Utfordrer kvinnekampen

Publisert

Hvert år bestemmer 8. marskomiteen hvilke hovedparoler som skal frontes i toget. Hovedparolene bestemmes ved avstemming. Kvinner har stemmerett, men ikke transkvinner. – Det er på tide at man tar innover seg at finnes mange typer kvinner, sier Luca Dalen Espseth i Skeiv Ungdom. Hovedhovedparolen, som går først i toget, er i år «100 års tålmodighet er nok - likelønn nå!». Andre forslag til paroler har vært fremmet av enkeltpersoner, organisasjoner og grupperinger. Skeiv Ungdom meldte inn parolen «Transrettigheter er menneskerettigheter», men den ble ikke vedtatt på parolemøtet i 8. marskomiteen. – Skeiv Ungdom stiller likevel i 8. marstoget med egen seksjon og egne paroler, sier Luca Dalen Espseth i Skeiv Ungdoms transutvalg. Han mener det er viktig å ha et transfokus i 8. marsfeiringen.– Det er spesielt viktig fordi trans representerer en revolusjonerende måte å forstå kjønn på. Og jeg mener det vil gagne likestillingskampen og kampen for friere kjønnsroller for alle mennesker. I tillegg er det utrolig viktig at kvinnekampen tar vare på minoritetskvinner, inkludert transkvinner, sexarbeidere og kvinner med minoritetsbakgrunn. Kvinnekampen har vært alt for opptatt av hvite, rike kvinner. Det er på tide at man tar innover seg at finnes mange andre typer kvinner i samfunnet vårt som fortsatt trenger kvinnekampen. Solidaritet er et nøkkelord.

– Er du skuffet over at parolen «Transrettigheter er menneskerettigheter» ikke ble vedtatt som en av hovedparolene?

– Ja, jeg er skuffet. Men jeg tror det bunner ut i mangel på kunnskap og at folk er litt redd for å tråkke feil. Som transmann hadde Luca Dalen Espseth stemmerett på parolemøtet, fordi han fortsatt har et personnummer som sier at han er kvinne. Han forteller også om transkvinner som ikke turte å gå på møtet.– Vi var noen transmenn som møtte opp fordi vi ville gjøre et statement av det. Ikke for å kuppe møtet eller for å disse kvinnekampen, men fordi ingen av transkvinnene vi kjenner har turt å møte selv. De orker ikke å møte opp for så å bli ekskludert som kvinner, fordi de ikke har riktig personnummer. De opplever det som en sår situasjon å være i. Derfor dro vi dit i solidaritet med våre venner som er transkvinner - og for å påpeke det absurde i at de faktisk gir menn, altså transmenn, stemmerett, men ikke transkvinner, som jo er kvinner. Dalen Espseth kan ikke forstå at det skal være så komplisert.– Det er løsningen de har valgt, altså å ta utgangspunkt i hvilket personnummer man har, som er komplisert. Hvis man kun skal gi kvinner stemmerett så bør de inkludere alle som identifiserer seg som kvinne.

– Henger kvinnekampen etter når det gjelder transperspektiv?

– Ja, det mener jeg. Jeg forstår at historie og tradisjon er viktig i kvinnekampen, og kanskje spesielt i år hvor man markerer Stemmerettsjubileet. Men nettopp fordi det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett her i Norge, så burde man gi alle kvinner stemmerett når det gjelder paroler i 8. marstoget.

– Frykter du reaksjoner på transseksjonen i 8. marstoget?

– Nei. Jeg opplever det ikke slik at noen er fryktelig i mot at trans er en del av 8.mars. Det er snarer slik at noen synes det er litt skummelt og vanskelig å forholde seg til.

– Kvinnekampen er på gli

Mona Nesje sitter i arbeidsutvalget i 8. marskomiteen og har vært en forkjemper for transperspektivet i forkant av 8.marsfeiringen.– Arbeidsutvalget i 8. marskomiteen består til en hver tid av folk som gidder å stille, alt fra enkeltpersoner til grupperinger. I årets arbeidsutvalg vil jeg påstå at alle har vært veldig forståelsesfulle overfor transperspektivet, men et flertall har da valgt andre saker som hovedparoler, sier Nesje til Blikk Nett. Hun mener likevel at kvinnebevegelsen har et gammeldags syn på kjønn.– Og jeg mener at trans er den gruppen som tydeligst viser oss absurditeten i det vi kaller patriarkalske strukturer. Det er få grupper som vekker så mye fobi i det norske samfunnet som nettopp transpersoner og jenter i hijab. Disse to gruppene provoserer grunnerven i hva vi tror er det normale.

– Møter ikke kvinnekampen seg selv i døra ved å nekte transkvinner stemmerett?

– Personlig så mener jeg det. Men kvinnekampen i Norge er på gli, og jeg mener det var en endring i holdninger til trans på årets parolemøte. Jeg skjønner veldig godt utålmodigheten til Skeiv Ungdom og queermiljøet, og jeg deler den. Men samtidig er det viktig å huske på at det ikke er mange år siden det ville vært veldig vanskelig for en transperson å i det hele tatt delta på et slikt parolemøte, sier Nesje til Blikk Nett. Hun oppfordrer flere til å engasjere seg i 8. marsmarkeringer og ikke minst i planleggingen.– Jeg har selv stått på sidelinjen i fryktelig mange år, men har likevel gått i tog, og jeg har alltid funnet en parole å gå under. Tingen er å stå på, engasjere seg, informere, opplyse og å sørge for en dialog mellom ulike miljøer. Det er også viktig å huske på at selv om man blir nedstemt på en hovedparole betyr ikke at man er uønsket, avslutter Mona Nesje. 8. mars i Oslo markeres med tog fra Youngstorget fredag 8. mars kl 18. Skeiv Ungdom har egen seksjon i toget med parolene «Transrettigheter er menneskerettigheter og «Stopp tvangskastreringen av transpersoner nå».