Guro Sibeko er ute med «Jeg kan oppløse mørket». Først kunne hun ikke fordra hovedpersonen, men så går ekteskapet i stykker og det blir litt mer tak i henne. – I begynnelsen syntes jeg dama til Rune var en skikkelig dust. Uselvstendig, pysete, feig og problemsky. Hun er ingen heltinne, men etter hvert blir det litt skikk på henne. Hun har først låst seg inne i sitt lille liv. I den lille leiligheten sin og den lille kjærligheten. Men når hun så kommer seg ut, så gjør hun det til gangs, og til slutt ble jeg faktisk veldig glad i henne, forteller Sibeko. Siden debuten med råskap, sex og bedrag i «Vingespenn» i 2009, har Guro Sibeko gitt ut fire bøker. Hun har levert grenseløs action om klimakrisen i romanen «Ctrl+Alt+Delete», og hun har skrevet skrekkboka «Blodmånenatta» for barn, før oppfølgeren «Ildulven» kom i oktober i fjor. Nå er hun ute med den nye romanen «Jeg kan oppløse mørket». Hovedpersonen er dama til Rune som etter en stund får navnet Synne. De to lever et godt liv, med mange venner, gode jobber og de elsker hverandre. Men gradvis begynner Rune å forandre seg, og det er ikke lenger like gøy å være dama hans. Synne fortviler, og i sin ensomhet innleder hun et forhold til Mari som prostituerer seg for å opprettholde den høye levestandarden til sine tre barn. Forholdet blir en oppvåkning for Synne, men for Mari er det uaktuelt å offentliggjøre forbindelsen. Hun er redd for at barna blir tatt fra henne. Synne bestemmer seg for å slutte i jobben og legger ut på en togreise gjennom Europa på jakt etter noe bedre.
– Hvor nært går du på seg selv når du skriver?
– På en måte føles ikke denne historien så nær, men jeg har vært redd for at folk skal tro at Synne er et selvportrett. Jeg har ikke brydd meg om folk tror jeg er den heltinnen som ville utslette verden i «Ctrl+Alt+Delete», eller at jeg som 14-åring hadde sex med voksne og presset dem for penger slik hovedpersonen gjør i «Vingespenn». Men at andre skal at jeg er feig og dust slik som dama til Rune, har jeg virkelig lite lyst til, så jeg er visst litt forfengelig likevel. Hun er ikke en jeg har lyst til å være, og det har vært vanskelig å jobbe med en dame som jeg kjente meg så lite igjen i. Samtidig tar jeg jo utgangspunkt i meg selv når jeg skriver, for noen andres følelsesliv har jeg jo aldri opplevd. Selv om hennes liv ikke er mitt liv og hennes tanker ikke er mine tanker, så har jeg hatt de samme følelsene, men i andre situasjoner, sier Sibeko. Boka ble også vanskelig å jobbe med fordi den handler om et samlivsbrudd. – Fire måneder etter jeg skrev manus, skilte jeg meg. Men jeg brukte jo ikke boka som manus for livet mitt, akkurat. Jeg har ikke hatt forhold til en eneste prostituert, og ikke har jeg vært på finne-meg-selv-tur, heller. Innholdet i boka blir likevel litt touchy. Hvis Synne hadde hatt barn, kunne jeg ikke gitt ut boka. Jeg kunne ikke risikert at folk kunne tro at det handlet om mitt barn. Det er ille nok at noen kan tro at ekskona er en impotent mann eller en prostituert rikmannsfrue, men hun er tross alt voksen og kan forsvare seg.
Lesbiske Felicia
Selv om hun ikke har skrevet om familien, har hun latt seg inspirere av andre mennesker hun kjenner. – Ja, jeg har brukt fire mennesker som passet perfekt inn i romanen. De utgjør denne familien i Italia som jeg skriver om, minus den gærne storesøstera som jeg har funnet opp helt selv. De vil nok kjenne igjen livssituasjonen. Ja, kanskje med unntak av den yngste jenta, men de er fine folk. Den gærne storesøstera er lesba i historien. Felicia er lesbisk med stor L. Hun studerer kjønnsteori på Blindern, hun er bestevenn med en pensjonatdame på Lesbos og hun spyr rundt seg med kjønnsteori ved middagsbordet.
– Kommer du til å skrive en bok fra det lesbiske miljøet?
– Jeg vet ikke. Jeg har hatt mye moro i miljøet, men det har aldri vært enestående viktig i livet mitt. Derfor er det mer naturlig for meg at lesbene finnes i bøkene som en del av alt det andre. Den kjønnsteoristuderende Felicia er med fordi jeg kjenner mange som kunne vært som henne. Hun er en del av mitt univers. Lørdag 26. januar markeres utgivelsen av romanen «Jeg kan oppløse mørket» med slipslam. Poesislam er en konkurranse i krysningspunket mellom poesiopplesning, hip-hop-battle, teatersport og stand-up. Deltakerne bedømmes både på bakgrunn av teksten de fremfører og måten de fremfører den på. Hvem som vinner konkurransen, avgjøres av responsen fra publikum. Gjester denne kvelden er Taro Vestøl Cooper, Kristine Tofte, Jenny Svensson, Sakhey Powdah Saki og Ellisiv Lindkvist. Sibeko styrer det hele og leser fra boka «Jeg kan oppløse mørket». Stedet er Last Train i Karl Johans Gate 45, kl. 19.
