Etter at Skeiv Ungdom vedtok å si nei til at den internasjonale organisasjonen vi er medlem av, IGLYO, skulle holde sin generalforsamling i Tel Aviv, fikk vi mye positiv respons. Vi fikk også noe kritikk. Kritikken jeg vil svare på her går på at Skeiv Ungdom ikke skal engasjere seg internasjonalt, men må fokusere på unge norske skeive.

Mitt svar handler om solidaritet. I hele Norge og hele verden

Skeiv Ungdom jobber for unge norske lesbiske, homofile, bifile, skeive, spørrende, trans- og intersexpersoner. Eksempelvis satser vi på skolen og jobber med holdninger gjennom informasjonsopplegget RESTART. Skeiv Ungdom står også bak Ungdomstelefonen og den rusfrie sommerleiren Jafnadhr. Alt dette er tiltak for unge norske skeive. Hvis du lurer på hva mer Skeiv Ungdom jobber med kan du lese om dette på nettsidene våre. Hvis det er noe du savner oppfordrer jeg deg på det sterkeste til å ta kontakt og fortelle oss hva vi kan gjøre mer av eller hva vi kan gjøre annerledes. Ingen skal tvile på at vi bryr oss og engasjerer oss for unge norske skeive.

Like fullt, vi kan også bry oss og engasjere oss for unge skeive utenfor våre landegrenser. Det ene ekskluderer ikke det andre. Det er mennesker som er svært aktive i lokale, regionale og nasjonale saker som også er med i det internasjonale utvalget til Skeiv Ungdom. Vi engasjerer oss både nasjonalt og internasjonalt fordi vi tror at ikke bare Norge, men hele verden kan bli et bedre sted for mennesker uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Vi innskrenker ikke drømmene våre. Det betyr ikke at vi er naive, men at vi våger å være optimistiske.

Det koster oss ingenting
Hver eneste dag utkjempes det kamper verden over for retten til å definere seg selv og leve ut sin kjærlighet og seksualitet. Et illustrerende eksempel er de ugandiske aktivistene som besøkte Oslo under Skeive Dager i sommer. De har blitt sveket av sine egne, mistet jobb, hjem og familie, men fortsetter kampen. De blir trakassert og diskriminert, men de kan gå med hevet hode vel vitende om at de tar sine egne valg til tross for rådende forestillinger om homofili i sitt hjemland. Vi kan ikke gi dem jobben, hjemmet eller familien tilbake, men vi kan se dem og si høyt og tydelig at vi støtter dem. Det er ikke nok, men det er noe og det koster oss ingenting.

Selv sa de ugandiske aktivistene under besøket i Oslo: «Det er viktig for oss at den støtten fortsetter. At vi vet at noen bryr seg og ser oss.» Når de ugandiske aktivistene sier det er viktig, da er det viktig. Det styrker meg i troen på at solidariteten må fortsette og at jeg gjør rett i å bry meg og engasjere meg for skeive verden over.
Solidaritet går ikke bare en vei
For tiden har Skeiv Ungdom og Gay and Lesbian Coalition of Kenya (GALCK) en utveksling hvor to norske og to kenyanske aktivister sammen skal jobbe seg gjennom temaet «Spiritualitet og Seksualitet». De fire aktivistene er fire måneder her i Norge og fire måneder i Kenya. Deltagerne kan dra veksler på hverandre, benytte hverandres erfaringer og personlige egenskaper og slik engasjere seg i situasjonen til unge skeive både i Norge og Kenya.

Når vi engasjerer oss for og med andre vil andre engasjere seg for og med oss.

I andre land er det andre premisser som ligger til grunn for rettighetsarbeidet og det har vært behov for andre strategier enn de vi har brukt i Norge. Andre strategier har gitt andre resultater. Nepal var blant annet det første landet som besluttet at transpersoner hadde rett til å definere seg selv som «det tredje kjønn». Nå kan vi se, lytte og lære og slik styrke arbeidet her i Norge.

Vi må ta høyde for at vi er en liten verden
Rettighetsarbeidet i Norge kan ikke ses isolert fra det som skjer i resten av verden. Den nasjonale homobevegelsen er del av en større og internasjonal historisk prosess. Sammen med mennesker verden over kan vi engasjere oss for at verden kan bli et bedre sted for alle, uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Sammen med resten av verden kan vi bry oss.

Maria Christophersen, leder av Internasjonalt utvalg, Skeiv Ungdom.