Usynlig sexhandel

Publisert

En feltstudie om gutter, menn og transpersoner som selger sex i Norge viser at mannlig prostitusjon er tabubelagt og usynliggjort.  Helsedirektoratet ga i slutten av 2009 Pro Sentret i oppdrag å samle inn kunnskap om gutter, menn og transpersoner som selger seksuelle tjenester i Norge. Bakgrunnen for oppdraget var en økende bevissthet om at disse gruppene i stor grad falt utenfor de eksisterende tiltakene. Det ble også klart at fagmiljøene opplevde behov for mer kunnskap for å bedre kunne tilrettelegge målrettede tilbud. Oppdraget har resultert i feltbeskrivelsen «Et usynlig marked? Om gutter, menn og transpersoner som selger sex». Når feltstudien nå foreligger mener Helsedirektoratet at den vil være et viktig verktøy for å øke kompetansen om gutteprostitusjon som fenomen og hvordan målgruppenes behov best kan møtes. Men konkrete tall på hvor mange som selger sex finnes ikke i feltstudien.– Det å finne et reelt tall når det gjelder prostituerte er nærmest umulig. Det er fordi prostitusjon er noe folk gjør, det er ikke noe folk «er». Vi ser også at det innenfor gruppen gutter og menn er en større grad av prostitusjon som noe de gjør i en kort periode. Det er få som har det som en geskjeft, og derfor blir de ikke tellbare. Å få fram et eksakt antall var heller ikke oppdraget her, sier Arild Johan Myrberg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet til Blikk Nett. Det finnes begrenset dokumentert kunnskap om mannlig prostitusjon i Norge, og den dokumenterte kunnskapen som finnes indikerer at mannlig prostitusjon har et begrenset omfang.– Det er vanskeligere å samle informasjon blant gutter, menn og transpersoner enn blant kvinner som selger sex. For å komme inn på den arenaen må man ha på seg helt andre briller, og se etter andre og subtile former for salg og bytte enn man ofte gjør i tradisjonell prostitusjonsforskning blant kvinner, sier Myrberg. Hovedmålet med feltbeskrivelsen har vært å samle inn og systematisere kunnskapen som finnes om mannlig prostitusjon i Norge med fokus på arenaer, aktører og eventuelle hjelpebehov som eksisterer. Det har også vært ønskelig å få kunnskap om eventuelle hjelpetilbud som målgruppene selv etterspør og at hjelpetilbudene skal kunne jobbe mer aktivt mot denne delen av prostitusjonsmarkedet.– Det som er positivt er at man nå har samlet såpass mye kunnskap, som ikke er kjent for alle, og at vi nå har et felles utgangspunkt for å kunne diskutere og eventuelt meisle ut konkrete tiltak. Tidligere har ikke de ulike tiltakene hatt en felles virkelighetsforståelse av fenomenet. Det får de nå, og det er det viktigste med denne feltstudien.

Flere gutter enn jenter

Tidligere forskning som viser at det er betraktelig flere mindreårige gutter enn jenter som oppgir at de har prostitusjonserfaring blir bekreftet i feltstudien.– Vi ser det samme i Sverige og Danmark, at det er flere unge gutter enn jevnaldrende jenter som har prostitusjonserfaring. Men når det kommer til tiltak så er det kun fokus på jentene. Jeg håper at denne feltstudien vil være en aha-opplevelse for flere som jobber opp mot unge mennesker. En del gutter og menn melder også om positive erfaringer med prostitusjon som følge av utforsking av seksuell legning.– Når det gjelder seksuell identitet og orientering har disse unge guttenes handlingsrom for finne potensielle partnere, likesinnede eller venner tradisjonelt vært mer begrenset enn det deres heterofile venner opplever. Og da er det ikke vanskelig å tenke seg at enkelte av disse vil gå utenfor den normale arenaen som jevnaldrende bruker for å kunne finne noen i sin søken på erfaringer. For mange er prostitusjonserfaringene de tilegner seg et resultat av tilfeldigheter.– De er ikke ute etter å selge sex, men plutselig får de et tilbud og får en prostitusjonserfaring, uten at de nødvendigvis selger eller bytter sex igjen. Det er heller ikke sikkert at den situasjonen avviker spesielt fra om det ikke var penger involvert, sier Myrberg. – Enkelte bakenforliggende risikofaktorer som rusmisbruk, kriminalitet og dårlig psykisk helse viser seg å være felles for flere av de yngste med prostitusjonserfaringer. Dette er det viktig at hjelpeapparatet er seg bevisst, fortsetter Myrberg

– Hvem er det som kjøper sex?

– Rapporten peker på at bi-gruppen utgjør en stor del av kjøperne.

– Hva kommer det av?

– Kanskje det er sånn at homser generelt ikke anser det nødvendig å inngå pengetransaskjoner for å skaffe seg sex. Men for gruppen som er bifil, og som ikke tilhører noe spesifikt miljø, er det muligens et mer opplagt alternativ? Vi ser noe av det samme i forskning på seksuell helse, at det er den gruppen som ikke har en ganske klart definert hetero eller homo-orientering, som av forskjellige grunner er mest utsatt for hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner.

– Hvilke utfordringer er de mest åpenbare for å nå gruppen gutter, menn og transpersoner som selger sex?

– Den største utfordringen overfor denne gruppen er at de knapt er en gruppe. Det er en så mangfoldig gruppe med tanke på alder, bakgrunn, seksuell orientering og kjønnsidentitet, og ikke minst hvilke behov de har for tiltak. De aktørene som arbeider med å fremme helse blant menn som har sex med menn vil også nå disse målgruppene med informasjon, kondomer og testtilbud. Men generelt sett må vi få til bedre bevissthet og kompetanse i hjelpeapparatet, slik at de skal kunne hjelpe de som trenger hjelp. Rapporten peker også på at dersom det skal jobbes mer aktivt og oppsøkende opp mot de arenaene som man tenker at det foregår mye sexsalg på, så må det settes av ressurser spesifikt til dette arbeidet. Det er en utfordring for både offentlige myndigheter og for de tradisjonelle prostitusjonstiltakene. Vi tror at rapporten kan bidra til økt kunnskap og bevissthet omkring dette, sier Arild Johan Myrberg.

Powered by Labrador CMS