– Vi må ikke slutte å kjempe

Publisert

Etter å ha vært utsatt for vold og overgrep måtte Victor Mukasa flytte fra Uganda. Nå frykter han at det omstridte anti-homo-lovforslaget vil få gjennomslag og knuse drømmen om å en gang flytte hjem. Som åpen transperson i Uganda har livet vært alt annet enn lett for Viktor Mukasa. I 2006 flyttet han til Cape Town i Sør-Afrika for å seg en pause fra alle urolighetene i hjemlandet. – Det var smertefullt å måtte reise fra Uganda. Uansett hvor forferdelige forholdene er der, så er det fortsatt hjemlandet mitt. Noen ganger føles det som jeg svikter de andre som er igjen der, men jeg kjemper fortsatt selv om jeg ikke er der, forteller Victor Mukasa til Blikk Nett. Saksøkte regjeringenVictor jobber nå er leder for Seksuelle minoriteter Uganda (SMUG) og var blant annet med på å starte opp «Freedom and Roam Uganda», den første lesbiske organisasjonen i landet. At han aldri la skjul på sin egen legning og jobbet aktivt for lhbt-personers rettigheter, gikk ikke ubemerket hen. Etter at agenter, på oppdrag fra regjeringen, invaderte huset hans gjentatte ganger, bestemte han seg til slutt for å saksøke regjeringen. Det førte til at det ble veldig vanskelig for Victor å bevege seg i hjemlandet uten å oppleve frykt.– Jeg ble behandlet som en kriminell uten at jeg gjorde noen ting. Jeg kunne bare bevege meg i spesifikke gater og måtte til tider bare holde meg innendørs. Jeg ble redd og utrygg og måtte bare flytte for å komme meg unna. Jeg må ta mine forhåndsregler og snike meg rundt når jeg er på besøk i Uganda nå. Det er skummelt når jeg ikke vet hva som venter. I Sør-Afrika er forholdene for lhbt-personer helt annerledes. Homofili er ikke forbudt og som det eneste landet i Afrika, har Sør-Afrika likestilt ekteskap mellom par av samme kjønn. For Victor betyr det at han slipper å leve i konstant frykt. Nytt lovforslagUgandas regjering har lenge ytret et ønske om å styrke anti-homolovgivningen i landet. Fra før av er homofili straffbart og kan gi livstid i fengsel. Loven, som bare gjelder menn, innebærer imidlertid at man er nødt til å bli tatt på fersken i å utføre homoseksuelle handlinger.– Livet for lhbt-personer i Uganda har alltid vært vanskelig og homofili er forbudt, men hittil har få personer blitt dømt etter anti-homoloven ettersom det er vanskelig å ta noen på fersken. Likevel er det den loven som kriminaliserer homofili og den står sterkt i samfunnet. Det foreliggende lovforslaget, som er i strid med Ugandas konstitusjon i tillegg til internasjonale menneskerettigheter, vil i praksis bety at informasjonsarbeid og rettighetsarbeid innenfor lhbt-området vil kunne medføre flere års fengselsstraff. I lovforslaget ble det også lagt inn dødsstraff eller livstidsfengsel for homoseksuelle handlinger.– Lovforslaget kriminaliserer ikke bare homofile, men alle som har kjennskap til homofile. Familier vil bli splittet. Leger, psykologer og prester vil levere oss til politiet eller bli arrestert selv. Selv nå blir lhbt-personer mishandlet og torturert, stengt ute fra barer og offentlige steder og hindret i å uttrykke seg. Tenk hvordan det vil bli hvis det nye lovforslaget blir vedtatt. For mange vil dette være en dødsdom. – Tror du det nye lovforslaget vil gå gjennom?– Det er vanskelig å si, men jeg tror deler av den vil gå gjennom. De som støtter opp om dette forslaget er splittet i synet på dødsdom og krav til innrapportering, men uansett hva loven vil inneholde, vil den være veldig problematisk, sier Victor som allerede har innsett at drømmen om å en gang kunne flytte hjem er nær ved å bli knust. – Drømmen min er å flytte tilbake og etablere meg der. Jeg elsker dyr og har lyst å få min egen gård. Om lovforslaget blir vedtatt vil drømmen garantert bli knust. Hvor i all verden skal jeg kunne bosette meg og få et liv i Uganda? Overgrep fra kirkenAllerede som 11-åring følte Victor seg tiltrukket av jenter og som tenåring identifiserte han seg som lesbisk. Ikke før i 2005 ble han presentert for transbegrepet.– Lesbisk var den eneste identiteten jeg kjente til før jeg begynte å identifisere meg som transperson. Jeg har alltid uttrykt meg som en mann, men det var ikke før jeg flyttet til Sør-Afrika og møtte andre som meg, at jeg kunne identifisere meg som transperson. Victor forteller om et vanskelig liv der hans åpenhet førte til mange mislykkede og smertefulle forsøk på å bli helbredet. Han kommer fra en strengt katolsk familie, og da Victor fortalte om sin tiltrekning til jenter sa hun at de måtte be til gud om helbredelse. Faren døde uten å vite noe, mens moren ba hver dag så lenge hun levde.– Etter hennes død fortsatte jeg å be om helbredelse og tilgivelse for det livet jeg hadde levd. Jeg oppsøkte flere kirker for å få hjelp og ble ofte møtt med misbruk og vold fra prester. Jeg ble strippet naken foran flere hundre mennesker. Klærne mine og beltet som jeg brukte for å binde brystene, ble kastet på et bål. Deretter la mange mennesker hendene på meg, deriblant flere gutter som holdt hendene sine på kjønnsorganene mine. Jeg gråt og kjempet imot, men de trodde bare det var den mannlige demonen i meg som gjorde motstand. Må fortsette å kjempeEtter å ha brukt mye tid for seg selv på å finne svar, fikk han en indre ro og bekreftelse på at han ikke trengte helbredelse – gud elsket han uansett. Han fant krefter og begynte å jobbe aktivt med lhbt-spørsmål.– Jeg har lidd så mye fordi jeg har vært lesbisk og transperson. Jeg har blitt banket, har måttet bo på gata og har vært fattig. Og jeg har sett andre oppleve det samme. Det har inspirert meg til å bli en aktivist. Det er alt jeg kan gjøre – kjempe for meg selv og andre og forsøke å endre verden. Å rusle rundt i Oslos gater å se homofile par vise sin kjærlighet offentlig uten at det vekker noen reaksjoner, er ganske surrealistisk når man har erfart det tunge livet som homofil i Uganda.– Når jeg kommer til vestlige land som Norge, føler jeg at jeg er i en drøm. Hjemme venter en helt annen virkelighet, men det er godt å få føle frihet. Selv om det bare er for en liten stund, sier Victor som allerede har fått et innblikk i den norske homohistorien. – Å se at dere har det slik i Norge gir håp. Dere har kjempet deres kamp og blitt belønnet med alle disse rettighetene. Vi må gjerne gå i prideparader og feire den friheten land som Norge har, men vi må ikke glemme at andre fortsatt blir mishandlet og straffet for sin legning. Vi er ikke fri før alle opplever frihet. Håp for UgandaSelv om livet for lhbt-personer i Uganda ser mørkt ut, klarer Victor likevel å se et håp for hjemlandet sitt.– Jeg vet at det ser mørkt ut nå og det blir mye tøffere hvis det nye lovforslaget går gjennom, men det vil fortsatt være folk som vil kjempe. Ingen har sagt at det ville bli lett. Vår kamp er ikke annerledes enn kvinnekampen eller kampen for svartes rettigheter. Kvinner og svarte har blitt sett ned på, slik homofile blir nå. Nå er det kvinner som sitter i regjeringer og vi har til og med en svart president. Drømmen min, som en gang vil bli sann selv om ikke alle av oss får oppleve det, er at homofili vil være like vanlig som det å være kvinne eller svart. Som alle kamper er det tider som er tøffere enn andre, men en gang vil homofile oppleve frihet i Uganda. Victor Mukasa er en av foredragsholderne på konferansen «Kvinnerettigheter og homotoleranse: Norges nye eksportvare?» som arrangeres 9.mars. Det er fortsatt 20 ledige plasser på konferansen. Påmelding kan gjøres via mail til [email protected]