Vil blåse nytt liv i rød sløyfe

Publisert

Den røde sløyfen som markerer solidaritet med hiv-positive verden over var mindre synlig i årets EuroPride enn ved tidligere skeive festivaler. Aksept og HivNorge blåse nytt liv i symbolet. Helseutvalget er i tvil. Årets parade var som seg hør og bør full av regnbueflagg, mens den røde sløyfen ikke var å spore på jakkekragen til folk flest. Selv på Aksepts Hagekonsert, som er en solidaritetsmarkering, var sløyfen nesten usynlig. Verken artistene, konferansier eller ansvarlig for Hagekonserten, Svein Fuglestad, husket å feste sløyfen på og den var ikke å spore på scenedekoren.    – Det at sløyfen var mindre tilstede i år er ikke noe bevisst fra vår side, det er heller en forglemmelse eller ikke koordinert godt nok fra vår side. Det beklager vi, sier Svein Fuglestad.    Fuglestad har ingen god forklaring på hvorfor den røde sløyfen er blitt mindre synlig.    – Det er et flott og viktig symbol, som vi bør ta vare på. Jeg tror kanskje den rosa sløyfen for brystkreft og sløyfer i andre farger har gjort noe med bevisstheten til folk de senere årene. Alle går rundt med sløyfer, og den røde sløyfen er dermed blitt mindre eksklusiv. Den bør bli et livskraftig symbol, som står for fremtid og håp, sier Fuglestad.

Tredobling

Generalsekretær Anne Karin Kolstad i HivNorge mener den røde sløyfen var godt synlig under EuroPride. De frivillige i HivNorge, både hiv-positive og hiv-negative, gikk med sløyfen i paraden. I Pride Park solgte HivNorge 450 røde sløyfer og samlet dermed inn 13.000 kroner til hiv-saken.    – Vi solgte tre ganger så mange røde sløyfer som i fjor, og er godt fornøyd med det. Pengene fra salget går til HIV-fondet. Fondet har mange søkere som trenger hjelp, sier Kolstad.    Generalsekretæren begynte jobben i HivNorge i vår og hun vil gjerne satse videre på den røde sløyfen.     – Jo mer vi klarer å synliggjøre vårt arbeid, gjennom hele året, desto bedre er det, sier Kolstad.

Politisk korrekt

Helseutvalget for bedre homohelse bruker den røde sløyfen mest i forbindelse med Verdens Aids-dag 1. desember. Sløyfen inngår i diskusjonen om hvordan den internasjonale solidaritetsdagen skal arrangeres fremover. Leder for Helseutvalget Rolf M. Angeltvedt mener at den markante solidariteten finnes, slik som på Aksept Hagekonsert, men at den ikke nødvendigvis vises gjennom den røde sløyfen.     – Jeg tror den har mistet sin betydning i kjølvannet av at hiv er blitt mer normalisert de senere årene. I dag går kun ‘gamle travere’ med rød sløyfe. Den er liksom litt politisk korrekt, “nå viser vi solidaritet”. Det er ikke alle som vokser opp i dag, som skjønner hva den røde sløyfen betyr. Men kanskje vi bør revitalisere den? Samtidig er det vanskelig å mobilisere hiv-positive til selv å bruke den. Det blir jo rart hvis kun hiv-negative går med den røde sløyfen, sier Angeltvedt.    

Offerrolle

Prosjektleder Walter Hubert Heidkampf i Helseutvalget vil helst avvikle hiv-sløyfen slik den fremstår i dag. For Heidkampf betyr det røde symbolet offerolle, død og elendighet.    – Sløyfen er som en løkke rundt halsen. Den gir ingen kraft eller energi, men minner meg om de som døde av aids. Etter at den nye medisinen kom i 1998, har vi vært mer delaktige i samfunnet med kraft og energi. I dag står sløyfen for en svunnen tid, påpeker Heidkampf.     Den hiv-positive prosjektlederen mener det nåværende symbolet i Norge og Sverige bør avskaffes.– Men hva med den internasjonale solidariteten?– Ordet solidaritet er oppbrukt og gir meg ingen følelse. Vi bør først få innflytelse og kontroll på vår situasjon her hjemme før vi kan gå ut i verden og jobbe internasjonalt, sier Heidkampf og foreslår:    – Vend heller opp ned på sløyfen og gi den et par nye slogans.