Usikkerhet rundt pride

Publisert

To dager før baltisk pride er det fortsatt stor usikkerhet hvorvidt paraden vil la seg gjennomføre etter at en domstol i Vilnius besluttet å trekke tilbake tillatelsen om å arrangere paraden. Arrangørene av Baltic Pride vet fortsatt ikke om de får lov til å gjennomføre den planlagte paraden i Litauens hovedstad Vilnius. Etter at de fikk grønt lys tidligere i år til å gjennomføre paraden, har de måttet tåle mye motstand. Bare to dager før paraden, har de blitt fratatt tillatelsen etter at Riksadvokaten i Litauen gikk ut i går og begjærte at paraden skal avlyses på bakgrunn av at den vil utgjøre en trussel mot offentlig ro og orden. – Det er en skam at dette kan skje i dagens Europa, sier generalsekretær i Amnesty International, John Peder Egenæs til Amnestys egne hjemmesider. Til tross for at politimesteren i Vilnius tidligere samme dag holdt en pressekonferanse der de forsikret om at paraden ikke ville utgjøre en sikkerhetstrussel, har en domstol i Vilnius besluttet at paraden ikke får gå av stabelen med den begrunnelsen at marsjen vil utgjøre en trussel mot alminnelig orden. Beslutningen har blitt anket, men det er fortsatt uvisst hva som vil skje videre. – Nå må norske politikere på banen og høylytt fordømme de arkaiske og diskriminerende holdningene som ligger til grunn for denne beslutningen. Litauen må ikke få forfekte en slik homofobi, sier Egenæs.

Stor støtte

Etter oppfordring fra Amnesty, har Litauens president, Dalia Grybauskaite, gått ut offentlig og kritisert Riksadvokatens beslutning og mener den strider mot litauisk grunnlovs punkt om ytringsfrihet og organisasjons- og forsamlingsfrihet. – Myndighetene i Litauen er forpliktet under internasjonal lov å garantere alle sine innbyggere fri ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. De må takle alle truslene mot marsjen, ikke angripe marsjen i seg selv, sier Egernæs. Ifølge Amnestys nettside vil politikere, ambassadører, menneskerettighetsforkjempere og LHBT-grupperinger fra hele Europa delta i priden. Også Nordisk råd har engasjert seg i saken og president Helgi Hjörvar reagerer kraftig på at domstolen nå vil sette en stopper for Baltisk pride. – Det å forby en pride-marsj, er et brudd på både ytrings- og organisasjonsfriheten og det må vi ta kraftig avstand fra, sier Nordisk råds president, Helgi Hjörvar. Nordisk råd har samarbeidet tett med de tre baltiske landene siden 1990. – Det er viktig for Nordisk råd at også det fortsatte samarbeidet mellom Norden og de tre baltiske landene bygger på kjerneverdier som demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter, sier Hjörvar. Det er fortsatt uvisst hvor lang tid anken vil ta, men Amnesty har bedt om at retten behandler saken raskt, og ikke trenerer prosessen opp mot den planlagte marsjen lørdag.

Les også:

- Opprør mot Baltisk pride