Vant Tarjei Vesaas' debutantpris

«Det fremstår som vesentlig når et skjønnlitterært verk tar opp i seg dette språket, ikke bare for å verne, men for å skape levende kultur», skriver juryen, det litterære rådet i Den Norske Forfatterforening.

Kvener er folk av kvensk/finsk ætt i Nord-Norge. Opprinnelig er kvener et gammelt folkenavn som er kjent allerede på slutten av 800-tallet. Kvener er offisielt anerkjent som nasjonal minoritet i henhold til Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter.

M. Seppola Simonsen fra Senja er 23 år og studerer i Oslo, og vil helst ikke si hvilke pronomener hen bruker. Må pronomen brukes, må det bli «hen», ifølge et intervju med Aftenposten. Hvilket navn som skjuler seg bak M, vil prisvinneren heller ikke avsløre.

«Det er på en måte for å gjøre det litt mer anonymt. Det er derfor jeg også unngår å bruke pronomen. For ikke å sentrere den delen av meg», sier hen til Aftenposten.

Seppola Simonsen identifiserer seg ikke bare som kven, men også som skeiv. Eller «kumma», det kvenske ordet for skeiv.

«Skeiv er et fint begrep. Det kan romme veldig mye, folk med forskjellige identiteter.»

Seppola Simonsen ønsker ikke å være mer spesifikk hva gjelder egen seksualitet og kjønnsidentitet. Det er fordi hen for øyeblikket ønsker å vie mest kunstnerisk oppmerksomhet til det kvenske.

Men hen ønsker også å få folk til å tenke over hvorfor de føler behov for å plassere folk i en kjønnsbås.

«Det er noe jeg har veldig lyst til å skrive om i fremtiden», sier Seppola Simonsen til Aftenposten.

Diktsamlingen «Hjerteskog // Syđänmettä» er utgitt av Flamme Forlag som som beskriver den som «en slags undersøkelse eller innsirkling av kvensk identitet og språkløshet i vår tids Norge. Diktene leter i slekt og slekters gang, i natur og dyreliv, i drømmer og syner, i kropp og hjerte, de halser etter ekko fra forlatte liv og bruddstykker av et glemt språk, på jakt etter det vi er i alt det som en gang var.»