Uniformert politi og politi i sivil er tilstede både utenfor og inne på Litteraturhuset når Amal Aden lanserer boka «Om håpet glipper, er alt tapt». Det er en situasjon Amal Aden må leve med når hun trer ut i offentligheten for å snakke om det som er viktig for henne, nemlig friheten til å elske og friheten til å leve. Men hvor fri føler Amal Aden seg?– Jeg føler meg ikke så veldig fri. Men det er viktig for meg å erklære at jeg har funnet kjærligheten og at jeg i dag lever et godt liv. Likevel lever jeg ikke så fritt som jeg ønsker å gjøre i et fritt land. Jeg må ha beskyttelse når jeg opptrer i slike sammenhenger som her i dag på Litteraturhuset. Amal Aden er født i Somalia i 1983. I 1996 kom hun til Norge etter å ha vært gatebarn i Somalia i flere år. Også starten i Norge ble tøff – møte med en annen kultur, barnevern og andre offentlige instanser som ikke klarte å hjelpe henne. Hun endte i rusmiljøet på Grønland og levde i perioder på gata i Oslo.De siste årene har hun jobbet som forfatter og foredragsholder og holder foredrag om likestilling, integrering, mestring og det flerkulturelle Norge. Tidligere har hun gitt ut bøkene «Se oss. Bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne» (2008), «ABC i integrering - 111 gode råd om hvordan alle kan bli fullverdige borgere i det norske samfunnet» (2009), «Min drøm om frihet» (2009) og «Det skal merkes at de gråter - Om likestilling blant somaliere i Norge» (2011), alle utgitt på Aschehoug forlag. Hennes femte bok, «Om håpet glipper, er alt tapt», ble lansert i dag.– Denne boka er den viktigste jeg har skrevet, sier Amal Aden til Blikk Nett.– På samme tid er det den boka som kommer til å gi meg mest utfordringer, fordi homofili er et så utrolig vanskelig tema - og et tema mange ikke vil ta tak i. Boka «Om håpet glipper, er alt tapt» er en situasjonsrapport om hvordan det er å være homofil med minoritetsbakgrunn i Norge i dag - og Amal Adens egen historie. Historiene forteller om voldsomme krav, fra familie og miljø og Aden forteller om skjulte liv og mennesker som kjemper for ikke å gå til grunne.
– Hva skal til for at de som lever skjulte liv, under hardt press, ikke skal knekke sammen?
– Det de trenger er at vi synliggjør temaet. Skolen har en stor oppgave her. Skoler i Oslo tør i stor grad ikke å ta tak i homofili som tema. Jeg har til og med møtt lesbiske lærere som ikke tør å være åpen på skolen de jobber fordi de frykter reaksjoner og hets. Jeg har også møtt rektorer som ikke vil ta opp homofili. De kan snakke generelt om likestilling, men ikke homofili, fordi det er så betent. Jeg mener de da er med på å skape fordommer. Det må være et krav at de er med å kjemper for menneskerettigheter, også for homofile. De kan jo uten å vite det ha en homofil elev i klassen. Jeg mener også at Oslo kommune må ta et oppgjør med æreskultur. Men det sliter de med.
– Men hvorfor ikke bare bryte med familien hvis de ikke aksepterer at man er homofil?
– I en æreskultur er det ikke bare så enkelt. Vokser man opp i en æreskultur blir man ikke oppdratt til å være selvstendig, og alt du gjør vil ha en effekt, ikke bare på de nærmeste, som mor og far - men hele familien, som søsken, tanter, onkler - til og med naboer. Det er en masse faenskap å ta hensyn til. Og selv om man velger å bryte med familien, så vil åpenheten få konsekvenser. Noen må gå foran, til tross for konsekvensene det kan medføre, mener Amal Aden.– Vi må jobbe for synliggjøring. Dess flere som står fram, jo mer synlig blir det. Den friheten homofile har i Norge i dag har ikke kommet av seg selv. Det er noen som har kjempet for rettighetene vi har i dag. Derfor vi må flere homofile innvandrere og flyktinger stå fram. Det kommer til å koste, men likevel er det verdt det.
– Hvem er dine allierte i denne kampen?
– Jeg har mange venner rundt meg, både homofile og heterofile. Det var når jeg så andre kjærlighet at jeg bestemte meg for at jeg selv ville ha den friheten til å elske. Jeg har et stort nettverk av mennesker som støtter meg - men mange av dem kan ikke vise støtten sin offentlig, fordi da risikerer de livet sitt.
– Du har selv blitt beskyldt for å gjøre livet vanskeligere for andre homofile, fordi du er så åpen. Hvordan føles det?
– Det noen som frykter at det vil bli en jakt på homofile muslimer, nettopp fordi jeg velger å gi ut en bok som dette. Men ja, jeg har mistet mange venner underveis. Jeg har også venner, eller tidligere venner, som mener at kampen mot fordommer og kampen for homofile muslimer aldri kan vinnes.
– Hva tror du?
– Vi skal vinne den kampen. Men da må flere støtte opp om oss som er i den kampen nå. Da tenker jeg for eksempel på Kaltham, som var Norges første offentlige homofile muslim. Både Kaltham og jeg lever i dag gode liv og vi har begge samboere - så det nytter. Vi blir også forbilder for neste generasjon. Og det er viktig å ha noen å se opp til.
