Nå er det homsenes æra vi går inn i når det gjelder interiørtrender, skal vi tro Norges mest fargerike interiørarkitekt, Trond Ramsøskar. Trond Ramsøskar har fulgt nøye med på interiørtrendene og selv vært en trendsetter i mange år. Han regnes som den mest fargerike blant norske interiørarkitekter. Etter en langvarig fargetørke er nå sterke, klare farger og en god del bling in, og det gjør han hoppende glad. Interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar har blant annet drevet interiørarkitektkontor i Paris. Der lærte han å tørre å være mer dristig med både farger og sammensetning av materialer enn hva som er den gjengse holdningen i Norge. Blikk møter han på det travle kontoret hans i Pilestredet i Oslo. Veggene har fargerike tapeter i mange ulike mønstre, og mannen selv er iført en knallgul dress. Ingen tvil om at fargeklatt-stempelet passer.
Slå deg løs!
Etter mange år med hvitt–hvitt-minimalisme og gråhvit shabbychic er det igjen farger som er i skuddet. Nå er det ut med møbler som er kjøpt slitte, ut med superminimalismen, og inn med farger både på vegger, tepper og møbler. Og så er det igjen lov å ha det «hjemmekoselig». Helt i Ramsøskars ånd.– Jeg tror kanskje at jeg tør å våge litt mer på grunn av oppholdet i Frankrike. Der ble jeg mer reflektert og åpen for nye ting, forteller han. Ramsøskar Interiørarkitekter designer blant annet alle Thon-hotellene, men kontorer og private hjem har også blitt litt mer fargerike takket være han. Hans mest fargerike hotellprosjekt, Thon Hotel Rosenkrantz Oslo ligger som nummer én på Tripadvisor, noe som bekrefter at folk nå vil ha farger, ifølge Ramsøskar.– Jeg har blitt kjent for å være den interiørarkitekten som bruker mest farger, og er veldig komfortabel med det, sier han. En av de mest spesielle jobbene han har hatt, var en privatbolig der han fikk slå seg skikkelig løs.– Kunden elsket rosa, stæsj og swarowski-krystaller, og jeg skulle prøve å få fram personligheten til kunden i interiøret. Det ble masse velour, krystaller, fargerike fliser, og tapet i taket. Veldig gøy, forteller han. Men dette var en spesiell kunde. Den typiske privatkunden er en som har gått seg litt vill. Som har startet på noe, men ikke klarer å fullføre, eller som ikke vet hvor de skal starte. Halve jobben består i å tolke og forstå personligheten til kunden. Først da kan vi sammen designe noe originalt og personlig. Å fylle et hus med trendy møbler og farger kan hvem som helst gjøre, mener Ramsøskar.
Planlegg
Interiør og stil krever planlegging for at det skal bli vellykket.– Det er viktig at man tenker igjennom livsstilen, hvordan man lever og hvordan man bruker boligen. Har man det alltid rotete på kjøkkenet, bør man ikke ha åpen kjøkkenløsning, for eksempel. Man blir ikke mer ryddig av åpen kjøkkenløsning – man får bare enda dårligere samvittighet. Vi blir fort styrt av trender som viser hvordan vi «skal» bo, men jeg mener det er viktig å tenke igjennom egne behov på forhånd. Skal man pusse opp og planlegge nytt kjøkken, bør man notere hva man gjør en typisk dag, fra man står opp til man legger seg, sier Ramsøskar ivrig og fortsetter: – Da bør man skrive ned hvor man spiser frokost, hvor morgensolen er best, og kanskje trenger man et stort bord til avisen? Spiser man i dag i et annet rom enn kjøkkenet? Må man gå ut av kjøkkenet for å sette seg på favorittplassen og lese avisa? Har du nesten aldri middagsgjester, trenger du for eksempel ikke et stort spisestuebord. Det kan virke banalt, men mange er blitt skuffet når hele familien plutselig skal spise frokost på barkrakker med null plass til Aftenposten, forteller interiørarkitekten.
Typisk homo
Ramsøskar mener det finnes en del stereotypiske mønstre innen interiørvalg, avhengig av kjønn og seksuell orientering. Satt på spissen er det ungkarer som aldri lager mat som har det største og dyreste kjøkkenet med de mest eksklusive ovnene og veldig fancy utstyr. Mens for hetero damer er badet mye viktigere enn kjøkkenet. Godt lys på badet imponerer damer mer enn en ovn som kan langtidssteike et lammelår. Blant homsene derimot, er både badet og kjøkkenet viktig, de liker at det er kjente merker og luksuriøse materialer.– Homser har jo en egen forkjærlighet for spa-kulturen, samtidig som evne til å lage god mat er et must for et vellykket homoliv. Lesbene er derimot mer opptatt av funksjonalitet enn dyre merker på hvitevarene. Og selvfølgelig alt som kan gjøre hverdagen lettere. Hadde det kommet en oppvaskmaskin som kan ta bestikk og asjetter inn og ut av maskinen, hadde lesbene stått fremst i køen, sier han med et lurt smil. Homsene vil ha et kjøkken som ser dyrt og eksklusivt ut, men er mindre opptatt av tekniske finesser og hva som er inni, altså mer opptatt av selve looken.– Sett bilder av fem kjøkkeninnredninger ved siden av hverandre og fire av fem homser kan navnene på dem alle. Jeg kan nesten generalisere såpass at homsene er mest opptatt av det ytre, mens lesbene er mer opptatt av det indre når det gjelder kjøkken, ler han.
Fargerik komfort
Og apropos dyre materialer. Nå er marmor in som aldri før. Nå er det luksus, messing og bling som gjelder. Men marmor er ikke det mest praktiske på et kjøkken. Det krever mye vedlikehold og tåler ikke noe særlig med søl. Litt balsamico på marmoren kan lage en flekk som aldri går bort. Bare ta en titt på Operaen. Men gutta vil ha marmor likevel.– Mange homser liker følelsen av ekte materialer, som silke, marmor og skinn, forteller Ramsøskar. Det er altså homoenes stil som kommer på interiørfronten nå, skal vi tro på stereotypiene.– Trenden framover kan i grove linjer forklares med at vi går fra hvit minimalisme til fargerik komfort. Vi har hatt en lang periode med minimalistisk stil i hvitt og grått. Ta en titt på finn.no så ser du at hele Norge er hvitmalt innvendig. Men det har vært under endring de siste par årene. I fjor kom Jotun med farger med grånyanser med litt mintfarge i. I år er fargene litt klarere, med sterkere innslag av blått og grønt, sier interiørarkitekten.
Farger og bling
Selv om fargepaletten er i forsiktig endring, er fargerike ting og nips på full fart inn i hjemmene igjen.– Nå er det lov å kose seg med mer pynteting. De siste årene har man ikke hatt familiebilder på veggen. Da veggene ble malt hvite, var det ikke lenger plass til gamle bryllupsbilder eller familiebilder. Nå er det tilbake. Og det skal være farger på møblene. Klare, rene farger på både sofa, stoler, tepper og tapet. Det blir moderne med tepper med masse mønstre. Blomstrete tepper. Og gull! Gull og krystall! Litt sånn bling-bling!, utbryter den fargerike og energiske interiørarkitekten med et fornøyd glis.
Statementlamper
Også på lampefronten er det i ferd med å skje spennende ting. Klassiske designlamper er fortsatt trendy. De går aldri av moten. Men med mulighetene ledpærer gir, er det nå trendy med store «statementlamper» med masse små pærer som et blikkfang og wow-faktor.– I stedet for tradisjonell lysekrone kan man ha en stor lampe som virkelig gir en noe å snakke om. En spesiell lampe som vekker oppsikt og som både er og ser kostbar ut, sier Ramsøskar.
Nytt og gammelt
Sære, rare, lamper som har en viss wow-faktor er det nye nå, i kombinasjon med gamle morsomme lamper og andre spesielle retro pyntegjenstander. Helst noe man har tatt vare på fra barndommen, eller noe man har arvet eller funnet på loftet. Men det kan også være et loppemarkedsfunn eller noe man har funnet i en antikvitetsbutikk.– Har det ikke en historie, kan du bare finne på en. Det gir inntrykk av å være kreativ og original. Og det er veldig stilig å mikse gammelt og nytt. En Panton plaststol sammen med et ornamentert, gammelt bord, for eksempel, sier Ramsøskar. Det skal se ut som om man har levd et liv der man har tatt vare på noen gamle ting. Litt nostalgi og ting som har en historie kombinert med klassiske og moderne stilikoner og litt bling. Interiøret skal fortelle omgivelsene dine at du tar vare på ting samtidig som du er litt eksperimentell i sammensetningen. Har du kastet ut alt gammelt for å få det minimalistisk og stilrent hjemme, er det nå på tide å gå på loppemarked og i bruktbutikker og lete opp igjen gamle skatter som viser genuinitet og livshistorie.– Nå må man ut og kjøpe brukte ting som likner de man kastet for noen år siden ja, ler interiørarkitekten.
