Verdensmesteren

Hilde-Katrine Engeli gikk helt til topps under i parallellslalåm i VM i La Molina lørdag 22. januar. I La Molina i helgen kjørte Hilde-Katrine Engeli bedre enn noen gang, og gikk til topps i VM, og en 28. plass på verdensrankingen. Engeli slo OL-mester Nicolien Sauerbreij i begge runs i finalen. Med seieren følger også premiepenger, hele 20.000 kroner, og Engeli vet allerede hva hun skal bruke pengene til.– Verdenscupen fortsetter nå i Canada og Sør-Korea. Jeg hadde ikke tenkt å kjøre der, men nå ser det ut som om jeg har råd til å reise dit, i hvert fall til Canada, sier Engeli til NRK. Hilde-Katrine Engeli startet karrieren på brettet bare fem år gammel hjemme på Dombås.– Grunnen til at jeg ville begynne å kjøre snowboard var at storesøstrene mine holdt på. Jeg ville ikke være noe dårligere enn dem, så etter hvert fikk jeg spent på meg brettet også. Etter at jeg begynte å kjøre bare ballet det på seg, og jeg elsket det bare mer og mer, sier Engeli, men forteller samtidig at sporten ikke er spesielt lukurativ. – Til dags dato lever jeg ikke av å kjøre snowboard. Om sommeren jobber jeg mange timer både natt og dag for å kunne kjøre. Jeg har gode sponsorer i ryggen når det gjelder utstyr og sånt, men ingen som sponser meg rent økonomisk. Med et stort reisebudsjett kan det bli vanskelig å få endene til å møtes.– Men jeg elsker å kjøre snowboard så da jobber jeg gjerne litt ekstra hardt om sommeren for å få det til. Men jeg håper selvfølgelig at jeg kan leve av snowboard en gang i fremtiden. At hun er åpen lesbe gjør selvsagt Engeli til noe mer enn bare en utøver. Et åpent talent som fortjener oppmerksomhet. Men kjenner hun til andre pudderlesber her til lands? – Ja, det gjør jeg. Det varierer litt hvor ute av skapet og åpne de er, men lesber finnes i snowboardverden også, sier Engeli og forteller at livet som åpen lesbe ikke har bydd på problemer eller homofobi. – Nei, det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke har opplevd. Og det er jeg veldig glad for. Homofobi har jeg generelt sett merket veldig lite til. Som aktiv utøver blir det mye reising.– Det kommer som regel litt an på økonomi og lignende, men jeg ligger vel på rundt 170-220 reisedager i året. Det varierer veldig fra sesong til sesong på grunn av økonomien, sier hun. Snowboardere har sine stereotyper å slite med som alle oss andre. Bildet mange har av utøverne er som pudderboms som drar verden rundt og bare lever for neste bakke.– Haha ... den var fin. Jeg reiser verden rundt for å kjøre snowboard, og jeg lever for snowboard. Så, på sett og vis passer jeg kanskje litt inn i den stereotypen.Foto: Getty Images