–Vi må rette blikket innover

Psykologistudent Eirik Hørthe mener at Harald Lassens innlegg «Jeg er skeiv homofob» ikke er uviktig. «Jeg er skeiv homofob» skriver Harald Lassen i Dagbladet noen dager etter avslutningen av Oslo Pride. Harald tilstår at han vrir seg i stolen når han hører Oslo Fagottkor og vil brenne sitte-møblementet til Adam og Tore fra NRK-serien «Sofa». Reaksjonene har ikke latt vente på seg, verken på trykk eller i kommentarfeltene. Øyvin Tobias Foss Langeland inviterer Harald til spikersuppa for å oppleve mangfoldet, mens komiker Adam Schjølberg avfeier innlegget som sytete og uviktig.Innlegget ditt blir kanskje litt sytete Harald... Retorikken din er krass og du har sikkert godt av en tur i Spikersuppa, det har vi alle! Jeg er derimot sterkt uenig i at stemmen din er uviktig, og den skal ikke hysjes ned! Jeg tror innlegget ditt skraper overflaten på et isfjell av skeive mennesker som føler seg fremmedgjort og utestengt i møte med skeiv kultur og politikk. Jeg vil derfor gi deg honnør for å heve stemmen!Det er lett å glemme hvor ambisiøst det skeive prosjektet egentlig er. Vi er ufattelig mangfoldige. Legning og kjønnsidentitet går på tvers av nasjonalitet, yrke, kjønn og religion - for å nevne noen. Vi er muslimer og taoister, nordmenn og afghanere, tømrere og popstjerner. Mangfoldet er enormt! Fargespekteret er vakkert, men også utfordrende. Et stort mangfold betyr også stor variasjon i mening, identitet og livsførsel. Vi må jobbe enda hardere for å integrere dette mangfoldet inn i den skeive kulturen – også de kulturelle uttrykk som ikke enda er godt etablert/inkludert.De sterke reaksjonene på innlegget til Harald vitner om en skeiv familie som er splittet: Skeive gudsfornektere skuler bort på kristne som igjen blir sjokkert over såkalte ”skruller”. ”Skrullene” ser stygt på de skeive, heteronormative gutteguttene som stirrer foraktfult tilbake. Alle sitter vi på høye hester og vet at noen skeive er mer likeverdige enn andre.Jeg tror det er betimelig at det skeive miljøet retter blikket innover, for vi har glemt å høvle bjelken i vårt eget øye. Å hylle mangfoldet betyr også å rydde plass til mennesker som tenker annerledes og har holdninger som tidvis er utfordrende å akseptere. Vi må jobbe mot større aksept innad i egne rekker, slik at vi i kan knytte hele regnbuen sammen til en stor, vakker fargesirkel – i dag er avstanden for stor mellom rødt og fiolett. Eirik Hørthe