Vår mann, Morrissey

Publisert

Alle som har tilbrakt tid i fosterstilling på hybelen, med The Smiths og Morrissey på stereoen, vet hvor mye skjønnhet du kan finne i tragedien som er ditt eget liv. Hva er det med Morrissey som gjør at vi føler at han, ikke bare snakker til oss, men på vegne av oss. Myter lages av alt det vi ikke vet. Morrissey er derfor blitt et myteomspunnet ikon homoer trykker til brystet. Men, er han eller er han ikke? «No, it’s not like any other love / This one is different - because it’s us.» (Hand In Glove, 1983) Som frontfigur i bandet The Smiths tok Morrissey ensomme hybelkaniner verden over med storm med debutsingelen «Hand In Glove» i 1983. Iført blomstrete damebluse og med baklomma full av gladioler, sang Morrissey om ensomhet, lengsel og tragedier. The Smiths laget magisk popmusikk med ekte arbeiderklasseglød og ordsmeden Morrissey ble helten og ikonet som, bokstavelig talt, formet en generasjon med miserable romantikere. Leker med homoerotikk «Last night I dreamt / That somebody loved me / No hope, no harm / Just another false alarm» (Last Night I Dreamt That Somebody Loved Me, 1987) I 1987 raknet The Smiths og Morrissey gikk solo. Med platen «Viva Hate» kom en rekke låter som befestet Morrisseys helgenstatus. Hans nærmest fetisjistiske, fascinasjon for røffe gutter, skinheads, boksere og gangstere har gitt næring til spekulasjonene om sangerens legning. I dokumentaren «The importance of being Morrissey» (2003) tilbakeviser sangeren enhver påstand om at han leker med homoerotikk. «Jeg vet ikke hva homoerotikk er for noe. Finnes det for eksempel noe som heter heteroerotikk?», spør han. «All of the rumours keeping me grounded / I never said that they were completely unfounded …» (Speedway, 1994) Det er akkurat tvetydigheten som gjør Morrissey til en person det er lett å forgude og homoer er flinke til å lese mellom linjene. Vi finner gjerne det vi leter etter. Ikke nødvendigvis sannheten, men akkurat nok til å tro at det finnes et bånd mellom lytteren og fortelleren. Morrissey, en helgen? Mark Simpson, forfatteren av boken «Saint Morrissey», har fulgt Morrisseys karriere fra starten med The Smiths. Simpson holder opp Morrissey som symbol på en annen måte å være mann på; sensitiv, litterær, artikulert og aseksuell. Langt fra arketypene homo/hetero. Når Morrissey hyllet sølibatet, ble det oppfattet som perverst og unaturlig. Noe som paradoksalt førte til at Morrissey ble sett på som sexy og spennende. En annen av Simpsons påstander er at sangen «Shoplifters Of The World Unite» handler om den engelske antihomoloven Clause 28, og at tittelen egentlig skulle leses som «shirtlifters». «He said he wants to befriend me / Which means / He can’t possibly know me» (How Could Anybody Possibly Know How I Feel, 2004) På en konsert med Morrissey må nok likevel Mark Simpson og alle andre homoer slåss for å komme nær idolet. Lengst foran scenen finnes et kokende hav med tøffe heterogutter som klatrer over hverandre for å komme opp på scenen og omfavne Morrissey. «Morrissey finner og trykker på homoknappen i enhver heteromann», hevder forfatteren Will Self i dokumentaren «The importance of being Morrissey» Endelig var han tilbake «And I’m, Not sorry for / For the things I’ve said / There’s a wild man in my head / There’s a wild man In my head» (I’m Not Sorry, 2004) At Morrissey har trykket på de riktige knappene, er hevet over enhver tvil når det gjelder den siste platen, «You Are The Quarry». Syv år har det tatt og noen av oss hadde gitt opp håpet. Ikke slik å forstå at vi glemte mannen, langt i fra. Morrissey tok steget inn i mytene og i et landskap befolket av Marc Bolan, Ziggy Stardust, Jobriat og alle de andre som snakket til oss på et språk som bare vi forsto. Det hørtes unektelig skummelt ut at alle ville ha en bit av helten vår sist sommer. Men, det gikk bra og Morrissey kan se tilbake på en triumferende konsertferd som etterlot seg et publikum som skriker etter mer. Sommeren 2004 sørget vi for å ha gladioler og liljer i baklomma. Store og luftige bluser, slitte Levis 501 og nerdebriller ble hentet ut av skapet igjen. Det er fortsatt popmusikk, folkens, med alt det innebærer. «I would go out tonight / But I haven’t got a stitch to wear / This man said / It’s gruesome / That someone so handsome should care» (This Charming Man, 1983) Morrissey er for tiden aktuell med en ny spesialutgave av «You Are The Quarry» som inkluderer en bonusdic full av ekstramateriale. I tillegg har han nylig gitt ut en DVD med konsertopptak av legendariske The New York Dolls og på toppen av kransekaken stråler Nancy Sinatra som har fått nytt liv med hjelp fra Morrisseys plateselskap.

Powered by Labrador CMS