Byvandrer Svein Skeid inviterer i år til lokalhistorisk busstur ispedd små spaserturer. På fredag 27. juni vil passasjerene få se pissoarperler på en snor og høre homoanekdoter både om Oslos urinaler og katedraler. Bussen kommer til å sveipe innom en rekke av Oslos urinaler, ofte med en kirke like i nærheten. Flere av Oslos historiske urinaler er revet, men Oslos byantikvar har fredet noen av funkisurinalene. Andre, som «Siste sjanse» på Schous plass står på listen over dem som kommer til å bli fredet. Det fredete pissoaret «Kjærlighetskarusellen» ligger i Stensparken, bare noen kvartaler fra Bislet hospits der Forbundet av 1948 ble stiftet. Fra dag én i 1937 ble pissoaret et populært treffsted for krusing, men også for begynnelsen av kjærlighetsforhold.Svein Skeid skal fortelle homohistorien om urinalene helt tilbake til Christiania i 1913, da Studenterlunden var et treffsted for byens homser. En av Skeids historiske kilder eide Bislet hospits, og fikk kallenavnet «Mor i nøden» blant byens homser. Ifølge kilden levde homser og lesber i Christiania like fritt som i Paris og Berlin på 20-tallet. – Den liberale Weimar-republikken smittet også over på Norge. Mange levde ganske fine liv. Men så kom kræsjet og depresjonen på 30-tallet og krigen. Også 50-tallet var fælt med McCarthyismen, forteller Skeid.
Før Stonewall
Området rundt «Muren» ved Deichmanske bibiliotek var det desidert mest besøkte fra 1940 til 1967. Ifølge Skeid stod homsene, biene og transpersonene oppe på plåtaet ved Deichmanske bibiliotek og så på dem som gikk inn og ut av urinalet. – Blant dem var det en veldig kraftig homofil mann, som de kalte for Anita Rompapa. Han var en svær superskrulle, med mørkegrønn øyenskygge, flagrende løsvipper og poplinfrakk med kragen opp. Så kommer Hammersborggjengen og sier rett opp i ansiktet hans: «Fy f... så kvalmt! Jeg blir syk av å se på deg, skulle likt å ommøblere trynet ditt!» Hvorpå Antia Rompapa tar tak i øret til de mest aggressive, og klinker hodene i hverandre. Så roper en av dem: «Løp, han der er livsfarlig!»– Dette var jo før Stonewall. Kampen her i Oslo gikk mest mot bøllene, sier Skeid.
Forløper for homobevegelsen
Men også politiet, som hadde hovedkvarter i Møllergata, trakasserte homomiljøet. Ifølge Skeid kunne de kjøre politibilen inntil «Muren», åpne bakdøren så ikke homsene slapp unna og si: «Ja, da er det bare å stige på. Bilen er kommet, mine damer.» – Det var jo ren trakassering. Så ble de holdt i noen timer. Der var den homoseksuelle mannen, den skjulte businessmannen med dokumentmappe, den bifile. Politiet var jo litt late også da, for det var kort vei fra politihuset i Møllergata, forteller Skeid. Miljøene rundt urinalene skal ifølge historiske kilder være forløperne til den moderne homobevegelsen, før foreninger ble startet. Også lesbene skal ha oppholdt seg i miljøet rundt «Muren» og Kim Friele skal ifølge Svein Skeid ha lagt ned en krans, da urinalet ble stengt. – Ifølge mine kilder møttes lesbene på kafé Schrøder, Håndverkeren og Allianse konditori på Karl Johan, forteller Skeid. Historieentusiasten kommer på bussturen også til å fortelle anekdoter om kirkene ved urinalene. – Ikke bare de negative, men positive, sånn som da Siri Sunde velsignet et homofilt par i Kampen kirke, sier Skeid.
Påmelding på nett
Vil du høre mer om kirkene og miljøet rundt urinalene? Hva skjedde med «Muren», Anita Rompapa og Hammersborggjengen? Da må du melde deg på bussturen på EuroPrides nettsider. Bussen går fredag 27. juni kl. 12 fra Rådhuset (Kronprinsesse Märthas plass). – Det blir først til mølla. Og siden vi har hyret inn en buss, må deltagerne i år betale for gildet. Etterpå blir det gratis omvisning med forfriskninger på utstillingen «Ja, vi elsker frihet» ved Kulturhistorisk Museum, der konservator Leif Pareli forteller om den bredere homohistorien, sier Skeid. – Du skal fortelle historien på engelsk, hvordan skal du oversette Anita Rompapa?– Nei, det oversetter jeg ikke, hehe.
