fredning er en god idé og et veldig positivt tiltak sett fra et kulturvernsynspunkt. Pissoaret er en karakteristisk del av bybildet og har en enkel og god funkisform. I tillegg har det vært et kjent møtested for homofile og er derfor et spor fra gammel homohistorie, fra ei tid da møtesteder som dette ble betraktet som en torn i øyet av det bestående, sier Leif Pareli, som er konservator ved Norsk folkemuseum, og med i Homoarkivgruppen, som arbeider med å bevare materiale fra homofiles historie i Norge. Et farlig stedOgså Svein Skeid er begeistret for at urinalet skal fredes. – Da jeg ble kontaktet av Riksantikvaren angående fredningen i oktober, tenkte jeg ... «Jøss! Det var en gledelig overraskelse.» Endelig har antikvariske myndigheter satt foten ned for raseringen av homoseksuelles kulturminner. Allerede i 1990 skrev jeg at Vannverket anbefalte å rive funkistoalettet som på homsemunne ble kalt Siste sjans i Korsgata ved Grünerløkka, sier Svein Skeid, som de siste par årene har hatt homohistoriske byvandringer i Oslo under Skeive dager. – Kjærlighetskarusellen, Parasollen, Den runde tønne, var noen av de andre navnene på dette pissoaret. Det vitner om mye humor, i ei mørk og vanskelig tid da det var forbudt å være åpen homofil, forteller Skeid. I en reportasje i Fritt Fram i 1990 beskriver Svein Skeid pissoaret i Stensparken sammen med en lang rekke andre treffsteder og arenaer for krusing: «Pissoaret ligger meget åpent til, så her har man måttet være veldig på vakt. Det kan være et meget farlig sted for homser.» I samme artikkel trekker han fram at Lars Saabye Christensen i thrilleren «Blodets bånd» fra 1985 beskriver et blodig knivdrap på en homofil mann i dette pissoaret.Les hele saken i siste nummer av Blikk.Klikk for å bli abonnent!