– Følelsen av å være en minoritet er på mange måter det som binder det skeive miljøet sammen. Vår historie handler om en minoritet som sa ifra, og en majoritet som etterhvert hørte etter, skriver Skeiv Verden og FRI i denne kronikken. Dragartister, som andre artister, møter ofte kritikk - det kan være noen ikke synes tonene klang godt, eller at dansinga ikke sto til mål. Men dragartister er jo ikke bare som andre artister. Drag har hatt en viktig rolle for vår felles skeive identitet. Dragartister har kommentert våre største politiske seire, og samlet oss når kriser har rammet oss hardt. Nettopp fordi drag er en viktig del av vår skeive kultur har også drag et ansvar. Derfor må vi kunne snakke om hvorfor det er viktig at folk sier ifra, og hvorfor det er viktig at folk trekker pusten og lytter!
Definisjonsmakt
Følelsen av å være en minoritet er på mange måter det som binder det skeive miljøet sammen. En ubehagelig følelse av å ikke bli sett, antakelser som ikke stemmer, og erfaringer som ikke er representert i det vi møter rundt oss. Vi kjenner alle til følelsen av å sitte rundt bordet på familiemiddager å merke at spørsmålene, sjargongen og forventningene ikke helt treffer. Eller å sitte i undervisninga på skolen og kjenne at læreren snakker om oss, og ikke til oss. Derfor finner vi sammen med andre som vi føler fellesskap med gjennom bøker, filmer, show eller i en krok på London pub. Et sted der vi ikke lengre er “de andre”, men en del av et fellesskap. Men også i dette fellesskapet finnes det noen som styrer sjargongen og reglene mer enn andre. Noen av oss tilhører den majoriteten som har mer definisjonsmakt. Definisjonsmakt over hva som er innafor og hva som er uttafor. Vi ønsker å skape et miljø hvor alle finner det fellesskapet vi søker etter hos hverandre. Da er vi nødt til å snakke sammen. I et miljø som skal romme mange må de som setter standarden være mer lydhør ovenfor de som ikke opplever at den rommer dem.
Vi må snakke om rasisme, transfobi og bifobi
Vi kan ikke forvente at alle synes at det samme er morsomt. Vi forventer ikke at alle skal være enige heller. Men vi er nødt til å kunne snakke om det som gjør at noen av oss aldri finner det felleskapet og den plassen vi trenger. Da må vi snakke om rasisme, transfobi og bifobi. Vi må snakke om hva det vil si å tilrettelegge for funksjonsnedsettelser på våre arrangementer. Vi må kunne ta imot kritikk når den kommer og være åpne for en samtale om hvordan vi kan bli bedre. For hvordan kan en vite noe om andres opplevelser uten at de sier ifra? Og hvordan kan vi bli bedre hvis vi bare avfeier opplevelsene som uviktige fordi de ikke rammer oss?
De færreste ønsker å såre
Når noen sier ifra om at noe oppleves stigmatiserende eller nedsettende, så får vi mulighet til å bevisstgjøres og med det vurdere om vi har lyst til å endre vår praksis. De færreste av oss ønsker å såre, ekskludere eller bidra til stigmatisering. Det kan likevel være vanskelig å vite hvor grensene går. Ved å skape samtale og bevissthet rundt hvordan man tilsikta eller utilsikta er med å videreføre uheldige praksiser eller stereotyper - være seg på en scene, på jobben, i sosiale sammenhenger, eller i organisasjonslivet - kan vi hjelpe hverandre å finne ut hvor grensen går. Her har de fleste av oss noe å hente. Og da beveger vi oss igjen tilbake til drag, vår elskede kunstform som de siste årene har fått gjennomgå kritikk i Norge og i utlandet, både for ordbruk, humor og støtende innhold.
Løfte stemmene som ikke blir hørt
Når vi ønsker å feire mangfold og inkludering gjennom humor kan det gå galt. Vi stiller ikke som en korreks eller hevder vi har definisjonsmakta på hva som er morsomt, eller på humor. Men som organisasjoner og som representanter for et skeivt miljø anser vi ikke diskusjonen ferdig. Vi vil fortsette å jobbe for at definisjonsmakta ikke bare skal ligge hos noen av oss, og vi vil løfte frem de av oss som sier ifra. Vi vil løfte de stemmene som ikke like lett blir hørt, eller like lett slipper til. Vi vil løfte fram diskusjonen og et godt debattmiljø for å fortsatt utvikle oss. Det gjelder både innenfor det skeive miljøet og i samfunnet ellers. Den skeive bevegelsen sin historie handler om en minoritet som sa ifra, og en majoritet som etterhvert hørte etter. Den historien ønsker vi å lære av.
Lisa Weldahanna, leder, Skeiv Verden VestMarkus Brun Hustad, politisk nestleder, FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold Les også:
Stereotyp drag provoserer– Dragmiljøet er stigmatisert og sårbart
